Hvordan fiske Blålange? – Art nummer 39 / 52

Ikke bare lang, men også blå!

28. april dro jeg og Leif, Andreas, Irvin og Marius på tur til Åkrafjordeni Etne kommune i Hordaland. Målet var både nye arter og nye perser. Vi kriget litt med vinden på dag 1, og fortsatte med det samme på dag 2, inntil vi kom oss inn i ei stor vik der det var roligere. Og etter hvert som vi ble kjent med kantene og dypene begynte vi også å få greit med fisk. Midt på dagen, da vi drev ut på dypere vann, kunne jeg dra opp art nummer 38 i «52-52»; hågjel.

Vi var inne på noe i dette området, skulle det vise seg. Samtidig som jeg fikk hågjel, fikk Leif også på en fisk, og da den vel var oppe kunne han juble over ny art for sin del – nummer 87, og likt med meg igjen. Det siste tror jeg heller ikke Leif synes var feil.

Stor var den ikke, men jakter man på arter, er det fullstendig likegyldig når det gjelder det første eksemplaret av en ny art. 400 gram er vel omtrent så liten som man kan få blålange på krok – de kan nemlig bli langt opp mot 20 kilo…

Leif med sin første blålange 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Leif sin mikroblålange på nærmere hold 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Så vi var definitivt inne på noe – jeg var selvfølgelig også sugen på en slik, da å notere seg for denne arten var hovedmålet for turen for min del. Spenningen var derfor stor da jeg kun minutter etterpå kroket en ganske fin fisk som definitivt ikke var hai. Jeg fikk litt skjelven i beina mens jeg sveivet opp fra 250 meters dyp med tanke på at det kunne være art 88 (man har god tid til å skjelve i beina når man sveiver opp 250 meter snøre). Men nei, det var (egentlig ikke uventet) en brosme.

En fin matbrosme, må sies, men jeg var litt skuffet, ja. Så vi driftet videre de neste timene og jeg fikk en hågjel til og noen lusuer. Vinden roet seg faktisk litt utover dagen, så etter hvert lå vi tilbakelente i båten og nøt sola, og hadde et og annet napp inne i mellom. Ikke verst!

Drifting along – Life is good 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Klokka 1645 eller så bet det på en fisk hos meg på 250 meters dyp igjen som heller ikke kjentes ut som hai. Og sannelig; opp i overflaten kom turens hovedmål duppende og tiden var inne for å juble litt igjen. 88-87 i arter mellom meg og Leif – haha.

ART 39 Blålange 29-4-12 (Foto: Leif Andersen).

BILDE: Blålange 700 gram -64 cm 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Senere fiske av arten:

Leif fikk ytterligere en liten blålange i løpet av dagen på samme plassen, og på hele turen ble det tatt 13-14 blålanger av oss 5 fiskere. Jeg fikk dog ingen flere, men Leif fikk en på 1750 gram den siste fiskedagen vår, etter at vi begge hadde hatt 4-5 napp – sannsynligvis av samme fisken.

Irvin og Andreas sto for de fleste blålangene, men det var Andreas som sto for turens heftigste blålangefangst. Irvin hadde ankret opp på 480 meters dyp, mens de andre gutta forsøkte å drifte på tross av en del vind. De slet med å holde bunnen, og føk forbi Irvin som lå rolig. Andreas kjente først et lett napp og satte tilslag uten at han var sikker på om noe hang på. Så han fortsatte bare å drifte til han definitivt hadde ordentlig napp, satte tilslaget med suksess, og begynte å sveive opp. Det var tungt, så her var det brukbar fisk på. Og etter en drøy sveivetur kommer ikke en, ikke to, men hele tre(!) blålanger poppende opp i overflaten. Den største veide litt over 4 kilo. Drøøøyt!!!

Andreas med sin utrolige blålange triplett (Foto: Aner ikke, sitat: Andreas).

Om blålange

Blålange er en skikkelig dypvannsfisk. Den får du ikke på slump under bryggemeite. Den liker seg best fra 200 meters dyp og nedover, og gjerne på 300-500 meters dyp eller mer. Den er utbredt langs hele kysten av Norge opp til Finnmark, men det må være dypt nok, da.

Blålange 2 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Blålange 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Portrett av en blålange 29-4-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Blålanga liker seg over mudderbunn der den spiser fisk og krepsdyr. En fiskebit/filet som agn er ypperlig, men den tar i motsetning til brosme gjerne opphengeren fremfor slepet, altså plukker den oftere mat over enn på bunnen. Så fisk gjerne med to opphengere over et slep, så er du sikker på å treffe den hjemme. Den napper solid, så du kan vanskelig misse det, med unntak av om det er så stor avdrift at du har problemer med å holde bunnen på dypt vann. Men Andreas viste jo at dette ikke behøver å være noen stor hindring.

Norgesrekorden på blålange er på hele 16050 gram og ble tatt i Trondheimsfjorden i 1993. I følge NM Sportsfiske er det en specimen (meget stor) blålange når den veier mer enn 8 kilo. Du har fått en riktig fin blålange når den passerer 5 kilo.

Blålange er en flott matfisk, og vi spiste blålange to kvelder av turen vår. Den kan stekes eller røkes – begge deler med ypperlig resultat.

For mer om blålange les her: Fiskipedia

Ukens apropos

Fjorddeponier

Det har til tider denne våren vært en opphetet debatt knyttet til at mineralnæringen i forbindelse med planlegging av fremtidig gruvedrift har ønsket å deponere overskuddsmasser i fjordene Repparfjorden (Troms) og Førdefjorden (Engebøfjellet, Førde).

Blålange er en av artene som nevnes å ville kunne lide som en følge av disse planene for Førdefjorden, og det er klart at hvis millioner av tonn med steinmasser skal dumpes på dypt vann i en fjord vil fisket der ødelegges – i alle fall i den perioden dumpingen foregår. Det skal imidlertid også brukes en del kjemikalier i forbindelse med gruvedriften, så effektene strekker seg ut over kun dumping av stein. Gruveselskapene må ikke slippe unna med dette bare fordi det er snakk om miljøer vi ikke ser eller de fleste ikke har noe forhold til!

For mer om dette les denne nyhetssaken på NJFF sine hjemmesider:

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=155746007&displaypage=TRUE

Siden sist

Denne siste uka har mai bydd på det vanlige; sol, regn, mye vind, bittelitt vindstille, kaldt og ganske varmt. Jeg skulle hente nærmere 100 kilo fòr i Oslo på mandagen, så jeg og Leif kombinerte det med en harrtur i Vorma først. Det ble 2 harr på land, deriblant en fin en på 800 gram og 47 cm. Mer om det senere.

På lørdagen åpnet det seg en mulighet for en liten fisketur på kvelden, og jeg dro av gårde på jakt etter stam. Grunnet en del vind valgte jeg en kjent plass i Glomma i Eidsberg, men vel fremme viste det seg å kry av østeuropeere der. Så planen måtte revurderes. Jeg endte på å kjøre til Sarpsborg for å gjøre årets første forsøk etter vederbuk (litt tidlig, men), og der var jeg i gang klokka 2100. Etter to timer uten napp kom jeg frem til at dette ikke var kvelden og dro hjem til en varm dusj.

Per 12. mai har jeg dermed vært på 28 turer i saltvann og 30 turer i ferskvann, pluss en kombinert ferskvanns- og saltvannstur siden 12.8.2011.

Neste uke kommer havets lille rotte, også kjent som «en meningsløs fisk» av noen…(det var ikke pent sagt…).