Turen på fjorden på årets første dag ble en fin start på 2014, og fine starter liker en jo å holde gående så lenge en kan. Derfor ble årets første fisketur fra land lagt til årets første helg. Nå ble det mye årets første her, men slik er det jo når januar ennå er ung og lovende. Uansett, en fullastet stasjonsvogn var på veien i det mørket senket seg over fjorden søndag ettermiddag, og kveldens destinasjon var ikke vanskelig å plukke ut. Den valgte Tommy Mangerøy for meg, da han dro opp sin sensasjonelle skolest fra en av de kaiene jeg bruker mest tid på i vinterhalvåret.
Å si at jeg hadde troen på flere skolester ville være en solid overdrivelse, men jeg hadde i alle fall bestemt meg for å fiske dypt denne kvelden. Fra denne kaien kan en nemlig fiske på alt fra to til rundt 160 meters dybde, og vanligvis prøver jeg å holde meg på 6-70 meter med i alle fall en stang. Det er nemlig på denne dybden det blir tatt mest havmus fra denne kaien. Søndag brydde jeg meg likevel lite om akkurat dette, og fyrte i stedet makrellagnene så langt jeg kom. Med kast på bortimot 100 meter, og 160 meter med snøre å slippe ut etter nedslaget, ble det etter hvert nokså tomt på surfsnellene mine. Men Jeg fikk i alle fall bunnkontakt.
Les også: Vinterfiske fra land, del 1
I tillegg til to surfstenger rigget jeg også en karpestang. Denne fisket litt grunnere, bare sånn i tilfelle en havmus skulle komme forbi. Det var også på denne det var aktivitet først. Runnet passet perfekt til årets første havmus, men viste seg i stedet å være en kilossei. Like etter runnet det også på dypet, og kveldens første hågjel hadde seg en tur opp på tørt land etter en lengre sveiveøkt. En liten lyr fulgte like etter, og dermed hadde jeg fått tre fisker i løpet av den første fisketimen. Ikke noe å si på det, selv om det ikke akkurat var troféfangster det var snakk om.
Les også: Vinterfiske fra land, del 2
Det gikk en times tid før neste fisk satt, og på ny var det hågjel fra dypet. Runnet som kom like etter var det derimot litt mer futt i, og tyngden i andre enden var også langt bedre. Jeg antok at jeg dro på en grei lange, men i stedet var det en pen lyr som etter hvert kom sigende mot land. Denne ble middag allerede dagen etter, men først gjenstod ennå noen timer med fiske.
Brukbar lyr, tatt på makrell på dypt vann.
Litt utpå kveldingen kom John Erling og et par kamerater av han kjørende. Førstnevnte rigget surfutstyr, mens han ene kompisen hans begynte å denge sluk. Tredjemann var bare med for det sosiale sin del. En liten kuriositet var at slukdengeren gikk i shorts (!), mens sosialisereren hadde tredd i varmedressen. Sistnevnte hadde unektelig mest på det tørre, for det var bare fem-seks varmegrader ute, og både vind og regn i luften.
Fisket var labert de timene resten av gjengen var på kaien. På dette tidspunktet var det helt utfjæret, og lite bevegelse i sjøen. John Erling fikk en liten lange, mens jeg nappet opp nok en hågjel. Slukdengeren fikk også en liten sei. På tampen av kvelden, i det gutta pakket sammen, ble det derimot litt mer action. Plutselig hadde jeg run på begge stengene som fisket dypt, og jeg gjorde tilslag på høyreflanken. 50 meter oppe satte fisk og takkel seg dessverre fast. Derfor satte jeg fra meg stangen i poden, frikoblet snellen og tok i stedet den andre stangen. Her var det fremdeles aktivitet, og fast fisk i tilslaget.
Les også: En snodig historie
Det luktet hågjel lang vei også av denne, men i stedet var det en slektning av agntyven som brøt overflaten noen minutter senere. En enda verre agntyv mange steder faktisk, men ikke fra denne kaien. Faktisk er dette, så vidt meg bekjent, den første svarthåen som noen gang er tatt fra land på denne plassen. Uten at det er noen sensasjon i det. Svarthå er det tjukt av i fjorden bare en kommer dypt nok. Det som derimot var litt moro var at fisken var ny svarthåpers for mitt vedkommende. Vekten stoppet på 560 gram, noe som er brukbart her hos oss.
Etter at svarthåen var veid, fotografert og sluppet tilbake igjen, tok jeg for meg stangen som var ankret i bunn. Litt lirking og luring senere var takkelet løst igjen, og jeg kunne sveive opp kveldens fjerde hågjel. Juhu!
Les også: Friske fraspark og enkel snaddermat
Jeg var nå i nedpakkingsfasen, men før jeg hadde fått stengene i bilen, runnet det på ny på karpestangen som fremdeles fisket. Opp fra rundt 60 meters dyp kom årets første lusuer. Heller ikke dette er noe å stoppe pressen for, men isolert sett er fisken veldig stilig å se på, på lik linje med småhaiene. Selv om vi fort går drittlei disse krokrenserne under fiske på dypt vann, er de absolutt fascinerende og vakre skapninger.
Lusueren er en annen vanlig fisk på dypet, og med sine sterke farger er den en stilig fangst.
Lusueren ble kveldens siste fisk på land, og fiskeåret har sånn sett kommet brukbart i gang, både hva arter og størrelse på fisk angår. Nå er det også finere vær i vente, så da er håpet å holde den gode starten gående, som nevnt lenger oppe. Så får vi se hva det fører med seg.
Har du fått en stor eller sjelden fisk? Eller kanskje du har hatt en helt spesiell fisketur? Del gjerne din historie med oss. Send bilde eller bilder og en kjapp tekst til endre@hooked.no, så sørger vi for å dele opplevelsen din med resten av fiske-Norge. Husk at en fiskehisorie ikke er god uten et publikum…