Hvordan fiske Ålekvabbe? – Art nummer 32 / 52

Artig fisk – enda artigere navn!

Lørdag 5. november var det tid for høstens andre forsøk etter ålekvabba. Leif var dagens selskap, Hvaler var stedet, og bak en levegg på ei brygge ble det en herlig bryggemeiteøkt etter mørkets småtasser i behagelige 7 plussgrader i november og uten et vindpust på fiskeplassen.

Det ble småtorsk, småhvitting, svartkutling og masse ulker. Sistnevnte gjorde oss artsjegere ganske så fornøyde da vi kun hadde fått en eller to per tur tidligere. Men ålekvabba lot vente på seg. Etter et par timers trykking på samme plass, valgte vi en strategi der vi forflyttet oss 10 meter bortover brygga, fisket vi til bettet falt igjen, og så flyttet oss nye 10 meter. Det hjalp på bettet, men art nummer 31 ble ikke ålekvabbe, derimot en bitteliten lyr etter 2,5 timers fiske klokka 2030.

Men fisken bet fortsatt, og været var topp til november å være, så vi fortsatte like ufortrødent. Og plutselig, klokka 2115, sveivet jeg opp en fisk som fikk meg til å hoppe opp av stolen og juble rett fra hjertet. Ålekvabbe!

Ålekvabbe 79g-23.5cm 05-11-11

(foto: Leif Andersen).

En stykk fornøyd fisker med den etterlengtede ålekvabba 05-11-11

(foto: Leif Andersen).

Så sannelig om ikke jeg hadde lykkes med målet. Fisken var ikke stor, men jeg har da definitivt fått en god del som var mindre også.

Liggende ålekvabbe 05-11-11

(foto: Ole-Håkon Heier).

Etter dette ble det ingen flere ålekvabber på meg, men Leif kikkfisket en liten tass lenger inn i bukta litt lenger utpå kvelden.

Senere fiske av arten:

Den 19. november var Andreas og jeg tilbake på samme plass – også denne gangen etter ålekvabbe. Her kunne jeg notere meg for det største antallet ålekvabber jeg har fått på en tur noen gang med 6 stykker. Og den største veide hyggelige 111 gram.

Ålekvabbe 111g-28.5cm 19-11-11

(foto: Andreas Næristorp).

Ålekvabba på 111 gram gjør det ålekvabber kan best – åler seg 19-11-11

(foto: Andreas Næristorp).

Så får vi forbigå i større stillhet at han jeg skulle guide til ålekvabbe over 100 gram ikke fikk noen i det hele tatt…

Om ålekvabbe

Ålekvabbe er en fascinerende fisk, synes jeg. Den er verken stor eller har noen spesiell verdi som sportsfisk eller matfisk, men jeg liker fisket. Det er både hyggelig og spennende å sitte på bryggekanten med lett utstyr i mørket senhøstes. Hva dukker opp over kaikanten neste gang?

Ålekvabba er en av mange arter i ålekvabbefamilien som finnes i havet langs Norge. De andre artene er imidlertid svært sjeldne å komme i kontakt med under sportsfiske (diverse ålebrosmer og ulvefisk).

Ålekvabba er derfor vanskelig å forveksle med noen andre fisk man vanligvis kan få langs vår kyst. Den er ålelignende i kroppsformen (derav navnet), men har et markert større hode med tykke lepper og stor munn. Den er også marmorert i kroppsfargen, gjerne med mørkere striper tvers på kroppens lengde, og har en oransje rand langs ytterkanten av gattfinna og halefinna, som for øvrig går mer eller mindre i ett. Halefinnen smalner av som en pilespiss. Et trekk til hos ålekvabba som minner om ål er at den er usedvanlig urolig og vanskelig å få tak på når den er vel på land. Den er faktisk nettopp sleip som en ål.

Ålekvabbe 52g-23cm 30.10.07

(foto: Ole-Håkon Heier).

Den finnes vanligvis ikke så dypt, gjerne fra strandsonen og ned til ti meters dyp, men den kan visstnok påtreffes ned til 40 meters dyp. Her spiser den alle slags smådyr den kommer over. Den kan like gjerne gjemme seg blant steiner og bunnvegetasjon som å påtreffes på mer åpne flater. Den er dog primært nattaktiv, og lettest å komme i kontakt med i den kaldere delen av året. Når man i tillegg vet at den føder levende unger, er det mest aktuelt å fiske etter stor ålekvabbe sent på høsten når hunnene er som tyngst.

Ålekvabbeunger 05-11-11

(foto: Ole-Håkon Heier).

En god strategi for å fange ålekvabbe for første gang er å gå og kikke inne småbåthavner eller ved bryggeanlegg i de mørkere delene av døgnet. Da kan man oppdage en langstrakt fisk som gjerne ligger ganske rolig på bunnen. Selv blindfisker jeg som oftest, da de større gjerne står litt dypere. Dog fisker jeg sjeldent mer enn 4-5 meter dypt, men jeg vet det har blitt tatt bra med ålekvabbe dypere enn dette. Fiskemottak er kanskje de sikreste plassene, da det der gjerne er overflod av smådyr som spiser på spill fra fiskemottaket. Får man en ålekvabbe et sted kan det lønne seg å prøve mer der, da det gjerne er flere i området. Det var slik jeg oppdaget plassen som leverte ålekvabber over. Jeg fikk en tilfeldig fisk på dagtid, og bestemte meg for å prøve målrettet etter kvabba i mørket på høsten på samme plass. Og det leverte.

Vanlig størrelse er 20 – 200 gram, og en fisk på over 200 gram er en fin fisk. Hos NM sportsfiske er grensen for specimenfisk (et riktig flott eksemplar) satt til 300 gram. Norgesrekorden er på hele 560 gram og fra 1988.

En flott ålekvabbe på 240 gram og 34cm 04.11.08

(foto: Ole-Håkon Heier).

Ålekvabbe 240g-34cm 04.11.08

(foto: Ole-Håkon Heier).

Ålekvabba kan spises, men det blir ikke så mye mat av en så liten fisk. Jeg har prøvd og det smakte helt greit – den er faktisk litt fet i kjøttet. Å servere en fisk med grønne bein medfører dog alltid reaksjoner hos de man lager mat til, så det kan jo være verdt det i seg selv!

For mer om ålekvabbe les her: www.fiskipedia.no

Ukens apropos

Misforstått fredning?

Jeg leste her om dagen at det er foreslått nullfiskesoner i Tvedestrandsområdet. Her vil det verken være lov å fiske for yrkesfiskere, fritidsfiskere eller for den saks skyld, barn som fisker fra brygger. Bakgrunnen for dette forslaget er prosjektet Aktiv forvaltning av marine verdier. Hensikten er å avsette områder der man kan studere upåvirkede økosystemer. Det er lett å trekke en tråd fra dette forslaget til saken jeg skrev om friluftsfjorden under art nr. 17. Men her tar man fiskebegrensningene så langt det er mulig å ta de.

Begrunnelsen for forslaget er velment, og nytteverdien er av betydning. Jeg er ikke i mot å frede bestemte områder for yrkesfiske og fritidsfiske med ruser og garn slik det foreslås i friluftsfjordkonseptet. Men når dette utvides til omfatte alt fiske, ikke minst inkludert barns fiske fra bryggene, synes jeg at man drar det for langt.

Det er bare å tenke seg hvordan man selv ville oppleve at alt fiske ble forbudt i området rundt der man bor eller har hytta si. De fleste av oss tåler at det er satt visse begrensninger i fht. metoder og fiskearter. Et absolutt forbud mot alt fiske får imidlertid mer vidtrekkende konsekvenser. Barn tilnærmer seg ofte sportsfiske ved å ta i bruk de ressursene som ligger like utenfor døra, og det er ikke usannsynlig at det vil bli færre barn som vokser opp til å bli sportsfiskere innenfor disse sonene. Det er neppe et mål at vi skal gjøre at færre i den oppvoksende generasjonen blir brukere av våre flotte kystressurser.

Målet for prosjektet; å avgrense noen områder der økosystemene forblir så upåvirkede som mulig, er godt. Men det må da la seg gjøre og heller sette strengere begrensninger på hvilke arter og størrelser man kan høste fremfor å forby sportsfiske i sin helhet?

Det nevnes også i høringsdokumentene at det planlegges å følge opp med tilsvarende fredningsområder flere steder langs kysten vår. Jeg er derfor glad for at det nå er flere enn Tvedestrand JFF som sier fra om at dette ikke kan aksepteres slik det foreslås gjennomført. Årsmøtet til NJFF Aust-Agder (fylkeslaget) fastslo nylig følgende i en resolusjon: Vi er ikke mot fangstrestriksjoner med faglig grunnlag, men dette er et generelt overtramp mot allemannsretten til fiske i sjøen.

For mer om dette les her: http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=156550013&displaypage=TRUE

Siden sist

Den siste uka har det jo nesten blitt sommer her på Østlandet. Jeg drar for gardinene på jobben slik at jeg ikke blir sittende og lengte ut til utsikten over forlokkende vann og elver, og husker da på at selv om været er strålende er vannet fortsatt kaldt. Men de første karpefiskene har blitt landet av ivrige meitefiskere i Østfold.

Men jeg er da i gang med oppkjøringen vil jeg si. Denne uka ble det to turer. En til en ny plass i saltvann på jakt etter hai langs Østfolds kyst. Noen hai ble det dog ikke, kun irriterende småfisk. Den andre turen gikk til en kjent lakeplass i Glomma i Sørum der fangsten ble betraktelig bedre. Når lakene for det meste er utgytt veier de mindre, men de er sultne! Men det kommer jeg til senere…

Per 24. mars har jeg dermed vært på 23 turer i saltvann og 21 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.11.

Neste uke dukker det opp en luring i mørket som nok er vinterfavoritten min i ferskvann…