Dette ferieåret ble innledet med en aldri så liten Charteferie til Cancun i Mexico, det kanskje min bedre halvdel ikke visste var at her er det så gode fiskemuligheter at en rett og slett ikke kan la være!
En av mine store sportsfiskedrømmer er å fiske seilfisk, og nå etter 30 år bød endelig en realistisk mulighet seg. Jeg var på vei til Mexico, og hadde lest at det til og med var sesong for seilfisk! En kan si at forventningsnervene stod i høyspenn. Etter to dager vanlig ferie med min bedre halvdel var det dags for en heldagstur på havet. Det kosta en kvart månedslønn for charterturen, men hva gjør man ikke når man har muligheten til å fiske sitt livs drømmefisk?
Mexico er ekstremt artsrikt og her kan det fiskes tarpoon, bonefish, permit, snook, sailfish, barracuda, mahi mahi, rokker, tunfisk, diverse hai og mye mer som jeg ikke har peiling på hva heter en gang. På Offshorefisket er det de sistnevnte artene som gjelder, og selveste trofefisken er jo sailfish, eller om du er riktig heldig marlin.
Det var tidlig opp om morgenen for å få full uttelling av dagen og «skumringsfisket»! Med oppmøte på kaia klokka 06:00 og med kanskje et par timers søvn på grunn av fiskefantasier, var det bare å gi gass. Jeg hadde snakket med kapteinen dagen før og været var greit nok, mente han. Stole på kapteinen det må man jo 🙂
Etter å ha kommet om bord på båten og betalt for turen, var det å hilse på mannskapet på tre, og legge frem ønskene sine atter en gang. «Sailfish. I want to fish for sailfish». Mannskapet prøvde å forklare meg at sesongen ikke hadde vært det helt store så langt, men at de skulle gjøre sitt ypperste for å sette meg i kontakt med denne drømmefisken! Og været, ja det så jo veldig lovende ut fra land.
Turen begynte og vi satte kursen mot open water, og bølgene og sjøen den ble bare verre og verre, jeg følte at flymaten, tacoen og cervesaene jeg hadde inntatt dagene i forveien var faretruende nære med å bli donert til havet, men da smalt det heldigvis på en fisk, den første for dagen og det var det mannskapet kalte for mackerell. Jeg er ikke noe artsekspert (enda), men jeg tror det dreier seg om spanish mackerell. Uansett en fin fisk på rundt 3 kg som kjemper på høyde med det meste man får på stang i Norge. En morsom fight på lettere utstyr. (Med lettere utstyr mener jeg stanga man ser til venstre på bildet). Vi hadde tydlivigvis truffet en stim, for det ble 2-3 stykker til av samme kaliberet.
Etter dette ble det en stille periode, jeg prøvde å kommunisere med mine nye mexicanske venner, og etter hvert kom det ene etter det andre mobil bildet fra tidligere suksessfulle turer frem, og ja forventningene og ikke minst forhåpningene steg til nye høyder!
Denne type fiske går ofte ut på å se etter drivved og sjøfugl som jakter. Teorien er at er det drivved i vannet, eller man ser sjøfugl som stuper, der er det agnfisk, og der det er agnfisk, der er lurt å fiske. Vi fant et felt med mye sjøfugl, og trollet igjennom, plutselig skriker det atter en gang i knarren, dette var en bra fisk, betydelig sterkere enn den spanske makrellen, tankene går og håpet retter seg mot en tunfisk av et eller annet slag. På kroken sitter denne krabaten en ca 10 kgs stripet pelamide. Se på den strømlinjede formen så er man at dette er en fisk som er lagd for fart! Det ble to stk av denne sorten også, hvorav den største ble ruset til ca 10 kg.
Bonito/ stripet pelamide fanges forresten også i Norge med jevne mellomrom, har ikke hørt om eksemplarer på denne størrelsen. Med sverdfisk i Lærdalselva så tror jeg nok disse også frekventerer Norskekysten!
Videre så fikk jeg også et hyggelig gjensyn med Mahi Mahi, etter min mening en av de vakreste skapningene vi har i havet. Ikke minst på grunn av de fantastiske fargene. Dette er også en særdeles akrobatisk fisk, og er det noe jeg liker så er det akrobatisk fisk! På denne fronten ble det en «dobbel hookup», altså to fisk på likt, da er det greit med guide som bistår litt i kampens hete.
I tillegg til å være en flott fisk er mahi mahi også en kjempegod matfisk. Turen var vellykket så langt, til tross for ingen sverdfisk, men vi måtte prøve oss litt til. Da vi ikke hadde sett snurten av seilfisken i hele dag ble vi enige om å prøve litt dypdorging etter grouper og barracuda, agnene vi bruke her var ca 2 kgs makreller og dybden vi dorga på var ca 15 meter. Her hadde vi flere hugg, men som regel var det bare en halv agnfisk som kom opp, vi fikk også noe mindre fisk som ble klippet i to av grådige barracudar, men til slutt satt det også en på kroken. Denne tok på lett utstyr og ble en av mine beste fighter på fisk som jeg har landet i fiskekarrieren min. En barracuda på rundt 20 kg.
Det ble også fanget en del mindre fisker, som JACK Crevelle, og diverse typer makrell. Disse endte opp som agn til barracudafisket. Dessverre var det lite seilfisk å se, men drømmen den levere videre
Til Next time; Tight lines!