På samme tur som forrige art fikk Ole-Håkon også denne Svartkutlingen.
Den 9. september var det jammen både sol og ganske begrenset med vind. Leif og jeg skulle teste kystmeiteplasser på Hvaler, og startet med mikromeite i småbåthavna på Skjærhalden. Det tok vel ett minutt før art nr. 12 var i boks. Og det tok 3 nye minutter (som vi brukte til å ta bilde av art nummer 12) før art nr. 13 lå på land:
Svartkutling 3.8g
Foto: Ole-Håkon Heier
Svartkutling på meget beskjedne 3,8 gram.
Selv om man fisker på en plass med 10 millioner sandkutling kommer det før eller senere alltid en svartkutling og tar agnet. Når det er sagt, så er svartkutlingen nok den vanligste kutlingen man får på kroken – den finnes de fleste steder langs kysten vår i den sørlige delen av Norge.
Hvis man prøver seg på mikromeite skal det godt la seg gjøres å ikke dumpe borti denne arten ganske snart. Den blir også stor nok til at den klarer å sette seg fast på mer vanlige krokstørrelser inne i mellom.
Svartkutling 3.8g
Foto: Ole-Håkon Heier
I Utgårdskilen senere på dagen ble det for øvrig forbedring av ”52-52”-rekorden min på svartkutling – en rakker på 16,3 gram hang seg på under skrubbejakt.
Svartkutling 16.3g
Foto: Ole-Håkon Heier
Men mer om fisket på den plassen ved en senere anledning….
Senere fiske etter svartkutling
Det ble noen svartkutlinger under smågyltefiske på Sunnmøre i slutten av september, men de var små. På jakt etter ålekvabbe på Hvaler i november fikk jeg imidlertid forbedret bestenoteringen en del, med denne (som for øvrig ikke var alene…).
Svartkutling 26.5g
Foto: Ole-Håkon Heier
Svartkutlingen biter også når det er mørkt!
Om svartkutling
Svartkutlingen finnes i strandsona langs det meste av kysten vår opp til og med Trøndelag. På sine plasser kan bunnen være temmelig tettpakket av denne krabaten. En krabat som for øvrig er temmelig kjapt frempå dersom den ser noe som muligens kan spises. Selv om den er liten (norgesrekorden er på 70 gram), er kjeften ganske stor og den biter ikke sjelden på kroker beregnet for meite etter flyndrer dersom man fisker fra land og ikke fisker for dypt.
Naturlig nok har svartkutlingen temmelig begrenset verdi både som sportsfisk og til mat, grunnet den beskjedne størrelsen. Den kan imidlertid være en morsom fisk under barns bryggemeite, da den biter villig, og gjerne kan kikkfiskes på grunnere vann.
Svartkutling 33.5g-13.5cm
Foto: Ole-Håkon Heier
På en ferietur til Kroatia i mai 2011 hadde jeg med meg en sammenleggbar fiskestang og noen enkle takler for å se om jeg fikk noen morsomme fisker fra brygga, og jammen om den ikke dukket opp der også.
Adriaterhavet Svartkutling 14.9g 13.05.11.
Foto: Ole-Håkon Heier
En liten avsporing fra arten, men dog en morsom fangst, var at jeg også lyktes med å fange et eksemplar av Europas største kutling, passende kalt kjempekutling, da jeg fisket der. Den kan bli flere hundre gram stor og er i sannhet dermed en kjempekutling?
Adriaterhavet Giant goby – Gobius cobitis 69.8g-15.5cm
Foto: Ole-Håkon Heier
Den veide med sine 70 gram ikke mye for arten, men illustrerer dermed eksakt størrelsen på den gjeldende norgesrekorden på svartkutling – en passende avrunding.
Les mer
For mer om svartkutlingen, les her: www.fiskipedia.no
Ukens apropos
Micromeite – ny gren i sportsfisket
De siste årene har sportsfisket i Norge utviklet seg i et vell av forskjellige retninger. Nye arter man tidligere ikke en gang har tenkt på kunne være aktuelt å fange med sportsfiskemetoder har blitt notert på norgesrekordlistene, og noen av disse har man faktisk lært så mye om på kort tid at man nå for tiden hører om fangster av disse nesten daglig om man følger med på diverse fiskefora på nett.
Store fisker som havål tas jevnlig, mens mindre arter som mora, skjellbrosme og skolest har blitt tatt av flere forskjellige personer. Og i den minste enden av skalaen er det en rekke fiskere som har gitt seg i kast med å forsøke å fange de aller minste artene på krok og sene. Herunder kommer arter som diverse kutlinger, hårvar, knurrulke, nålefisker, tangsprell, stingsild, strømsild med flere.
Dermed var det kanskje ikke så overraskende at det i 2006 ble startet et norgesmesterskap i microfiske. Websiden www.storfisker.no (nå flyttet til NM Sportsfiske: www.script-it.no/nmsportsfiske) er drevet av en rekke ildsjeler over det ganske land med Tom Ole Holth i spissen. De satte i gang med NM både individuelt og for tremannslag innen saltvann, ferskvann, rovfisk, microfiske og sammenlagt på alle disse.
Men her skal jeg altså henlede oppmerksomheten til at det faktisk finnes et eget NM for den som er fascinert av å jakte på alle småtassene med finner som svømmer rundt i havet. Her teller artene bergnebb, bergkutling, dvergulke, gressgylt, grønngylt, hornkvabbe, hårvar, kystringbuk, leirkutling, nordlig knurrulke, sandkutling, storsil, strømsild, svartkutling, tangkutling, tangkvabbe, tangsprell, tangstikling, trepigget stingsild, fløyfisk, ulke og ålekvabbe.
Så det er altså bare å skaffe seg tynt snøre, bitte små kroker, mikrovekt, og kunnskap om småarter, og deretter vandre til nærmeste brygge eller havn og sette i gang for den som føler seg kallet!
Siden sist
Den siste uka har det vært temmelig strøkne forhold for å jakte på større eksemplarer av en art jeg allerede har notert meg, men ennå ikke har omtalt. På torsdagen fikk jeg lirket inn en tur, og forbedring ble det. Det har ikke blitt noen nye arter siden sist, så jeg står på 32 arter.
Per 12. november har jeg vært på 17 turer i saltvann, 5 turer i ferskvann og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.
De beste fiskene per 12.11. på hver så langt omtalte art er som følger: