Vitenskapen vet nesten ingenting om den sjeldne svartskaten, men med syv (!) stangfangede eksemplarer fra Trondheim bare i høst, er det håp om endring.
Av: Endre Hopland
– Dette er veldig moro for oss som jobber med skater. Det er jo ikke slik at svartskatene plutselig har dukket opp i Trondheimsfjorden, men at en kode nå er knekt er det liten tvil om. Det interessante her er jo at at vi nå opplever en ketchupeffekt på samme årstid som Storm fikk sine eksemplarer for over 130 år siden, sier skateekspert og forsker ved UiT, Arve Lynghammar, til Hooked.
Den Storm Lynghammar viser til er Vilhelm Storm, som var konservator ved museet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondheim i nesten 60 år, og sterkt delaktig i oppbyggingen av det naturhistoriske forskningsmiljøet i byen. I oktober 1880 registrerte han en to meter lang skate fra dypet utenfor Munkholmen i Trondheimsfjorden, samt to litt mindre eksemplarer fra samme sted. Det ble raskt konkludert med at det dreide seg om en art som ikke fantes i noen databaser fra før av, og kjempefisken fikk det vitenskapelige navnet Dipturus Nidarosiensis. Arten er i dag kjent som svartskate.
Les også: Her bader Irvin med den ekstremt sjeldne dypvannsfisken
Frem til 16. september i år var det bare tatt seks svartskater på stang noen gang, og da snakker vi i verdenssammenheng. Samtlige av disse fangstene stammer fra ytre deler av Trondheimsfjorden, med fem fisker landet fra Frederick Kullins M/S Gotland, i tillegg til et eksemplar fra en leid båt. 17. september 2017 fikk Sverre Magnus Selbach svartskate nummer syv på en helt ny plass i fjordsystemet. Det ble fisket fra Bjørn Florø-Larsens Black Pearl 2.0, og Irvin Kilde fulgte opp med svartskate nummer åtte fra samme skute et par uker senere.
Skipperen selv fikk nummer ni i begynnelsen av november, og forrige helg ble svartskate nummer ti landet av Christer W. Gjøvaag, også dette på samme plass, men fra egen båt. Lørdag var Bjørn Florø-Larsen ute på ny, denne gangen sammen med storebror John Olav, og svartskate nummer elleve falt for sistnevntes agn. Gjøvåg og kompis Kjell C. Rambech reiste ut på plassen dagen etter, og da havnet skate nummer tolv og tretten på dekk.
Det er med andre ord tatt syv svartskater på stang på samme plass i løpet av to måneder, og da snakker vi altså om en art som før dette bare var fisket med stang seks ganger tidligere. Slikt er høyst oppsiktsvekkende, også for forskerne.
– Det er all grunn til å tro at fisken har samlet seg på denne plassen, da det her er snakk om en fåtallig art som er sporadisk forekommende. For at slike arter skal kunne formere seg må fiskene nødvendigvis møtes en eller annen gang, og det var en god teori at det var dette som foregikk her, helt til det dukket opp en fisk på 8,9 og en på 13 kilo nå i helgen. Disse er antagelig for små til å være kjønnsmodne, sier Lynghammar til Hooked.
All bruskfisk har indre befruktning. Hos skatene skjer det en fysisk parring mellom hann- og hunnfiskene, og hos en del av artene er denne også nokså brutal. Det er ikke uvanlig at hannen klorer seg fast i hunnen med hjelp av kraftige pigger ytterst på vingene, noe som gjerne fører til sår på partneren. Etter parringen bærer hunnen eggene en god stund før de legges på ideelle steder for videre utvikling av skatefosteret.
Les også: Bjørn har funnet den hellige gral tre ganger på under to måneder
– Skateartene har vanligvis en parringsplass og en eggleggingsplass, og dette er antagelig tilfellet med svartskate også. Svartskatene har også store og kraftige egg, så det er grunn til å tro at de skal ligge lenge før de klekkes. Vi kan snakke om flere år, sier Lynghammar til Hooked.
Tiltross for at to av de syv fiskene som har blitt fanget de siste to månedene antagelig ikke har vært kjønnsmodne, tror skateeksperten likevel det er et gyteområdet Bjørn Florø-Larsen og Sverre Magnus Selbach har funnet like utenfor trøndehovedstaden. Han regner det ikke som spesielt sannsynlig at de to minste fiskene har vært gytemodne, men de var opplagt på plass der tingene skjedde likevel.
– Det er spennende at disse fiskene er tatt i et lite geografisk område om høsten, da dette også var tilfellet i originalbeskrivelsen til Storm fra 1880. Spørsmålet er om de er i det samme området hele året, eller om de trekker sammen på denne årstiden. Vi vet jo at de er i Trondheimsfjorden hele året, og på verdensbasis vandrer skater jevnt over veldig lite. Det er rett og slett en hjemmekjær fisk. Jeg håper Bjørn og co. fortsetter fisket i området, og tester forskjellige årstider, sier Lynghammar til Hooked.
Svartskaten til Selbach var en stor overraskelse, og det var naturlig nok ikke prøvetakingsutstyr med i båten da denne ble tatt. De øvrige seks fangstene har derimot vært målrettede, og samtlige fisker har måtte ofte en liten bit av vingen i vintenskapens navn, før de har fått returnere til dypet igjen. For ordens skyld tåler svartskatene godt trykkforskjellen fra de store dyp til overflaten. Bruskfisk har nemlig ikke svømmeblære.
For Lynghammar sin forskning er slike prøver, sammen med fiskenes lenge og vekt, helt essesnsielle i søken på ny viten om de digre og flate bruskfiskene. Selv jobber han nå med å finne ut om det er snakk om en, to eller flere arter svartskate i verden.
– Teorien er at det kan være to forskjellige arter av svartskate, en fra våre farvann og en fra Middelhavet. Dette viste seg å være tilfellet med storskate, der vi nå vet at vi har en art som blir skikkelig stor og en som er langt mindre som utvokst. DNA-prøvene av de svartskatene vi hadde fra før har foreløpig ikke vist forskjell i genetikken sammenlignet med fiskene fra Middelhavet, men vi har slett ikke konkludert enda. Vi har genmateriale som nå skal til USA og testes, og det blir spennende å se hva de finner ut der, sier han til Hooked.
Lynghammar understreker samtidig viktigheten av at så store og sjeldne fisker som svartskate behandles skånsomt dersom noen skulle være så heldig å få et eksemplar på kroken.
– Jeg skjønner veldig godt at en plass som dette holdes hemmelig, og slik bør det også være. Selv om det har dukket opp mange fisker på kort tid nå, er dette antagelig en art som ikke er veldig tallrik, og da vil naturlig nok gyteplasser være veldig sårbare for overfiske, sier Lynghammar til Hooked.
Les også: Denne ekstremt sjeldne kjempen dro Sverre opp rett utenfor Trondheim
For ordens skyld er de aller fleste svartskatene vitenskapen kjenner til tatt i Trondheimsfjorden, men det finnes også en god del registreringer fra Hardangerfjorden. Arten er også tatt flere ganger i Sognefjorden, samt i Vestfjorden i Nordland.
– Det er ikke usannsynlig at det finnes svartskate i mange andre av de dype fjordene våre også, men de fleste steder fiskes det sjelden dypt og kraftig nok til at arten kan dukke opp. Det er også langt fra alle som melder fra om fangstene sine, så mørketallene er nok store, sier han.
Stangfangstene er derimot godt registrerte, og i løpet av to måneder har de altså mer enn doblet seg. Lørdag noterte John Olav Florø-Larsen seg for sin art nummer 134 på stang i Norge da drømmefisken over alle drømmefisker tok agnet hans. Akkurat dette har fremdeles ikke gått opp for storfiskeren fra Stavanger.
– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg noen gang skulle få svartskate. Jeg hadde planlagt tur til Sogn og Fjordane etter arten til våren, men hadde ikke helt troen. Så fikk plutselig to kamerater og broder den på kort tid i Trondheim, og da måtte jeg jo oppover på besøk. Nå var det faktisk forventninger på grunn av den sprø uttellingen, men at den dukket opp er likevel helt latterlig drøyt. Nå blir det tatovering på både broder og meg, sier en lettere sjokkskadet John Olav Florø-Larsen til Hooked.
Også Kjell C. Rambech sliter med å ta innover seg at han i helgen landet 31 kilo med svartskate etter over 400 meters med sveiving.
– Hva skal jeg egentlig si om noe slikt? Jeg er rett og slett litt tom for ord, jeg. Det har antagelig ikke gått helt opp for meg enda. Jeg fordøyer fortsatt canadarøyen fra i sommer, men dette her er helt klart en av de største fiskeopplevelsene mine noen gang. Den deler nok topplasseringen med norgesrekord på canadarøye. Nå kan jeg kalle meg en ekte trønder, gliser trønderen overfor Hooked.
Les også: Storviltjakt på Folla – der de svære bruskfiskene regjerer
For Bjørn Florø-Larsen, som altså fant den fantastiske og ytterst hemmelige svartskateplassen sammen med NKML-kompis Sverre Magnus Selbach, har de siste to fiskemånedene vært nokså surrealistiske.
– Det er helt sprøtt hele opplegget. Svartskate er selve enhjørningen blant norske fisker, og plutselig har vi en plass som har levert syv fisker på syv turer. Det skal ikke være mulig, men det er jo fantastisk da, sier Florø-Larsen til Hooked.
Det oppsiktsvekkende stangfisket til karene i Trondheim har for lengst fått både nasjonal og nordisk oppmerksomhet i alt av media, både skriftlig og i levende bilder. Forsker Lynghammar har også videreformidlet det hele til verdens fremste skateforsker, Mattias Stehmann fra Tyskland, og fangstene har absolutt blitt lagt merke til.
– Dette er spennende tider for oss, og innen noen få år håper vi å kunne fastslå om vi har en eller flere arter av svartskate. Dersom det er to arter tviler jeg på at begge finnes her hos oss, men dersom de gjør det er det jo gde nyheter for de som fisker etter forskjellige arter. Jeg synes ellers at det er veldig kjekt at artsfiskere stadig knekker nye koder, og ikke minst at de er klar over hvor sjelden enkelte fisker er. Kunnskapsnivået i artsfiskemiljøet er veldig høyt, sier Lynghammar til Hooked.