Hvordan fiske Ulke – Art nummer 29 / 52

Denne uka – en fisk med et ekstraordinært utseende!

Fredag 28. oktober skulle Andreas Næristorp og jeg fiske ålekvabbe. Jeg hadde plukket ut en plass i Fredrikstad der jeg hadde fått flere ålekvabber tidligere, deriblant en ganske bra en på 240 gram.

Vi rigget oss opp på kaia i Engelsviken litt over klokka 1900, etter at jeg hadde stukket innom Engelsviken restaurant og plukket opp en halv liter av deres eksepsjonelt gode fiskesuppe til kona mi. For øvrig fikk jeg et rart blikk av servitrisen da jeg stilte meg opp ved skranken. Hun ble nok glad da jeg gikk for take away, og ikke bestemte meg for å sette meg ved et bord i mine godt innfiskede klær – de luktet IKKE godt.

Deretter tok jeg plass på brygga og agnet mine lette takler med små rekebiter. Det tok ikke mer enn noen sekunder før dagens første mikrohvitting var landet. Ikke uventet. Og så ble det mikrosei. Og så hang det på noe litt tyngre som jeg ante kunne være mer spennende i løpet av de to sekundene det tok å sveive opp fisken til kaikanten. Og jammen om ikke det var art nummer 29 – dog ikke det vi var ute etter…

Ulke 157g – 20 cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Ulke. Helt grei fisk på 157 gram. Kul fisk, da!

Ulke er en kul fisk

Foto: Ole-Håkon Heier

En stykk ulke sett ovenfra

Foto: Ole-Håkon Heier

Det ble med den ene ulka denne kvelden, men det blir heller som regel ikke mange på de plassene jeg har fisket på. Det er i grunn sjeldent man får mange ulker på en tur; som regel er det snakk om en eller noen få.

Andreas er klar for ålekvabbe

Foto: Ole-Håkon Heier

Vi ble sittende på kaikanten inntil klokka var 2345, men lyktes dessverre ikke med kveldens hovedmål, ålekvabba. Dog var jeg ganske så fornøyd allikevel; en ny art på ”52-52” og en sosial og fin aften på kaia. Med unntak av en sinna kar som trodde Andreas var ute etter å rappe noe i båten hans. Andreas gikk imidlertid bare å lyste i vannet for å se om det var noe spennende å se der, og det er jo ikke ulovlig – Dog kanskje ikke et normalt syn klokka 2300 på kvelden en mørk oktoberkveld…

Senere fiske av arten:
Det ble ny tur etter ålekvabba 5. november, men det var ulka som stjal showet! Som jeg skrev over har jeg sjeldent opplevd at vi får mer enn et par ulker i løpet av en kveld, men ettersom tiden går gjør man seg noen nye erfaringer. Denne kvelden fikk Leif og jeg fikk til sammen 16 ulker!

Den store hopen veide mellom 50 og 70 gram, men vi fikk da tre over 100 gram.

En i den store hopen

Foto: Ole-Håkon Heier

Leif kunne notere seg for dagens største:

Leif med dagens største ulke på 172 gram

Foto: Ole-Håkon Heier

Min største veide 143 gram.

Det viste seg at denne plassen definitivt er en ulkemagnet sent på høsten. Vi hadde enda en tur hit etter ålekvabbe 19. november, og da ble det 15 ulker på 2 mann! Ingen større enn sist, men nå vet jeg i alle fall hvor hen jeg skal ta med en som ikke har fått ulke ennå!

Om ulke
Vanlig ulke (vanlig – i motsetning til dvergulke og piggulke m.fl.) er utbredt langs hele Norges kyst. Den er ikke akkurat noen art som folket fisker etter, men heller en piggete og rar bifangst for mange.

Vanligvis ligger den på bunnen på dyp ned mot 20-30 meter, men den kan også påtreffes dypere. På bunnen ligger den og lurer helt til noe spiselig kommer for nært. Den spiser det meste som kommer ramlende ned foran den store kjeften. Gode agn er reke og fiskebiter.

Den eneste andre ulka som den kan forveksles med er dvergulka, men denne har en lang pigg på gjellelokket (se art nummer 24 for bilder av begge artene). Fargemønsteret kan variere en god del mellom individer og hvor man fisker i landet.

Ulke med stilig mønster 157g-21.5cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Vanlig størrelse øker jo lenger nordover i landet du kommer. Men riktig store eksemplarer dukker opp både i sør og nord. Du har fått en fin ulke når den veier mer enn 250-300 gram, men den kan ikke kalles ordentlig stor før den passerer 500 gram, som er specimengrensa i hht. www.nmsportsfiske.no. Norgesrekorden er på hele 850 gram.

Ulke sett forfra 150g-21.5cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Ulke er for øvrig, som så mange andre småarter, helt OK som matfisk. Det er jo bare å prøve.

Det er ennå ikke lagt ut info om vanlig ulke på fiskipedia.

Ukens apropos
Miljøsaken er så mye mer enn klima.

Denne uka er det ikke noe fisketips å hente under ukens apropos, men jeg velger derimot å fokusere på miljøvern. De siste årene synes jeg en større og større andel av spalteplassen som omhandler miljøsaker i media består av tema knyttet opp mot klimaendringer. Når jeg nå ser at diverse politiske partier har begynt å skrive leserinnlegg til avisene (de har startet oppkjøringen til neste års valg allerede kanskje?) så profilerer de fleste seg høyt på miljø, men når viktige temaer og tiltak ramses opp består det meste i klimasaker. Og det samme dominerer i kommuneplaner og fylkesplaner osv. (jeg leser en del slike gjennom jobben).

Og her forleden, da jeg byttet lyspære på min datters rom og denne sprakk i hånda mi, sprakk det også litt for meg. Her skrytes sparepærer opp i skyene mens glødepærer forbys – alt i ånd med å spare energi. Men hva er det som (blant annet) finnes i sparepærer og ikke i glødepærer og som nå kom ut både i ansiktet mitt og mitt barns rom? Jo, kvikksølv! OK, nå kommer sikkert LED-pærer og tar over etter kvikksølvfylte sparepærer med tiden, men dette ble for meg et bilde på hvor langt foran andre miljøsaker klimaet har blitt prioritert.

Hvor ble det av alle de andre miljøutfordringene vi har? Til og med her i Norge har vi mange viktige utfordringer som ser ut til å tape kampen om medias gunst. Klarer bare jounalister å konsentrere seg om ett tema om gangen i flere år? Hvor ble det av miljøgifter og fjerning av habitater/leveområder for arter? De har druknet fullstendig i klimadebatten. Jeg har skrevet om miljøgifter (spesielt kvikksølv) i fisk tidligere, og har da ikke unnlatt å påpeke hvor lite vi egentlig vet i forhold til hva vi skulle ønske vi visste.

Så jeg henleder oppmerksomheten til det jeg syntes var en meget god kommentarartikkel i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2012/01/23/kultur/debatt/kommentar/politikk/wwf/19916090/
Se også kommentar fra fagorganisasjonen Naturviterne: http://naturviterne.wordpress.com/2012/01/25/de-egentlige-miljosakene/

Siden sist
Fiskeuka i «52-52» startet med et nytt forsøk på kolmule med Ski havfiskeklubb. Det ble ikke kolmule på meg denne gangen heller, men et par forbedringer av allerede omtalte fisk i «52-52». Først en liten forbedring på sei:

Sei 1740g-60cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Og deretter en liten forbedring på hvitting:

Hvitting 590g

Foto: Ole-Håkon Heier

Fredag 2. mars tok jeg noen timer med stillhet langs åpent vann etter laken i Haldenvassdraget. Det ble både en deilig avkoblende kveld, og 2 laker på land. Store var de ikke, men det betød ingen ting. Det er deilig å ha en hobby som kan fungere både som ren avkobling, stille og tankefull ensomhet, sosialt samvær og jakt på bestemte mål – alt etter hva man føler for den aktuelle dagen!

Per 3. mars har jeg dermed vært på 21 turer i saltvann og 18 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Neste uke kommer en liten tass som kan være ganske vanlig på dypere saltvann, men som langt fra alle er klar over at de har fått…