Som ambulanselege i Los Angeles får Kelsea Albert storbyens ondskap og elendighet rett i fanget på daglig basis. Villmark, jakt og fiske er terapien hennes.
Av: Endre Hopland
Veldig ofte er det de små tilfeldighetene i livet som fører til at ting skjer akkurat slik de skjer. At den amerikanske ambulanselegen, kiropraktoren, fridykkeren, fiskeren, jegeren og livsnyteren Kelsea Albert skulle forelske seg i Norge og vår fantastiske natur er et resultat av en slik tilfeldighet. Tilbake i 2011, under kiropraktorstudiene, havnet hun nemlig i klasse med norske Sebastian Kverneland, og siden hun antok at nordmenn flest elsket alt som hadde med jakt og fiske å gjøre, sa det nesten seg selv at disse to måtte bli venner.
Dessverre for firluftsmennesket Kelsea viste seg kjapt at nordmannen ikke var spesielt interessert i hverken jakt eller fiske. Til gjengjeld mente han at hans gode kompis hjemme i Norge burde være en bra kontaktperson dersom Kelsea noen gang hadde tenkt seg nordøstover.
Denne vennen var ikke helt ukjente Bjørn Florø-Larsen, som Kelsea kjapt ble venn med på Facebook. Den gangen, tilbake i 2011, hadde ikke de to noen voldsom dialog utover at Kelsea ytret et brennende ønske om å en gang besøke Norge for å dykke og fiske. Bjørn ønsket henne hjertelig velkommen når tid og økonomi gjorde besøket mulig, men etter dette kokte ting litt vekk i kålen. Inntil februar i år.
Da dukket det nemlig opp en melding på Bjørns Messenger. Kelsea var i Trondheim, og hun hadde veldig lyst til å utforske Trondheimsfjorden, både under og over vann. Bjørn holdt på sin side ord, selv om ting måtte tas på sparket, og Kelsea fikk både dykke i den iskalde vinterfjorden og hale opp stor lange og brosme fra over 400 meters dyp.
Kontrastene til solfylte og konstant varme Los Angeles kunne knapt vært større, men Kelsea elsket hvert sekund av opplevelsen. Og Norge, det ble kjapt hennes nye favorittland.
Så godt likte amerikaneren seg i kalde nord, at hun bare et par måneder senere på ny satte seg på flyet. Denne gangen gikk turen til Bergen og Hordaland, der hun blant annet fikk dykket og jaktet fisk sammen med gjengen i Frivannsliv.
Via Bjørn ble det også arrangert en tur på fjorden etter lysing sammen med undertegnede, og her fikk amerikaneren god tid til å fortelle alt om sin store lidenskap for naturen og det den har å by på.
Kelsea vokste opp i den vesle byen Lake Havasu i Arizona, og her lærte hun å fiske og jakte allerede som liten jente. Etter hvert som hun ble eldre oppdaget hun fridykking og undervannsjakt, aktiviteter der de største interessene hennes kunne kombineres. Undervannsjakten var også i stor grad med på å forme henne som menneske, for hobbyen skulle ganske snart bli en livsstil.
Etter at medisinstudiene var unnagjort, startet Kelsea sin egen kiropraktorpraksis i Los Angeles, og denne driver hun fremdeles. I tillegg jobber hun altså som ambulanselege for å få ting til å gå rundt. I spinndyre Los Angeles kommer en nemlig klart lengst om en har to jobber, selv innen det helsefaglige. 34-åringen finner mye glede i å hjelpe mennesker, men det er på fritiden hun virkelig kan leve sitt eget liv.
– Det er ingenting som er mer beroligende enn å gli sakte gjennom vannmassene og være en del av en undersjøisk verden. For meg er det både terapi, trening og den aller beste måten å skaffe fantastiske råvarer på. Jeg dykker og jakter så snart jeg har fri, forteller Kelsea på vei ut til lysingområdene.
Det er en nydelig vårdag på Vestlandet, og amerikaneren har nettopp lagt bak seg en ukes tid med konkurransedykking i Danmark og rekreasjonsundervannsjakt i Fosnstraumen mellom Radøy og Austrheim. Her har hun harpunert flatfisk, lange, torsk og lyr, tilberedt fangsten utendørs og delt røverhistorier og gode stunder ved leirbålet sammen med likesinnede. Og hele tiden har hun vært omgitt av storslått natur. Inntrykkene er mange og mektige, og hun har ikke vært mange minutter i båten før hun forteller at hun helt seriøst vurderer å flytte til Norge.
– Dette landet har alt. Naturen, både over og ikke minst under vann er aller viktigst for meg, men hele stemningen og folk sine holdninger er så utrolig forskjellig fra det jeg er vant til. Bare det å gå gjennom en ren by uten kriminalitet, der folk ikke blir skutt eller knivstukket hver eneste dag, det er fantastisk å oppleve for meg som ser disse tingene altfor ofte på jobb. Jeg kunne godt tenkt meg å bo her, gjerne i et lite hus helt ute ved havet, og jeg regner med at utdannelsen min kunne blitt brukt til noe fornuftig i det norske samfunnet, også. Jeg vil bidra, men også leve livet, sier hun.
Snart er vi fremme på dagens første fiskeplass. Det er havblikk, null strøm og nokså vanskelige forhold for lysingfiske. Her må det jigges. Kelsea tar teknikken på direkten, og mens vi venter på at kaldtvannsbarracudaen skal oppdage agnene våre, forteller gjesten videre om sitt nære forhold til naturen og ikke minst havet.
– Det er i havet jeg finner mesteparten av maten jeg spiser, og det gir meg veldig mye å kunne høste fra nærområdet. Det gjør jeg hjemme også, men utenfor Los Angeles er fisketrykket enormt, og fisket er ikke i nærheten av hva det en gang var. Trikset er å komme seg vekk fra de mest populære stedene, men mange steder er det ikke trygt å ferdes alene, spesielt ikke for en jente, sier hun.
Kelsea jakter helst på stripet havabbor, en fantastisk matfisk som vokser seg stor i det varme vannet utenfor California. Andre favoritter er tunfisk og wahoo. Dette er store, sterke og vanskelige fisker, og hun legger ikke skjul på at hun liker utfordringen de byr på. Likevel er hun klar på at hun bare tar de fiskene hun trenger.
– Jeg tar aldri mye fisk. En av de fine tingene med undervannsjakt er at du kan skyte det du trenger, og så gi deg. Mange skjønner ikke viktigheten av å begrense seg, og det å dive bærekraftig jakt, men for meg er det helt essensielt. Jeg spiser det jeg skyter, og for meg er det en stor del av opplevelsen. Mange jakter bare på trofeer, men det er jeg ingen stor fan av. Det er moro med stor fisk, men vi er en del av naturen, og med vår intelligens har vi et stort ansvar for å ta vare på omgivelsene våre. Det er vi jevnt over utrolig dårlige på, sier 34-åringen.
Lysingfisket begynner tregt, men etter hvert treffer vi bettet. Kelsea sliter litt med å kroke de første fiskene, men etter noen bomtilslag har hun omsider fleks i klingan. Fisken er ikke av de største (se bilde i toppen av saken), men det er targetarten som har tatt agnet hennes, og hun får forsikringer om at tokilosfisken kommer til å utgjøre en fantastisk middag for en fiskeelsker. Lysing har hun aldri smakt før, men i og med at hun karakteriserer torsk og lyr som fantastiske, har hun utvilsomt noe kulinarisk å se frem til her.
Når Kelsea ikke jobber i ambulansen, er hun altså kiropraktor. Den private praksisen gjør at hun i stor grad kan legge opp sin egen hverdag, og dette er grunnen til at hun har vært i Norge to ganger i løpet av tre måneder. Dette, og veldig billige flybilletter.
– Jeg flyr fra Los Angeles til Norge for rundt 1000 kroner dersom jeg ikke er så nøye på når jeg reiser. I Norge bor jeg billig, enten på vandrerhjem, i telt eller på sofaen til noen i dykkermiljøet, så det går absolutt an å gjøre en tur til Norge nokså billig. Hadde det vært full pris på flybillettene og hotell hver dag, hadde jeg ikke hatt råd til å reise. Vanlige amerikanere kveles fullstendig av skatter, avgifter og forsikringer, så vi eventyrlystne er avhengige av å kunne reise på budsjett. For meg går det helt fint. Det er en stor del av opplevelsen å gjøre ting enkelt, forteller hun.
Det er rimelig stor forskjell på å dykke i varmt og kaldt vann, men Kelsea enser nesten ikke temperaturen når hun gli inn i det undersjøiske landskapet. Det er her hun trives aller best, men i en båt eller ute i bushen, med fiskestang eller rifle i hendene, kommer på en god andreplass.
– Jeg elsker å reise, og heldigvis finnes det folk med de samme interessene som over hele verden. Med internett og sosiale medier er det også veldig lett å komme i kontakt med de rette miljøene, og da blir det så mye enklere å planlegge turer, sier hun.
Når fem lysinger ligger i stampen gir vi oss for dagen, og Kelsea får med seg et bærenett med lysingfileter hjem. Noe av fisken skal hun tilberede for vennen hun bor hos i Bergen, mens noe skal fryses og bli med hjem til Los Angeles. Dersom fisken er god på smak, that is. Et par timer etter at amerikaneren mønstret av, blir det klart at fisken har passert sensuren med god margin, og følgende melding tikker inn på Messenger:
– Absolutely one of the best eating fish in Norway. Love eating fish this fresh. For me, that is what sustainable fishing is about: Taking what you need, caring for your catch and eating what you kill. I am truly grateful!
Om Kelsea gjør alvor av flytteplanene sine er uvisst, men flere Norgesbesøk blir det garantert…