Ørekyta er en liten fisk som kan forveksles med ørretyngel, men ørekyta mangler fettfinne som er karakteristisk for laksefiskene. Ryggfinnen er plassert i mellomrommet mellom bukfinner og gattfinne. Sidelinjen er oppstykket og skjellene meget små. Hannfisken får en tydelig rødfarget buk i gytetiden. Fargene går i gyllen, brunt og sort med hvit buk.
Ørekyta er vår mest vanlige og utbredte karpefisk. Arten er blitt spredt til store deler av landet, noe som skyldes utstrakt bruk av ørekyte som levende agnfisk og at den er blitt spredt i den tro at det har vært ørretyngel ved kultivering.
I Norge finnes den over mesteparten av Sør-Østlandet, Trøndelag og Finnmark. Funn er også gjort i Jølstervannet i Sogn og Fjordane.
Ørekyta er ikke en ønsket art, da den livnærer seg av samme type mat som ørretyngel, mange steder frykter man at ørretstammen kan bli skadelidende grunnet uvettig utsetting av ørekyte.
Arten er en utpreget stimfisk som oppholder seg nær land hvor den inntar føde. Den trives best i klare strømmende elver, men finner seg fort til rette i elver, dammer og vann. Føden består av insektlarver, insekter, krepsdyr, egg, fiskeyngel og planter.
Som sportsfisk har ørekyte liten status, noe som skyldes den beskjedne størrelsen.
Norsk sportsfiskerekord er på 40 gram og er tatt i Lutvann i Oslo.
Les mer på www.fiskipedia.no