Havforskningsinstituttet i Bergen har latt noen av sine beste menn ta en nærmere kikk på en fisk Espen Abrahamsen fikk utenfor Sørøya i juli. Konklusjonen er at fisken er en snabeluer, en svært sjelden stangfangst.
Av: Endre Hopland
I sommer var vi et følge på tolv som reiste nordover til Sørøya, og på samme måte som for to år siden var fisket veldig bra. Både film og en meget utfyllende reisekildring kommer i løpte av høsten, men før vi kommer så langt måtte vi altså få svar på et spørsmål som har hengt i luften siden tidlig i juli.
Den ene fiskedagen dro nemlig Espen Abrahamsen og Roger Nilsen opp fire-fem småuer som skilte seg veldig fra all den andre ueren vi fikk i løpet av turen. Fiskene var lys rosa i skinnet og hadde større øyediameter enn resten, i tillegg til lengre og mer fremoverskutt hakepigg. Dette er alle klassiske tegn på snabeluer, og vi følte oss nokså trygge på at de to Langesund-karene faktisk hadde fått seg en meget spesiell art i listene sine.
Helt sikker kunne vi likevel ikke være, for de lokale variasjonene hos uerfiskene kan variere veldig mye og mange av de kommersielt fiskede snabeluerene som blir levert, er i realiteten vanlig uer. I og med at uer, lusuer og snabeluer isolert sett er veldig like av utseende, og muligens også kan hybridisere, bestemte vi oss derfor for å gjøre ting så rett som mulig, nemlig å la ekspertisen ta en kikk på en av fiskene. En av fiskene til Abrahamsen ble derfor vakuumpakket og frosset ned i vitenskapens navn.
Da hjemreisedagen kom, ble denne samme fisken først kjørt til Alta med buss, og siden flydd til Oslo. Herifra ble den kjørt til Langesund med bil, der den fikk seg et fryseboksopphold på noen dager. Ferden gikk så videre med bil til Knarvik, der et nytt fryseboksopphold ventet, mens havforskereliten gjorde unna fellesferie og forskningstokt. Siste etappe inn til Bergen og Havforskningsinstituttet ble omsider unnagjort denne uken, slik at vi kunne få de harde fakta på bordet.
Bilder av den aktuelle fisken har allerede vært diskutert i sosiale fiskemedier, og det har kommet mange innspill rundt artsbestemmelsen. Ingen har likevel konkludert endelig, heller ikke forsker Otte Bjelland, som også tok også en kikk på de samme bildene tidligere i sommer. Han følte seg riktig nok rimelig sikker på snabeluer, men for å kunne konkludere endelig ville han likevel se på fisken sammen med likesinnede kolleger.
I Havforskningsinstituttet sine lokaler var det nettopp Otte Bjelland som tok imot undertegnede, og sammen med kollega Rupert Wienerroither pakket han også ut den frosne fisken. Litt vann på frontpartiet fikk vekk rimen, og de to forskerne kunne gå løs på artsidentifiseringen.
I tillegg til de overnevnte kjennetegnene, som altså er åpenbare, bet de seg raskt merke i den nederste av gjellelokkpiggene på fisken. Denne peker rett ned, men selve piggen er svakt buet fremover. Dette er nok et typisk tegn på snabeluer, spesielt på mindre individer.
– Hadde denne fisken blitt tatt under et av toktene våre, hadde den garantert blitt listet som snabeluer. Jeg vil si at dette er en snabeluer med 99 prosent sikkerhet, sier Bjelland etter å ha studert fisken nøye.
– Jeg legger på den siste prosenten, også. Dette er helt garantert en snabeluer. Hadde du spurt 100 forskere om arten, ville samtlige svart det samme, sier Wienerroither som er senioringeniør og fisketaksonom ved instituttet, og blant de fremste i landet innen feltet.
Fisken til Abrahamsen ble tatt rundt ti nautiske mil fra land på i overkant av 200 meters dyp. Utenfor Sørøya regnes dette som mer enn langt nok til havs for å kunne treffe på snabelueren, som i seg selv ikke er en sjelden fisk. I det kommersielle fisket skilles det ikke mellom uerartene, og siden snabelueren lever sammen med den vanlige ueren, omsettes alt som uer. Å få fisken på stang er det derimot ikke mange som kan skryte på seg.
– At det ble tatt flere eksemplarer på samme sted er ellers nokså logisk. Snabelueren er en stimfisk, på lik linje med den vanlige ueren, sier forskerne til Hooked.
Mens Bjelland og Wienerroither står og diskuterer fisken, kommer også tekniker Arne Storaker inn på laben. Han trenger ikke mange sekundene for å slå fast det samme som kollegaene hans allerede har kommet frem til.
– Med denne fisken er det ingen tvil. En del av uerne kan ha svakere kjennetegn, men her er alle veldig tydelige og passer sammen, sier den erfarne toktmedarbeideren til Hooked.
Havforskningsinstituttet har nå overtatt fisken fra Sørøya. Den skal tines opp igjen ved neste uerworshop, og brukes som et klassisk eksempel på en snabeluer med veldig tydelige artskjennetegn.
Å fiske målrettet etter snabeluer med stang er nok ikke den enkleste sak av verden, men kommer du deg langt nok til havs finnes arten altså blant den vanlige ueren. Området utenfor Sørøya, der Abrahamsen og Nilsen fikk sine fisker, vil trolig kjapt peke seg ut som en hotspot for folk som vil satse etter arten.
Hooked kjenner nemlig til at det er tatt fisk som har lignet veldig på fisken som nå er bekreftet som snabeluer i området tidligere, blant annet av karene i Tromsø-baserte Team Sluk. Campeier Ralph Bengtsson på Sørvær kunne denne uken også melde om det han mener må være snabeluer, tatt i det samme området. Så om du lurer på hvor du skal legge sommerferien 2016…