Så mye som 50 000 småkveiter rømte tidlig denne uken fra et oppdrettsanlegg på Bømlo i Hordaland. Noe slikt har aldri tidligere skjedd i Norge.
Av: Endre Hopland
De 50 000 kveitene, som i snitt veier halvannen kilo hver, skal ha kommet seg ut av det lukkede anlegget til Tubilah AS på Bømlo gjennom en ødelagt rist. Oppfisking av rømlingene er i gang, men å få 50 000 kveiter til å gå i garn blir ingen enkel jobb. Fisken vil antagelig raskt spre seg i mye større grad enn det for eksempel rømt laks og regnbueørret gjerne gjør.
Les også: Nå skal alle kveiter over to meter settes tilbake igjen
– Det er første gang det har rømt kveite i et slikt omfang fra norske anlegg, og vi følger saken tett. Vi kommer også til å hente inn faglige råd, melder Fiskeridirektoratet.
For å få bedre oversikt over hvordan fisken sprer seg, ønsker direktoratet å få inn tips fra lokale fiskere. Den døgnåpne vaktsentralen med telefonnummer 03415 er stedet å kontakte dersom du befinner deg i området og plutselig begynner å hale på småkveite.
I utgangspunktet må kveitene være 80 centimeter eller større for å være lovlig fangst i Norge. All fisk som er under minstemålet skal alltid settes tilbake igjen. En kveite på 80 centimeter veier vanligvis i overkant av seks kilo littt avhengig av kondisjon. Det er med andre ord en god stund til de 50 000 rømlingene egentlig er fritt vilt.
Fiskeridirektoratet har ikke spesifisert hvilke regler som gjelder rundt fangst av fisk fra den aktuelle rømningen, men det ville være merkelig om ikke de samme reglene gjelder for rømt kveite som for rømt blankfisk. Om så er tilfellet er det kakk, lever og motta dusør fra det ansvarlige oppdrettsselskapet som gjelder.
Det er ingen statshemmelighet at kveitebestanden i Sør-Norge sliter tungt. Om påfyll av 50 000 ungkveiter på et lite geografisk område er det som skal til for å få futt i bestanden igjen finnes det garantert mange meninger om, men i all den tid en rømming i et slikt omfang aldri tidligere har skjedd i Norge, finnes det dessverre ikke noe fasitsvar.
Det vi likevel kan si med sikkerhet er at rømminger fra oppdrettsanlegg i seg selv aldri er positivt. Ikke i det hele tatt. Å innføre 50 000 toppredatorer i et lite, geografisk område gjør neppe underverker for den lokale fisken, heller. Kveitene spiser nemlig mye, og når fiskene er små er det naturlig nok de mindre byttedyrene og fiskene som ligger svett an.
Les også: Norske kveiteutfordringer – om maksmål, miljøgifter og kortsiktig tankegang
Hva effekten av denne rømmingen blir vet vi ikke, men at den kommer til å ha en eller annen form for innvirkning på kveitebestanden i Hordaland i fremtiden er nok sannsynlig. Det blir interessant å høre hva direktoratet kommer med av detaljer når de har bedre oversikt over situasjonen.