Erling Boge skriver for tiden masteroppgave om makrellstørjen sin tilbakekomst til norske farvann. Dersom du har sett størje de siste årene, ønsker han å høre fra deg.
Av: Endre Hopland
– Jeg prøver også å innhente flest mulig observasjoner av makrellstørje som hvem som helst kan ha gjort seg langs norskekysten de siste årene, både yrkesfiskere, fritidsfiskere, båtfolk, landkrabber og Ola Nordmann generelt. Absolutt alle typer observasjoner er av interesse, og det er ekstra fint om en har bilder, video, sonaropptak eller lignende av størjene, slik at vi lettere kan kvalitetssikre dataen. Observasjonene systematiseres, og vil være til god hjelp for å få en bedre oversikt over tilbakekomsten til størjene, sier Boge til Hooked.
27-åringen fra Frekhaug utenfor Bergen har alltid interessert seg for livet i sjøen, og opp gjennom årene har han brukt mye tid både i vann som fridykker og på vannet som fritidsfisker. For tiden går han masterstudie i fiskeribiologi og forvaltning på UiB, og masteroppgaven sin skriver han for Havforskningsinstituttet.
Inntil for noen få år siden var det eventyrlige størjefisket fra gamledager noe han bare hadde hørt historier om, men tilbake i 2014 begynte praten å gå om at de råsterke kjempefiskene hadde begynt å finne tilbake til sine gamle vandringsmønstre opp langs norskekysten. Dette syntes biologistudenten naturlig nok var veldig spennende.
– Da jeg i fjor så at det ble lagt ut en oppgave om makrellstørje, var jeg ikke sen om å sikre meg denne. Jeg synes selv jeg er veldig heldig som har fått muligheten til å skrive om et så interessant tema, som også virker å interessere svært mange, sier han til Hooked.
Akkurat nå er det altså observasjoner av makrellstørje langs kysten vår han er mest opptatt av, og her trenger 27-åringen hjelp fra folk som ferdes ved og på havet. Alle som har sett makrellstørje i norske farvann i perioden 2010-2018 oppfordres på det sterkeste til å registrere sine observasjoner her.
– Jeg ønsker å skaffe meg en oversikt over omfanget av tilbakekomsten i tid og rom. Her vil fangstdata fra de kommersielle båtene og bifangst, samt observasjoner av makrellstørje bli vesentlig. Jeg skal se på hvilke størrelser av tunfisk som kommer hit, og om det er som i gamledager da det var de største individene som vandret lengst nord, eller om det har blitt noen forandringer i så måte. Jeg vil også se på om det er samme årsklasser som kommer tilbake år etter år, sier han til Hooked.
Det tikker stadig inn observasjoner til, også fra flere år tilbake, og bare mellom juli og september i år har han mottatt over 30 innmeldinger.
– Dette er observasjoner av alt fra en enkeltfisk til flere stimer, både store og små, der det nesten utelukkende er stor størje i klassen 150-350 kilo det er snakk om. Det har til og med blitt observert flere store makrellstørjer i Dalsfjorden i Sogn og Fjordane. Det som gjør dette interessant er at det historisk sett er mindre vanlig at større individer svømmer inn- og beiter i fjordene. Det er for øvrig svært lenge siden makrellstørje har blitt observert i norske fjorder ifølge dataene som Havforskningsinstituttet har tilgjengelig. Minst 40-50 år, sier han til Hooked.
Boge skal etter planen presentere prosjektet sitt i juni neste år. Hvordan størjebestanden i Norge ser ut da, eller for den saks skyld ti år frem i tid, tør han ikke spå, men han legger ikke skjul på at han synes fremtiden ser lys ut.
– Utviklingen de siste årene tyder på at makrellstørjen synes å reetablere sitt historiske vandringsmønster til norske farvann, og jeg tror vi kommer til å se den returnere hit kommende år, også. Men utviklingen vil selvsagt være avhengig av hvordan forvaltningen blir framover, og hvordan rekrutteringen vil bli de neste årene, mener han.
Han oppfordrer ellers alle som har spørsmål eller kommentarer angående overordnet forskning og kvoterådgivning rundt de norske størjene om å ta kontakt med bestandsansvarlig for makrellstørje ved HI, Leif Nøttestad.
– Jeg vil ellers få takke alle de som har vist engasjement så langt, og som har sendt inn sine observasjoner. Fortsett å send inn dine observasjoner, så vi kan få et enda bedre overblikk over størjene sin tilbakekomst, sier han.