I Jönköping i Sverige holdes den årlige Sportsfiskemässan denne helgen. Og ja, om du ikke visste det har de altså en egen dedikert sportsfiskesmesse som trekker folk i titusentalls, så vet du det nå.
Jeg ble med med gjengen i Pikewallis over til søta bror, og vi fylte bilen med mannfolkprat og forventninger. Erik, Roger, Mathias, Mattis og undertegnede satte nesa østover kl 04:00 og det ble trangt i baksetet mens man vekslet på å snorke.
For en førstegangsreis som hadde hørt mye om messen de seneste årene og endelig fått det til å passe med et travelt vårskjema, var det med spenning vi parkerte utenfor Elmia hvor det hele ble arrangert.
Dette er ingen prøve på å trille terningkast, da det hele blir en meget subjektiv vurdering. Men det er dog en kort oppsummering av personlige inntrykk og hvordan de levde opp til forventningene som har bygget seg opp over noen sesonger.
Det første som slår meg når vi kommer inn på messeområdet er et fremoverlent korps av messearrangører som er på hugget. De er smarte allerede i innkjøringen av messen med gratis inngang til de som blir medlem av Sportsfiskerne (tilsvarende NJFF). Aldersnivået på arrangørene er også lavere enn det jeg opplever på de Norske messene. Der jeg ofte ser gråstenk i håret her i landet, ser jeg våre svenske naboer har en større andel folk med hanekam, tattoeringer og et yngre lynne. At det appelerer til et bredere publikum (les yngre) er åpentbart når jeg kommer inn og får fordøyd de aller første inntrykkene.
Her er det mange unge folk, men også småbarnsforeldre og godt voksne. Men alle deler gleden av sportsfiske. Her er det ingen rifler, bukkehyl eller massasjestoler å se. Det nærmeste off topic jeg fant var en strømleverandør som hadde en miljøvennlig profil og en synsbehandlingsbedrift.
Det ble trangt etterhvert som folk var ferdig med frokost. Dagen før var det satt messerekord i besøkende på en fredag, og det ble snakket om potensiell rekord også på lørdag. At det er en messe i vekst fikk vi bekreftet fra flere, og det er en artig forandring fra den generelle nedtrykte stemningen her til lands.
Jeg må nesten komme tilbake til dette med aldersnivået. Min observasjon under de timene jeg vandret rundt blandt utstyrsleverandører, butikker, foreninger og annet snadder var overraskende og positiv: Det er en meget stor andel unge sportsfiskere i Sverige. Og andelen vokser!
Det virker som sportsfiske er hipt, kult og på premissene til mange av de unge. Et ganske annet tempo og engasjement enn hva jeg ser på liknende tilstelninger i Norge. Den store voksende og aktive delen er helt klart predatorfiske. Spesielt etter gjeddefiske. Noe skjedde i Sverige etter at filmen Gäddfeber tok landet med storm i 2004.
Og så er de utrolig flinke til å skape profiler! Det er nesten ikke tilstede her i landet da man nesten blir sablet ned om man tør stikke hode frem.
Det var flere scener hvor det ble holdt foredrag, filmer og annet snadder fra. Mulighetene for å få timene til å gå var mange. Kanalgratis vakte stor oppsikt på fredagen med egen limousin fra stockholm, full sal på finalevisningen av «Fly vs Jerk» og etterfest. Snittalderen: 20 år.
Sverige gjør mye rett sett i fra mine øyne. Der er også store deler av bransjen samlet i en egen forening som står bak selve Sportsfiskemässan og annet felles arbeidet til gode for utviklingen av hele miljøet.
I Norge veit vi knapt hvor mange fiskestenger vi selger i løpet av et år, og ærlig talt; vi har ingen gode (les ferske) tall på hvor mange som fisker, hvor ofte og hvem de er av befolkningen.
Jeg gikk fra messen med en tro på at vi kan lære av våre naboer i øst og ta noen skikkelige kvantesprang i riktig retning, men at det er en jobb som kun kan gjøres om bransjen samler seg.
Bernt Nor