Den årlige turen til Saltstraumen ble noe utenom det vanlige for familien Bøe fra Larvik. Fisken pappa Egil kroket ute i verdens kraftigste tidevannsstrøm var nemlig både svær og råsterk.
Av: Endre Hopland
Egil Bøe og sønnen Lasse bruker hvert år en uke av ferien til kystmeite i Saltstraumen. Her går de stort sett for å utfordre kveitene til å ta agnene de serverer, og turene har gitt en del fine fisker. Kveiten som tok den hele seien til Bøe senior under årets tur skiller seg likevel klart ut fra de tidligere fangstene, med sine 147 centimeter og anslagsvis 44 kilo.
– I år var vi tre stykker som reiste oppover, da min kone Tone også ble med. At vi skulle treffe jackpoten som vi gjorde i år er noe vi alltid har tenkt på som både realistisk og håpefullt, men når det først skjer, blir en likevel litt tom for ord og mektig takknemmelig for at en får være en del av dette, sier Egil Bøe til Hooked.
Det ble altså meitet med hel sei denne turen, og agnfisken var det mamma Tone som fikset. Det var også hun som først hadde en skikkelig kveite etter shaden hun fisket med, en fisk som satte en skikkelig støkk i fiskeren. Det er slett ikke usammsynlig at det var den samme kveiten ektemannen landet ikke veldig mye senere.
– Vi konkluderte egentlig med at det nesten må ha vært den samme fisken, da den så omtrent like stor ut, tydeligvis var på jakt og tok agnet mitt nokså kjapt etterpå, sier Bøe til Hooked.
Selv fisket han med et langt pulleytakkel sønnen Lasse hadde konstruert, og han forteller at han stoler 100 prosent på krokvalg, snøredimensjon og alt det andre dimset avkommet knyter takkelet på.
– Stangen min er ellers en Shimano Beastmaster Surf som Lasse har bygd om til å kunne brukes med multiplikatorsnelle. Jeg bruker også en Ambassadeur 7000C3i-snlle, forteller han.
Kampen med kveiten ble for øvrig steinhard. Isolert sett er ikke en kveite på 44 kilo en enorm fisk til arten å være, men 44 kilo fisk med en diger padleåre av en sporde er likevel en svær skapning og en formidabel motstander. Spesielt fra land.
– Flere ganger la fisken seg på bunnen uten at vi klarte å løfte den. Av frykt for hva stangen tålte av løftekraft og hva knutene tålte av press, måtte jeg henvende meg til Lasse flere ganger for råd. Når Lasse sa ting som «kjør den hardere» eller «kjør den knallhardt «, kombinert med «du har endel å gå på», så stolte jeg på dette, og la på hardere press. Det hjalp ikke nevneverdig, for når fisken var klar av bunnen, ville den i motsatt retning av hvor jeg stod. Flere ganger hadde den lange spurter før den la seg ned igjen, sier Bøe til Hooked.
Til slutt innså senior at dette fort var en kamp som kunne tapes, og familien på land måtte gjenfinne balansen som overmakten. Derfor ble det til at Lasse, som er en svært erfaren kystmeiter og i tillegg en kar som ruver i de fleste former for terreng, kjørte fisken den siste biten.
– Med rå kraft fikk han pumpet den innover mot land. Det var rett og slett imponerende å se på. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å sette kveiten ut igjen, og da mente Lasse det var best å kjøre den så hardt som mulig for å ikke sprenge den fullstendig. Dette var nok fornuftig, sier Egil Bøe til Hooked.
I landingsøyeblikket gikk det opp for tre blad Bøe hvor stor fisken faktisk var, og den ble raskt estimert til rundt halvannen meter. Dette stemte altså nokså bra.
– Ved hjelp av en kveitetabell som viser lengde i forhold til vekt, ble 147 centimeter kveite estimert til 44 kilo. Etter fotoseansen ble fisken sluppet tilbake, og en klyngeklem med mor, far og sønn var jaggu på sin plass, forteller far i huset.
Det hører med til historien at også Lasse fikk sin kveitepers bare 20 minutter etter at storfisken var tilbake i sjøen, igjen. Dette var en litt mindre, men likevel råsterk fisk, som hadde mange utras før den kunne landes.
– Vi målte denne til 120 centimeter, noe som tilsvarer 20,9 kilo på kveitetabellen. Også denne fisken ble gjenutsatt, og vi satt igjen med minner for livet. Dette er noe av det råeste jeg har opplevd, sier Bøe til Hooked.