Fang og slipp er en vesentlig del av det moderne sportsfisket, men det er mange der ute som fusker i faget. Her er det du må kunne.

Av: Endre Hopland

En skal ikke så veldig mange år tilbake i tid før all fisk en fanget, uansett art og størrelse, skulle slås ihjel og spises, gjerne sønderkokt med skinn, bein svømmeblære og det hele, og helst servert med poteter og smeltet smør til. Slik er det heldigvis ikke lenger, i alle fall ikke i de fleste sportsfiskemiljøer.

En skal selvsagt høste fra både hav, elv og vann, for fisk er jo både godt å spise og bra for kropp og sjel. Det er likevel ikke slik at alt må drepes og spises. Heldigvis. Kunnskapen vår knyttet til fisk og behandling av denne er i dag lysår foran den vi satt på for bare 20-30 år siden, og det er denne kunnskapen vi må bruke for at fang og slipp faktisk skal fungere i praksis.

Det har seg nemlig slik at fisk ikke trives på land. Derfor bør den ikke være her særlig lenge dersom du har tenkt å sette den tilbake igjen, og vil at den skal overleve.

På generelt grunnlag anbefales det alltid å sette ut igjen de største fiskene du får. Dette høres selvsagt snålt ut for en som ikke har praktisert fang og slipp tidligere. Skal en liksom ikke ta med seg troféfisken sin hjem og vise den frem, kanskje? Vel, helst ikke. Det er nemlig en grunn til at store fisker har blitt store, og gode gener bør i aller høyeste grad videreføres. Det gjøres aller best i fiskens rette element.

Nå kan selvsagt småfisk ha storfiskgener også, men det vet en sjelden med sikkerhet. Strofisk er derimot synlige beviser.

Det finnes alltid unntak fra reglene, men jevnt over er det altså anbefalt at en setter tilbake de største fiskene, og tar de litt mindre eksemplarene til mat. På det jevne vil da også mellomstor fisk være bedre egnet som mat enn de store, som gjerne er gamle og fort blir grove i kjøttet eller fulle av miljøgifter.

Igjen er det her snakk om generelt grunnlag, da enkelte arter og/eller individer fint kan ha strålende kjøttkvalitet også i stort format.

Så, hvordan skal en behandle fiskene en ikke har tenkt å ta med seg hjem til middag? Enkelt forklart: Så skånsomt som mulig. Her følger noen gode tips du som bedriver fang og slipp bør kjenne til.

Fang og slipp – dette må du vite:

• Fukt hendene før du tar på fisken. Alle fisker har et ømfintlig slimlag på kroppen som skades dersom en tar på fisken med tørre hender. Dette kan føre til soppdannelse og død.
• Bruk avkrokingsmatte. Av samme grunn som at en fukter hendene. Om du har mulighet til å legge fisken i fuktig gress eller lignende funker det fint å håndtere den uten avkrokingsmatte, men grus, berg, betong og asfalt går ikke godt overens med fiskens slimlag. Ikke snø heller. PS: En avkrokingsmatte må ikke være en spesiallaget sak til mange hundre kroner. En lettpresenning, en søppelsekk eller en plastikkpose funker som bare det.
• Bruk knutefri håv. En våt håv uten knuter vil ikke skade fiskens slimlag. Enkelte arter tåler fint å få en klepp forsiktig plassert i underkjeven, men håv er absolutt å anbefale under fang og slipp-fiske. Et annet alternativ er gjelle- eller halegrep, som blir mye praktisert under predator- og laksefiske. Dette tåler fisken vanligvis fint, forutsatt at den løftes på land på riktig måte. En stor fisk skal ikke løftes klar av vannet etter gjellene eller halen dersom du vil sette den ut igjen. Den skal heller ikke løftes etter kjeven med såkalt tommelgrep. Dette er nemlig en sikker oppskrift på å herpe fiskens beinbygning. Med en støttende hånd under buken går det derimot stort sett fint.
• Bruk avkrokingstang. En lang tang gjør at du mye enklere kan avkroke fisken dersom kroken sitter litt dypt. De aller fleste fisker tåler fint et krokstikk i munnhulen.
• Hold fisken i vannet så mye som mulig. I og med at en ikke får vist frem fangsten hjemme dersom en setter den tilbake igjen, ønsker mange å ta et bilde av fisken. De fleste vil også vite hvor mye den veier. Dersom en fisker flere sammen er det en kjapp sak å gjennomføre veiing og fotografering. Om en fisker alene tar ting litt lengre tid, med selvutløser og det hele. Et godt tips da er å ha håven stående i vann med fisken oppi, eventuelt ha med seg en stamp med vann som fisken kan gå i mens du klargjør fotoutstyret. Ha fisken på land så kort tid som mulig.
• Vei fisken i håven eller i veienett. På generelt grunnlag bør ikke fisk som skal settes tilbake igjen veies etter gjellene eller kjeften. Det enkleste er å veie fisken i håven og trekke fra håvvekten etterpå. Et godt alternativ er et veienett eller en plastikkposse.
• Vær ekstra påpasselig når det er kaldt ute. I mild luft vil de fleste fisker tåle å være på land en liten stund, spesielt dersom de fuktes. I kald vinterluft er situasjonen en ganske annen. Det anbefales derfor ikke å ha fisk på land i noe særlig mer enn 10-15 sekunder dersom det er fem minus eller kaldere. I slike temperaturer fryser nemlig både slimlaget og ikke minst øynene til fisken kjapt. Skal du fiske etter stor fisk som du ønsker å sette tilbake igjen når det er skikkelig kaldt ute, og da spesielt fra isen, bør du derfor enten ha med deg et vannbad fisken kan legges i før veiing og fotografering, eller holde eventuelle fangster i vannet helt til bildet skal tas. Ikke legg fisk som skal settes tilbake igjen rett på isen eller snøen. Dette er en effektiv avlivningsmetode.

Avslutningsvis er det på det rene at fang og slipp virkelig fungerer dersom det gjøres riktig. Talløse gjenfangster i både saltvann og ferskvann er tydelige bevis på dette. Samtidig er det helt klart en sannhet at mange fisker dør etter gjenutsetting, men da handler det nesten utelukkende om dårlig behandling av fisken.

Å ta fisken over nakken, vrenge ut treblekroken fra langt nede i sveget og kaste den i sjøen igjen fra tre-fire meters høyde er et godt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres, selv om mange fisker vil overleve slik behandling, også. Å kjøre fisken helt tom for krefter er heller ikke noe triks, spesielt ikke i varmt vann. Ha i bakhodet at det er levende skapninger en har med å gjøre når en fisker.

En kan selvsagt mene mye om fiskevelferd, leking med liv og denslag, men det er likevel et udiskutabelt faktum at de fleste som fisker i dag gjør det mest for rekreasjonen og lidenskapen sin del. Mataspektet er underordnet, og da sier det seg egentlig selv at en kommer klart lengst med å bedrive fang og slipp på en god og fornuftig måte. Når det er sagt er det ingen grunn til å bli fanatisk. En fin kombinasjon av høsting og frigjøring er ofte det en kommer lengst med.

PS: Fang og slipp fungerer ikke på alle arter. Med unntak av bruskfiskene, som ikke har svømmeblære, vil de fleste fisker som kommer fra dypt vann stryke med på vei til overflaten. En del arter, for eksempel breiflabb, har også så ømfintlig overflate at de ikke tåler gjenutsetting etter å ha blitt tatt på av menneskehender. De fleste vanlige fiskearter vil derimot klare seg godt dersom ting gjøres riktig.