Hvordan fiske Ørret? – Art nummer 36 / 52

Norges mest populære fisk!

Lørdag 8. januar 2012 dro jeg ut på vinterens første isfisketur for å dra opp litt abboragn, altså småmort. Det gikk som vanlig veldig greit på det lille vannet jeg bruker til å skaffe agnfisk til abborfiske i Degernesfjella, og art nummer 35 var et veldig lite overraskende faktum.

Morttjern 8-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Art nummer 36 kom imidlertid langt raskere enn jeg ville ha tippet på forhånd. Etter å ha fått et tyvetalls mort i hullet syntes jeg fisket ble litt tregere, så jeg boret et nytt hull noen meter lenger bort, og slapp ned pimpelen for å lokke inn noen mort med blinkingen. Det nappet umiddelbart, men litt mer voldsomt enn småmorten (her må ordet voldsomt tolkes veldig relativt…). Fisken satt ikke, men jeg dro opp og sjekket maggoten, og slapp ned igjen.

Og der satt fisken! Ikke stor, men større enn de vanlige mortene som jeg bruker å få på dette lille tjernet. Og det var da heller ingen småmort som kom opp av hullet, men i stedet art nummer 36:

Morttjern Ørret 8-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Ørret. Norges mest populære fisk i ferskvann.

Ørret på pimpel 8-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Det ble ingen flere ørret på Morttjern denne dagen, men så var det jo heller ikke ørret jeg fisket etter.

Senere fiske av arten:
Den 15. januar skulle fiskeklubben jeg er med i ha klubbmesterskap på et abborvann i Degernesfjella. I dette vannet har det blitt fanget drøyt stor abbor, men denne dagen ville den ikke. Ørreten ville imidlertid ha mort, og det ble to stykker på isen. Karl Johan fikk den fineste på 34 cm:

Vakker ørret på 340g-34cm 15-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Mens jeg fikk et uthungret slips av en ørret på 30 cm.

BILDE: Slipsørret på 160g-30cm 15-1-12 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Selv om slik småørret ikke akkurat slåss bra fra seg, er det alltid moro med run på nappvarslerne, og det er jo en vakker fisk som også gjør seg godt i stekepanna.

Siden da har det ikke blitt flere ørret i «52-52», men så har jeg heller ikke fisket etter ørret. Det gjør jeg som regel en gang i året; den 18. mai i et lite godvann jeg har, som med denne ene turen gjerne leverer til 2-4 middager.

Om ørret
Hva skal man skrive om denne arten som ikke er skrevet hundretalls ganger tidligere? Eller hundretalls ganger bedre, for den saks skyld? Ørreten er nok selve nasjonalarten i ferskvann i Norge, og ikke nok med det; den er blant de mest populære i saltvann også!

Det er jo ikke rart den er populær; den kan fiskes med omtrent alle metoder på alle tider av året, den er en meget god fighter når den kommer opp i en viss størrelse, og den er en flott matfisk.

Skogsvannsørret fra ytre Østfold på 1650 gram 18.05.08 (Foto: Leif Andersen).

I sjøen er de mest vanlige metodene for å fiske sjøørret fluefiske, slukfiske (dorging og kasting) og duppmeite med agnfisk eller børstemark. På sjøisen er det mange som bruker agnsild. I saltvann er de sikreste stedene strømsatte odder og sund over det som kalles leopardbunn (vekselvis grus/sand og alger) på 2-6 meters dyp. Men sjøørreten går også pelagisk eller langs land i bukter og viker.

Leif med sjøørret på 1750 gram fra Østfoldkysten 08.04.07 (Foto: Ole-Håkon Heier).

I ferskvann kan man omtrent bruke alle metoder om tenkes kan; sluk, trolling, mark, agnfisk, maggot, flue etc. både sommer og vinter. Man kan fiske både på strømmende og i stille vann, i små bekker og store vann, i lavlandet og på fjellet. Og mest fornuftig metode avhenger av hvor man fisker, gjeldende værforhold og hvilken størrelse på fisken man er ute etter. Husk bare at de største ørretene gjerne er rovfisk;)

Hyggelig ørretfangst fra et tjern i indre Østfold 04.06.06 (Foto: Lene Sørlie Heier).

Ørreten er enormt fleksibel: den kan trives i bittesmå bekker like godt som i store vann og i sjøen. Noen bestander består av masse småfisker, mens andre bestander kan inneholde rovfisk som blir over 10 kilo på det største. Det eneste den trenger er rennende ferskvann for å kunne lykkes med reproduksjonen. Den er heller ikke veldig tolerant for lav surhetsgrad (pH) i vannet.

Ørretfangst fra et overbefolket vann i Hedmark 16.09.2002 (Foto: Ole-Håkon Heier).

Som man skjønner av avsnittet over vil definisjonen av en stor ørret variere voldsomt med hvor man fisker. I vann med de rette forholdene kan ørreten nå vekter på over 10 kilo – norgesrekorden er på hele 15,3 kilo. Mange steder er dog en kilosørret en flott fisk, og det er nok er norm som mange forholder seg til.

Feit Vormaørret på 1690 gram 08.10.2005 (Foto: Stein Johannessen).

For mer om ørret les her: HOOKEDs fiskeleksikon eller Fiskipedia

Ukens apropos
Fjerningen av innlandsfiskeavgiften.

I 2002 bortfalt fiskeravgiften og fiskefondet for innlandsfisk. Jeg vil tro at en del sportsfiskere så på dette som en god ting, men selv synes jeg ikke det. Der det tidligere fantes noe midler fra det offentlige til tiltak for innlandsfisk, finnes det ikke lenger noen slike midler. Det som fiskerne måtte se som positivt var at de måtte betale enda mindre for å fiske. Noen påsto dette ville føre til bedre rekruttering, men avgiften var uansett så lav at det neppe hadde noen stor betydning. I tillegg var det gratis for barn og unge opptil 16 år.

Når jeg nå jobber både i NJFF Østfold og er leder av fiskeutvalget i Midtre Degernes grunneierlag leter jeg med lys og lykte etter mulige midler til forskjellige tiltak og prosjekter. I NJFF-sammenheng primært for å få finansiert vårt rekrutteringsopplegg til sportsfiske gjennom skolene, og i grunneierlaget for å finansiere fysiske tiltak for å bedre fisket. Men de midlene som finnes er enten øremerket kalking eller anadrome laksefisk. Og tilgjengelige midler øker ikke akkurat i disse pottene heller fra år til år. De blir nemlig gjerne salderingsposter når politikerne setter opp sitt statsbudsjett, og ved flere anledninger har NJFF forhindret kutt i f.eks. tilskuddene til kalking.

Mitt inntrykk bekreftes av en rapport laget av NINA (Norsk institutt for naturforskning) i 2009. Der skrives det i sammendraget at «bortfallet av fondet synes å ha hatt en klar negativ effekt på innlandsfiskeforvaltningen» og at «det er ikke mulig å påvise om fjerningen av innlandsfiskeavgiften har påvirket deltagelsen i innlandsfiske positivt, men dette er lite trolig».

For mer om dette les gjerne NINA-rapporten «Det ble så stille. Evaluering av bortfallet av fiskeravgiften og fiskefondet for innlandsfiske» fra 2009: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/449.pdf

Min konklusjon er i alle fall klar: jeg vil ha innlandsfiskeavgiften tilbake!

Siden sist
Og våren venter fremdeles med sin ankomst…sannelig har det ikke kommet snø (som dog ikke blir liggende) flere ganger den siste uka.

Endelig fikk jeg en ny art i «52-52», og den var veldig kjærkommen ettersom tiden begynte å løpe ut, men mest av alt fordi det faktisk var en helt ny art for min del! Art nummer 87 kunne noteres søndag 15. april. Men mer om det neste uke.

En ny harrtur har det også blitt. Det ble harr nok til en middag, men så mye mer er det ikke verdt å skrive om turen her.

Dermed er jeg fortsatt 3 uker unna å bryte kravet som ble satt i 52-arters-prosjektet….

Per 21. april har jeg vært på 24 turer i saltvann og 25 turer i ferskvann siden 12.8.

Neste uke kommer en liten flat sak med stor kjeft som faktisk er min art nummer 87…