Ole Håkon fanger det mange anser som den ultimate havfisken. Tips, bilder og videoer – enjoy!
Jeg og 7 andre hadde altså booket hus og båter i Hansnes på Ringvassøy i Troms fra 12. – 19. august.
På dag 1 (12.8.) ble det tre arter, og på dag 2 (13.8.) kom seien klokka 1158. Deretter rigget vi opp noen takler som vi agnet med seifileter for å se om det var noen større sei eller torsk under eller blant all småseien.
Les om de andre artene her;
Fiske etter kveite
Vi skulle sveive opp og kjøre tilbake for et nytt drift i forbindelse med en grunne vi fisket ved, da noe tok agnet brutalt mens jeg sveivet opp og duret 10 meter ned mot bunnen igjen. Det holdt godt igjen mens jeg sveivet oppover, og et nytt utras fulgte. Mistanken om hva det var ble bekreftet da fisken kom sigende oppover mot vannoverflaten. Leif fikk løftet fisken opp i båten og jeg hadde ny pers klokka 14.28:
Kveite 4050gr 78cm ART5 13.8.11
Foto: Ole-Håkon Heier
Kveite! De eneste jeg hadde fått fra før av var to fisk godt under kiloen i 2006 og 2007 i Oslofjorden. Denne var også under minstemålet, men med sine vel 4 kilo av et litt bedre kaliber. Fisken målte 78 cm, mens minstemålet er 80 cm, så etter fotografering ble fisken gjenutsatt.
Utrolig flott fisk da!
Foto: Ole Håkon Heier
Gjenutsetting
Foto: Ole-Håkon Heier
Actionfylt kveitedorging på første forsøk
Kveite nummer en på turen for vår del var intet mindre enn en slumpfisk. Men senere på dagen tenkte vi at vi for alvor skulle prøve oss etter kveita. Vi tok frem kveitejiggene våre og begynte å dorge rundt noen grunnetopper. Det vi ikke husket på var å sette på assist-kroker…
Det tok ikke mer enn 5 minutter før jeg hadde hogg – men uten fast fisk. Deretter tok det kun nye 5 minutter før Leif hadde hogg – og fisken satt! Det ble en klassisk kveitefight med flere utras ned mot bunnen før jeg kunne plassere kveitekroken i kjeften på fisken og løfte om bord ny pers på kveite for Leif. 10 kilo og mannen var et stort smil.
Leif med ny pers på kveite på 10 kilo 13.8.11
Foto: Ole-Håkon Heier
Deretter var det min tur til å ha hogg igjen – tre påfølgende ganger var fisken frempå uten at jeg greide å sette kroken, og da det ble stille igjen sveivet jeg opp og ble møtt av dette synet:
Tydeligere hint om behovet for assist-krok kan man neppe få, men…
Foto: Ole-Håkon Heier
Samtidig ble Stein Vidar møtt av synet av en kveite på 20 kilo+ som fulgte etter jigen hans og tok den i munnen bare en meter under båten, før den spyttet den ut igjen før han rakk å gjøre tilslag. Unødvendig å si, alle i båten ble vanvittig gira, og jeg satte på ny jig uten å huske det meget tydelige hintet om assist-krok…
Det tok vel ikke mer enn en halv time før jeg igjen hadde hugg. Fisken ble pumpet helt opptil båten, og vi rakk å se at det var snakk om ei 20-kilos kveite før den stakk helt ned til bunnen igjen. Så gjorde den noen ristninger med hodet og var borte. Denne gangen tok jeg hintet…
Fra nå av ble det montert assist-krok på jigen 13.8.11.
Foto: Ole-Håkon Heier
Men da var dessverre dagens bett på denne plassen over.
Resten av uka
De neste dagene brukte Leif og jeg på intenst fiske på en rekke forskjellige plasser med varierte dyp-, strøm- og bunnforhold for å se hvilke arter vi kunne få. Og vi stakk innom plassen vi hadde hatt bra kveitefiske på et par to-timers økter til. På den ene dagen fikk Leif kveite på 4 og 15 kilo, og han forbedret dermed persen ytterligere. Trykk på videoen under for å se han kjøre 15-kilos kveite på 8-12 punds stang (20-30 punds stanga hans brakk jo, se art nummer 1; torsk).
VIDEO: Leif kjører kveite på 15 kilo
Da det var to dager igjen av turen kom jeg til omsider til konklusjonen at det definitivt var kveitefisket som var best i området.
Ikke minst var yngstemann Andreas sine fangster overbevisende. Han fikk kveite på 47, 37 og 27 kilo!
Andreas med kveite på 47 kilo
Foto: Ole-Håkon Heier
Så de to siste dagene ble fullstendig viet til kveite. Og det ga resultater.
Jeg ble med Andreas og faren hans, Erling, i deres båt. De hadde hele tiden fokusert på kveite og hadde fått flere i tillegg til de jeg allerede har nevnt. På onsdagen dorget vi i et par timer uten napp, før vi fikk en meget hektisk time. Først ut var Andreas (for øvrig hele turens kveitekonge, om det skulle være noen tvil) – etter en bra kamp kunne vi lande en flott fisk på 15 kilo. Deretter var det min tur; det røsket et par ganger i stanga, jeg slapp litt etter mens fisken fortsatte å nappe, før jeg satte tilslaget. Fast fisk!
Og det var riktig art – tungt å sveive opp, og med flere utras ned mot bunnen før fisken endelig viste seg i overflaten.
VIDEO: Under kan man se en video tatt av Erling Lund av pumping og ett utras av en 20-kilos kveite
Landingen ble noe mer dramatisk enn man kunne håpe. Fisken kom fint inntil båten, men da Erling satte kveitekroken gikk fisken bananas. Se video under – merk at du må tippe skjermen din etter 5 sekunder da kveitekongen Andreas bestemmer seg for å holde telefonen sideveis.
VIDEO: Landing av 20-kilos kveite.
Det sto i alle fall ikke på action nok der….
Andreas holdt på tittelen sin med å like etterpå lande en fisk på 18 solide kilo. Også den ville utfolde seg ved landing.
Kveita kommer rolig inntil båten…
Foto: Ole-Håkon Heier
…så settes kroken, og da var det ikke rolig lenger…
Foto: Ole-Håkon Heier
Deretter var det slutt, men det gjorde ikke så mye for min del..
Noen bilder:
Kveitekjeft 20000g-115cm 17.8.11.
Kveitehale 20000g-115cm 17.8.11.
Kveite 20000g-115cm 17.8.11 (1).
Kveite 20000g-115cm 17.8.11.
Når uka omsider var over kunne vi oppsummere med 22 fangede kveiter, der 4 var 20 kilo eller mer, flere veide 15-20 kilo, og de fleste var over minstemålet. Ikke verst!
Hvordan fiske etter kveite
Vi fokuserte mest på å dorge kveita med jig. Da kjørte vi med hastigheter på 1 – 1,5 knop over og langs grunner med sand/grusbunn på 10 – 25 meters dyp.
Det finnes imidlertid flere metoder som kan være like bra, eller bedre under gitte forhold. For eksempel kan man driftfiske med jig dersom det er nok strøm i området – dvs. omtrent 1 – 1,5 knop. Om man skal bevege jigen veldig mye eller ikke i det hele tatt har jeg inntrykk av at meningene er delte om. Jeg har bare prøvd dette en time eller så mens vi var der opp i nord, så ikke vet jeg.
Vi hadde også med oss takler til å fiske kveite med agnfisk, men dette ble aldri prøvd. Dorgingen overbeviste såpass at vi aldri kom så langt som å prøve agnfisk (om ikke Erling og Andreas fikk testet dette da).
Man bruker et jighode på 3-400 gram og takler en sei på en halv til halvannen kilo slik man ville gjort med en jigkropp, inkludert assist-krok (der var den igjen…). Så er det bare å fiske i vei og håpe noe skjer.
Kveite kan hogge direkte og sitte, men de fleste vi tok røsket godt i jigen 2-3 ganger før vi satte kroken. Vi slapp litt etter når vi kjente hogg, og drøyde tilslaget et par-tre sekunder. Når assist-kroken først var montert ga det grei uttelling.
I tillegg kan man gjerne få mindre kveite på fiskebiter. Fiske fra båt er en fordel, men kjenner man den rette plassen kan man få store kveiter også fra land. Det har blant annet Andreas Mantykoski fra Harstad bevist denne høsten, med en toppfisk så langt på over 30 kilo.
Les mer om kveite i HOOKEDs Fiskeleksikon og hos www.Fiskipedia.no
Minstemål
Da Fiskeridepartementet innførte minstemål også for sportsfiskere for knappe to år siden, satte de det til 60 cm for kveite. Det skulle imidlertid bare ta ett år før de hevet dette til 80 cm. Som man kan lese over er dette fremdeles kun en grense som tilsier at en fisk på 5 kilo er lovlig bytte. I de fleste tilfelles er jo 5 kilo en bra fisk, men kveita kan som kjent nå størrelser på flere hundre kilo. Så denne endringen var definitivt til det bedre for bestanden.
Ukens tankevekker
Hvorfor kan ikke flere fiskeutstyrprodusenter lage fullstendig gjennomførte kunstagn?
Jeg synes det går igjen og igjen. På balansepilker bytter jeg krokene fordi de er for små og av for dårlig kvalitet. På sluker bytter jeg krokene fordi de er av for dårlig kvalitet. Og man ser nesten aldri jigger til salgs med påmonterte assist-kroker.
Greit nok, jeg modifiserer selv kunstagnene når jeg mener at de ikke er gode nok slik de kjøpes. Og ofte er det slik at produsenter av kunstagn har avtale med en gitt leverandør av kroker. Men man kan jo begynne å lure på om ikke produsentene selv har testet varianter av sine egne kunstagn? Mange fiskere vet jo ikke en gang om at man kan forbedre krokingen med assist-krok (jeg tabbet meg jo ut selv….).
For balansepilkene sin del bytter jeg gjerne tvert krokene til Owner treblekroker, som etter min mening er de skarpeste og beste. Andre krokprodusenter burde ta en nærmere kikk på Owners kroker og se hva de har å strekke seg etter når det gjelder hvor spisse krokene kan være. I tillegg monterer jeg gjerne litt større kroker enn de som pilkene leveres med. Det er en smakssak, men jeg vil i alle fall ha det meste i så optimal stand som mulig om en storfisk skulle bite på. Og jeg får fremdeles mer enn nok abbor på 20 gram selv om jeg har satt på større krok…
Sluker synes jeg også i mange tilfeller ofte har godt å få påmontert større kroker enn de leveres med. Og her bruker jeg også Owner.
Det er også sjelden at det omtales på jigemballasjen at det kan lønne seg å montere assist-krok. Kanskje alle jighoder burde produseres med et ekstra øye for å lettere kunne montere assist-krok-fortommen?
Siden sist
Per 17. september har jeg vært på 8 turer i saltvann og 3 turer i ferskvann siden 12.8. Den siste uka har det blitt kun en tur – 2,5 time etter abbor med null napp, nydelig vær og rekordhøy vannstand.
Med 15 arter i saltvann og 2 i ferskvann er jeg jo allikevel godt i rute!
Og ikke minst; den 21.-25. september har jeg booket inn en tur til Sunnmøre, som er en nøkkeltur i forhold til hvor mange arter jeg må jakte utover høsten i fht. til å ha nok arter til å komme gjennom vinteren uten å havne på hæla.
De beste fiskene per 17.9. på hver så langt omtalte art er som følger:
- Torsk: 5500 gram
- Brosme: 3760 gram
- Hyse: 2420 gram
- Sei: 1200 gram
- Kveite: 20000 gram