Som Hookeds selvutnevnte villmarking var det med skrekkblandet fryd jeg hørte at TV2 skulle sende en norsk versjon av ALONE. Et konsept som kan fungere godt om rammene tillater det, castingen er god og produksjonen frekk nok. For deg som ikke aner hva dette dreier seg om så kan jeg si;

10 deltagere får et knippe utstyr, blir sluppet av på hvert sitt sted i ødemarken i Norge og skal overleve på det de finner i naturen. Deltagerne kan når som helst trykke på satelitt-nødpeileren og bli hentet ut. Hvem takler sulten? ensomheten? været? kjedsomheten?

Siste person som hentes ut – vinner.

Gleden var stor når jeg hørte at vår egen hus-fisker Cato Bekkevold skulle delta, og en annen kar jeg har fått gleden av å stifte bekjentskap med Jens Kvernmo og dukket opp på roster’n. De andre åtte deltagerne har jeg ingen umiddelbar kjennskap til og håper å komme litt tettere på de underveis i programmet.

Etter en telefon med Jens så fikk jeg som eneste medie-representant i Norge sneket meg inn på premierefesten på ITV studios sammen med deltagerne, TV2 og produksjonsselskapet. Èn time fikk jeg til rådighet med å overvære premierefesten og mingle blant sprudlevann, gjensynsgleder og sushi. Det var artig det 🙂

Deltagerne har ikke sett hverandre på drøye året – og ingen av de vet etter sigende utfallet av programmet. Da håper vi klippen er frekk nok og deltagerne byr nok på seg selv i sliten tilstand, slik at dette blir underholdning og ikke pute-TV.

Uansett – tilbake til premieren.

Cato Bekkevold sitter hjemme i Tydal med en høygravid kone med et sterkt temperament, så han tror jeg aldri spurte om lov om å dra på fest til Oslo. Derimot tok jeg en prat med Jens Kvernmo (FB/Insta etviltliv) og Tone Brustad (Insta Villjenta)

Jens Kvernmo – lever du?

Hehe i aller høyeste grad.

Så bra! Hvorfor ville du melde deg på et konsept som ALENE og fortell litt om prosessen.

Det var en relativt lang prosess. Fikk nyss igjennom en bekjent om konseptet og sendte en søknad. Så tok det en god stund før jeg hørte noe mer, hvorpå produksjons-teamet og jeg startet dialog. Både over Skype, møter og telefon. Det ble endel tester om både kunnskap og psyke. Men nå står jeg da her! Liker å teste meg selv og jeg tror dette er det tøffeste jeg har gjort. Kanskje ikke fysisk. Men mentalt var det utfordrende og mangel på mat gjør noe med en.

Ja hvordan ble det egentlig (Her fisker jeg etter info men han lar seg ikke lure så lett) 

Menneskekroppen blir fort sulten, og går inn i lavenergimodus når den ikke får tilstrekkelig med næring. Jeg trodde den største utfordringen skulle bli mat og sult, men det gikk greit med det egentlig. Verre var det med usikkerheten om de andre. Hvor lenge holdt de ut. Hvor lenge bør jeg være her, og hvor lenge MÅ jeg være her? Allerede dag 2 var det mentale i gang.

Men hvordan skaffet du mat? Du har jo levd som fangstmann tidligere og har jo bøttevis med erfaring.

Joa, var jo ikke lenge siden jeg steg ned fra fjellet. Men utfordringen for kjøtt er jo dessverre norsk lov og fangsttider.  Ingen feller eller snarer var lov under innspillingen i det området vi var og i den perioden. Så det ble med fiske. Vi fikk alle utlevert identisk utstyr ved utmarsj, et knippe fiskeutstyr. Så var det bare å sette i gang da. Kroppen skreik jo etter mat!

Hvordan opplevde du det å være der ute ALENE og sulten? En evig kamp etter å skaffe proteiner og karbohydrater. Det er jo en grunn til at vi utviklet oss fra jegere og fangstmenn til bønder for en del tusen år siden?

Ja det var spesielt. Føltes på en måte som å skru tiden tilbake. Veldig artig og interessant å kjenne på kroppen og det mentale. Kroppen senket seg ned til lavgir og man brukte ikke mer energi enn nødvendig. Jeg overveide alltid det å bruke energi på å samle energi. Men det var jo ekstra godt når kroppen faktisk fikk mat. Det føltes som den SKREK av glede når jeg satte tenna i proteiner.

Når man er på turer og ekspedisjoner. Så lengter man ofte hjem til personer, steder eller objekter. Hva er det du tenkte på underveis?

Kjøleskap er undervurdert. Haha! Tenk det å bare åpne en skapdør og bak der er det noe kaldt og godt. Både drikke og mat. Kjøleskap og bekvemmeligheter er jo noe jeg alltid savner på tur. Men da flyr også tankene fort til de ufattelige antall mennesker i verden som faktisk lever slik hver eneste dag.  Jeg savna derimot ikke dopapir. Spiser du nok blåbær så er det en knallhard kamp å få gjort sitt fornødende. Presser på til man får tårer i øya!

Haha bokstavlig talt takk for den avslutningen Jens – lykke til videre 🙂

Tone Brustad – blei det no fesk?

Ja da! Fisk blei det 🙂

Så fett 🙂 Du er jo glad i være utendørs, men hvordan var dette?

Utrolig spennende. Men krevende på flere måter. Både sult, ensomhet og det at jeg var midt i en flytteprosess når innspillingen startet. Burde vel strengt tatt ha rydde opp i det før jeg dro på ekspedisjon i ødemarken helt ALENE.

Hva gjorde du for å holde hode på plass da Tone?

Hehe jeg lagde et eget spill. Holdt meg aktiv med hjernetrim. Og til alles store tap var det vel litt synging også. Jeg begynte etterhvert å snakke med andre levende vesner jeg støtte på. Snakket med et reinsdyr faktisk!

Spesielt! Men for en utadvendt jente som deg er det vel ikke helt unormalt. Fortell litt om hva du gjorde for å forberede deg på ALENE? Du jobber i dag som gullsmed i Nannestad, er det noe å hente erfaring fra der?

Lite synergier fra arbeidet gitt. Jeg så på YouTube videoer. Er ikke dette 2017 da? Haha! Jeg så på de, men prøvde det ikke i praksis. Så det ble mye teori for å si det slik. Men føler jeg plukket opp mye nyttig. Hørte rykter om at jeg fikk den første fisken!

Oioioi! Så det ble fangst ja. Masse fisk eller?

Kan vel ikke si alt for mye. Men det ble fisk, multer og bær. Hadde mål om å få en fisk om dagen. Da ville jeg vært glad. Det jeg derimot ikke var like glad for var at soveposen var hakket for liten. Så jeg fikk god tid til å irritere meg over den.

Holder det med en fisk om dagen hele veien til seier tror du?

Det gjenstår å se!

Lykke til alle sammen!

ALENE ser du på TV2 Zebra tirsdager kl 22:00