Duppmeite er enkelt og utrolig moro, men fiskemetoden er faktisk også en hel liten vitenskap. Slik går du frem for å lykkes.
Av: Iver Maudal
«One never tires of it», skriver Arthur Sharp om duppmeite i boka «The lure of the float» fra 1931. Duppmeite er en fiskemetode mange kjenner til, og mange fisker slik de lærte i barndommen. Men mange feil gjøres: For store kroker, dupper som ikke er blyet ned tilstrekkelig, osv. Vil du unngå dette, blir løsningen å la seg inspirere av duppmeitemetodene til britiske og kontinentale meitere. Dette blir gjerne kalt «moderne meite» her i Norge. Det kan ta litt tid å lære seg moderne duppmeitemetoder, men når duppen endelig går under, vil du ikke angre på at du tok deg tid til å lære.
Dupper for moderne meitefiske har noen fordeler sammenliknet med de velkjente kork- og isoporduppene. De er blant annet følsommere og har bedre kasteegenskaper. Utvalget er stort, spesialisert og forvirrende, men ikke bli skremt. Du trenger ikke alle typene jeg nevner her. Skaff deg noen som passer til fisket du driver mest med. Kjøp heller flere forskjellige størrelser av samme dupptype. I denne artikkelen vil jeg nevne de viktigste typene som brukes til duppmeite med snelle, som også kalles matchfiske. Dette fisket passer ikke bare til karpefisk, men kan også brukes til abbor og laksefisk, og til og med det letteste saltvannsfisket.
Dupper til stille vann og svak strøm
Wagglere består av en lang, tynn kropp av for eksempel stammen på påfuglfjær eller plast, eventuelt med ei tynnere antenne. Antennedupper består av en kropp av plast eller balsa nederst, og ei lang antenne som gjerne er av bambus.
Disse to typene fås i fortyngede og ufortyngede utgaver, fra de minste som er lagd for nærdistansefiske og tar 0.8 gram bly, til store, fortyngede 20-grammere for lange kast. Wagglere med tynnere antenne (insert waggler), brukes til fiske i helt stille vann og i vindstille vær. Wagglere uten denne antenna, men med helt rett kropp (straight waggler), brukes i strøm eller vind. Festes til sena ved at denne tres gjennom øyet nederst eller festes til en adapter, og så låses duppen fast med splitthagl på hver side.
Størrelsen på duppen velges ut fra kasteavstand, dybde og vindstyrke. Jo større kasteavstand, større dybde og sterkere vind, jo mer bly må duppen ta, og gjerne ha en lengre kropp.
Dupper til fiske i elv
Felles for disse duppene er at den bredeste delen av kroppen sitter øverst, og så smalner de av nedover. De er gjerne lagd av balsa eller plast, eventuelt med en tynnere del av bambus nederst.
Avondupper og chubbere tåler sterk og turbulent strøm, og kan brukes sammen med store og tunge agn som duggmark, hel reke og pølsebiter. Stickdupper brukes i svakere strøm uten turbulens, og med små agn som maggot og mais.
Størrelsen velges ut fra strømhastigheten: Jo sterkere strøm, jo mer bly må duppen kunne bære. Festes til sena med gummiringer øverst og nederst.
Annet utstyr
Stenger: Matchstenger på 12-15 fot er spesiallagd for dette fisket. 13 fot er en allround-lengde. Det fins utgaver for fiske etter alt fra mort til karpe. Ellers kan lette haspelstenger med lengde på minst 9 fot brukes.
Sneller: Åpne haspelsneller i størrelse 1500-2500 er mest brukt. Enkelte nostalgikere bruker centerpinsneller.
Sene: Bruk myk nylonsene med lite minne. Diametere mellom 0.16 og 0.25 mm passer best. Tynn sene til fiske etter mindre fisk og i åpent vann, tjukkere til stor fisk og fiske i nærheten av vannliljebelter eller buskas.
Søkker: Splitthagl i størrelsene SSG-nr. 6 dekker de fleste behov. Skaff deg en dispenser med hagl i flere størrelser.
Kroker: Enkeltkroker i størrelse 4-16, avhengig av agnstørrelse. De største til f. eks duggmark og hel reke, de minste til maggot.
Annet: Gummiringer til dupper for elvefiske. Duppadaptere til wagglere. De siste gjør det lett å bytte dupp uten å måtte demontere hele takkelet. Oppbevaringstuber til duppene er også greit. Disse har regulerbar lengde. Loddesøkker til dybdelodding kan også være lurt å ha med seg.
Nedblying
Duppene har oppgitt nedblyingsvekt, enten i gram eller antall hagl av en bestemt størrelse, f. eks 4 AAA, som er 3.2 gram.
SSG: 1.6 gram.
AAA: 0.8 gram.
BB: 0.4 gram.
Nr. 1: 0.3 gram.
Nr. 4: 0.17 gram.
Nr. 6: 0.13 gram.
Det kan ikke understrekes for ofte at bare den øverste, fargede delen av duppen – og gjerne bare 1-0.5 cm av denne – skal være synlig over vann. Slik blir takkelet mest mulig følsomt, du ser flere napp og får kanskje mer fisk.
Dette er ikke minst en fordel når barna er med på fisketur. Få de ikke fisk, kan konsekvensen bli at de mister interessen for fiske.
Nedblyingsmønstre
Her skisserer jeg noen enkle nedblyingsmønstre som passer til de vanligste situasjonene en duppmeiter vil komme ut for. En konkurransefisker vil kanskje synes de er for enkle, men de fungerer.
Stille vann – med waggler/antennedupp
Felles for disse nedblyingsmønstrene er at to tredjedeler av haglvekta skal utgjøres av haglene som låser duppen fast til sena. Bruk SSG eller AAA til dette. Den øvrige tredjedelen utgjøres av mindre hagl, som plasseres inntil halvveis avstand mellom dupp og krok.
Nær bunnen: For fiske fra rett over bunnen og opp til midtsjiktet. Kan passe til mange ulike fiskearter. Fest ett hagl nr. 1 50-30 cm over kroken, og så et nr. 6 10-5 cm fra kroken. Haglet nærmest kroken kalles nappehagl.
Høyt i vannet: For fiske i midtsjiktet og oppover. Passer når fisken går høyt i vannet. All vekta konsentreres rundt duppen, unntatt ett enkelt nappehagl. Slik får du et agn som synker sakte.
Løftemetoden: Her skal ikke duppen gå under når det napper, men reise seg. Det må brukes noe mer haglvekt enn duppen tåler. Avstanden fra dupp til krok må være noe lengre enn dybden der du fisker (overdyp), slik at kroken og nappehaglet ligger på bunnen. Fest duppen med noen store låsehagl slik at den står oppreist i vannet. Fest så et litt mindre hagl (f. eks BB) litt over midtveis mellom dupp og krok, og så et AAA-hagl som nappehagl, 5-15 cm fra kroken. Denne metoden passer til brasme, karpe og suter.
Fiske med glidedupp: Hvis dybden på fiskeplassen er så stor at det vil være vanskelig å fiske med duppen fast montert, er fiske med en glidedupp løsningen. På hovedsena knyter du en stoppknute over duppen. Er det 4 meter dypt, skal stoppknuten plasseres 4 meter fra kroken. Vil du fiske høyere i vannet, skyves stoppknuten nærmere kroken. Nedblyingsmønsteret skal være så enkelt som mulig for å unngå floker i kastet. Mesteparten av haglvekta plasseres i en klump 50 cm over kroken, og så følger ett eller to mindre hagl. Vil du bruke den vanlige haspelstanga til duppmeite, er dette en passende metode.
Elv
Wagglerfiske i elv: Det samme takkelet som til fiske nær bunnen i stille vann, men du fisker det ofte med overdyp, slik at agnet sleper langs bunnen.
«Shirt button»: Til fiske med stickdupp i svak strøm etter f. eks mort og gullbust. Haglene spres utover sena med samme avstand mellom dem – som knappene på ei skjorte. I sterkere strøm må de konsentreres mer.
Bulkblying: Til fiske med avondupper og chubbere i sterk strøm. Aktuelle fiskearter kan være harr, stam, vederbuk og ørret. Mesteparten av haglene, f. eks i størrelse AAA eller BB, plasseres i en klump («bulk») på den nedre halvdelen av takkelet. Deretter følger ett nr. 1 midt mellom denne klumpen og kroken, og så ett nr. 6 nærmere kroken.
Dybdelodding
Før du begynner å fiske, bør du lodde dybden. Dette for å bli kjent med dybden og bunntopografien på fiskeplassen. Et loddesøkke kan brukes. Det ser ut som et vanlig bombesøkke, men har kork eller et annet mykt materiale i den ene enden. Der skal kroken festes etter at søkket er tredd på sena.
En annen løsning er å bruke et stort splitthagl som festes i tampen til krokknuten – vent med å klippe av tampen til du har loddet dybden. Denne løsningen fungerer bedre på myk bunn. Et enkelt AAA-hagl vil ikke synke ned i mudder e.l. Med denne ekstra vekta vil duppen gå under hvis avstanden mellom dupp og krok er for liten. Da skyver du duppen oppover sena og kaster ut igjen.
Hvis en større del av duppen er synlig over vann, er avstanden for stor. Juster dybden slik at bare en liten del av antenna er synlig over vann. Da vil du fiske rett over bunnen. Ved å kjenne til dybden vil det være lettere å få en ide om hvor høyt i vannet du kommer til å fiske ved justering av fiskedybden. Fisken står ikke nødvendigvis ved bunnen.
Duppmeite i praksis
I stille vann
Wagglere til bruk i stille vann bør være følsommere enn dem som brukes i elv. Bruk gjerne en med tynn topp hvis det ikke blåser for mye. For å forhindre at duppen påvirkes for mye av vinden, lønner det seg å senke sena under vann. Kast noen meter forbi der du vil fiske. Stikk stangtuppen under vann og sveiv inn til duppen befinner seg på rett plass.
I elv
Her skal duppen og agnet drive med strømmen. Når det gjelder wagglere, kan de fiskes med overdyp. Sena kan godt senkes på samme måte som under fiske i stille vann hvis vinden skaper problemer. Ellers er det bare å la sena løpe ut fra snella mens du venter på napp. Bruk helst rette wagglere, som ikke påvirkes så mye av strøm og vind.
Du kan også blye duppen ned litt mindre enn normalt, slik at den ikke vil dras under ved bunnapp som måtte oppstå. Et vanlig problem ved fiske i elver, er at det dannes ei bukt på sena. Denne rettes ut ved å låse sena med en pekefinger mot spolen, og så heve stanga. Da vil sena strekkes. Dette må gjøres flere ganger etter hvert kast.
Stick-, avondupper og chubbere fiskes på en annen måte. Duppen kan fiskes med samme hastighet som strømmen, men det kan ofte lønne seg å bremse driften noe. Av og til kan det også lønne seg å bremse takkelet helt, så agnet stiger i vannet. Du kaster enten rett ut eller litt nedstrøms. Så fører du stanga oppstrøms mens du lar sene løpe ut fra snella.
Etterpå låser du sena med pekefingeren mot spolekanten. Deretter fører du stanga sakte nedstrøms. Når stanga er ført så langt nedstrøms som mulig, gir du ut sene og fører stanga oppstrøms igjen. Dette må gjentas flere ganger, avhengig av hvor langt du vil at takkelet skal drive.
Da håper jeg du har fått noen ideer til hvordan du kan forbedre ditt eget duppmeite, og la korkduppene gå av med pensjon…