Etter to år med oppnådde forsøkskvoter ser det nå ut til at den norske størjekvoten for 2018 blir dobbelt så stor som årets 52 tonn.
Av: Endre Hopland
I 2016 tok fiskebåten Hillersøy hele den norske forsøkskvoten på snaue 40 tonn makrellstørje i ett eneste kast, en fangst som tragisk nok hovedsakelig endte som hermetikk i spanske butikkhyller. I år var den norske forsøkskvoten satt til 52 tonn, inkludert ti tonn såkalt uunngåelig bifangst, og fiskebåten Bluefin sikret effektivt 42 av disse tonnene. Konklusjonen er tydeligvis at her må det fiskes mer.
Les også: Hva kreves egentlig av utstyr og kunnskap for å fiske diger størje?
I november ble var det nemlig kommisjonsmøte i ICCAT, den internasjonale kommisjonen for forvaltning av makrellstørjen i Atlanterhavet, og her ble det bestemt at den generelle størjekvoten skal økes både neste år og frem mot 2020. For Norges del innebærer altså denne økningen en fordobling av årets kvote, fra 52 til 104 tonn, foran neste sesongs størjefiske.
Planen er også ytterligere økning i årene som kommer. Den norske 2019-kvoten er satt til 152 tonn, mens det i 2020 er meningen at inntil 200 tonn størje skal kunne fiskes i norske farvann.
Forskriften som nå er lagt fram er vel og merke midlertidig, og endelig forskrift for 2018-fisket kommer først tidlig på våren neste år. Den midlertidige forskriften forbyr faktisk alle former for fiske etter størje, inkludert næringfiske, og er i praksis lagt frem for at det ikke skal fiskes størje i tidsrommet fra gammel forskrift løper ut (1. januar 2018) til gjeldende forskrift trer i kraft (ca. februar-mars 2018).
En dobling av den norske kvoten til neste år, og ikke minst en firedobling bare tre år frem i tid, utgjør utvilsomt mye fisk. Ser en på totalkvoten til ICCAT er det likevel ikke rare utslaget det norske fisket utgjør. I dag er den norske størjekvoten 0,23 prosent av totalen, mens den neste år vi utgjøre 0,36 prosent, da også totalkvoten øker merkbart. I 2019 vil det norske fisket utgjøre 0,47 prosent mens det i 2020 såvidt overstiger en halv prosent, nærmere bestemt 0,56.
Les også: Her eksploderer havet utenfor Øygarden i jagende makrellstørje
At norske fiskere bidrar til å ta ut under en halv prosent av den totale Atlanterhavskvoten spiller antagelig liten rolle for størjebestanden. At en art som ikke har vandret til vår kyststripe på 50 år skal tas knekken på straks den viser seg her igjen, er likevel en bestemmelse mange klør seg i hodet over.
Til tross for dette ønsker den norske fiskeriforvaltningen en langt høyere kvote enn den vi allerede er tildelt, kan Norges jeger- og Fiskeforbund melde. Selv mener organisasjonen at den stadige økningen av størjekvoten etter hvert må åpne for norsk sportsfiske etter arten, som er regnet som verdens sterkeste fisk. Dette er i dag forbudt her til lands.
Les også: Direktoratet vil ikke ha fritidsfiske etter makrellstørje i 2017
– Et av argumentene for å ikke sette av en egen kvote til sports- og rekreasjonsfiske etter makrellstørje i Norge har til nå vært at kvoten har såpass lav som den har vært. Vi har aldri kjøpt dette argumentet, men ment at det uansett størrelse på kvoten bør avsettes en andel til sportsfiske. Fiskeridirektoratet uttalte på reguleringsmøtet i begynnelsen av november at det det ikke var rimelig å ikke allokere en andel av kvoten til fritidsfiske i lang tid, særlig ikke dersom kvoten øker. Med en dobling av kvoten i 2018, og en nær firedobling i 2020 sammenlignet med 2017, vil det i det minste nå framstå som svært urimelig om en ikke avsetter en kvote til sportsfiske, heter det i en uttale fra NJFF.
Les også: Sender fra det svensk/danske størjeprosjektet dukket opp i Biscayabukta
Norges Jeger- og Fiskeforbund har tidligere vært klare på at de gjerne bidrar i prosessen med å utforme det nødvendige regelverket for å kunne bedrive sportsfiske etter makrellstørje. Dette står de fremdeles ved.