26. mars 2015:
Torsdag i forrige uke tok broderen seg fri fra jobb, og da vinden la seg litt utpå dagen, satte vi kursen mot ventede storlanger vest av Fedje.
Det vil si: Vi hadde et håp om å treffe på noen ventende storlanger vest av Fedje. Slik gikk det ikke. For selv om vinden la seg inne i fjorden, var det lite som minnet om de null sekundmetrene yr.no hadde lovet oss da vi nærmet oss Fedje. I dønninger på noen meter fikk vi tre knops drift, og selv om vi bare fisket på gode 100 meter, ble dette i drøyeste laget. Vi rakk to slipp ute på en god skalle, men lange ble det ikke. Torbjørn landet den eneste fisken her ute, en lyr på rundt tre kilo.
Vi ble kjapt enige om at dette ikke hadde noe for seg, og bestemte oss for å gå i le inne i Radfjordsystemet. Men før vi kom så langt var vi så heldige at vi fikk oppleve en flokk spekkhoggere på nært hold. Den største av hvalene var bare noen meter fra båten, og det hele var en fantastisk opplevelse som varte i rundt et kvarter. Så artig var det hele at spekkhoggerne fikk sin egen post her i loggen. I denne finner du en bra bildeserie og mer om selve opplevelsen.
Men det var altså fisket vi var på søen for, så vi kunne ikke la dårlige fohold ute på havet spolere turen vår. Inne i smulere farvann la vi oss derfor til med store agn, fremdeles på jakt etter lange. Her inne er det ikke spesielt dypt, men kraftig strøm kompenserer fint for dette. Langepersen min stammer faktisk fra plassen vi la oss til på, og vi har fått et pent lite knippe langer over ti kilo her. Troen var derfor absolutt tilstedeværende da vi lot tokrokspaternosterne gå over bord.
Allerede på andre driftet nappet det hos meg. Jeg satte et kjapt tilslag, og det svarte godt 41 meter under båten. Her var det utvilsomt brukbar lange på gang, og etter en kort sveiveøkt kunne jeg løfte om bord det som i alle fall foreløpig er årets største fisk i Norge for min del. Langen var nokså kort til arten å være, men full i rogn og dermed også bælfeit. Vekten stoppet på 8,9 kilo, som som er mer enn godkjent fra 40 meters dyp.
Dessverre var dette den eneste langen som ville være med på leken denne ettermiddagen, og da dagen gikk mot kveld bestemte vi oss for å vende nesen hjemover igjen. Som vanlig måtte vi likevel ha et stopp utenfor båthavnen, og glassvaren sviktet meg ikke denne gangen, heller. Et rognstint eksemplar på 700 gram havnet raskt i båten, men ble selvsagt sluppet fri igjen etter et par bilder. Glassvaren er fantastisk stilig med sin brutale kjeft, men den smaker våt kryssfinér.
Selv om det ikke ble veldig mye fisk denne dagen, var det en viss kvalitet over de vi faktisk landet. De svarte og hvite hvalene ved Fedje hadde reddet dagen vår uansett, men det er jo likevel alltid kjekkest å fiske når en faktisk får fisk.
Her kan du se en videooppsummering av dagen: