Lake er en art som står mitt fiskehjerte nært. Hvorfor? Jo, fordi den gjør det mulig for en mann med familie, to barn og fulltidsjobb å fiske minst en dag i uka året gjennom. Laken biter nemlig best i mørket i den kalde delen av året, og er redningen når det å bruke en hel helgedag på isen kan synes som en dårlig idé for familiefreden. Jeg har aldri telt etter hvor mange turer jeg har hatt etter lake siden min første ble landet i 2003… Eller vent nå litt, det må jeg sjekke… Joda, 126 turer etter lake fra november 2003 til februar 2014. Jaja.
Jeg er egentlig ganske dårlig til å få store laker. På alle disse turene har jeg bare fått ni laker over to kilo. Men jeg har fått en drømmelake, og det kan aldri noen ta fra meg. 6210 gram kommer jeg aldri til å slå, og jeg kan godt betale for den med ytterligere 126 turer der hver 14. tur ender med laker under to kilo.
Men noen laker har det da blitt. 289 stykker i løpet av de siste 10 årene, for å være pinlig nøyaktig. Dog, når jeg regner på det også, blir det jammen ikke mer enn 2,5 lake per tur. Det blir en høy kilopris. Det er da man som sportsfisker vender tilbake til verdien av turene UTOVER fangsten!
OK da, så har jeg holdt på å fryse ihjel noen ganger, mens jeg andre ganger har vært gjennomblaute av regn. Og atter igjen har sneller frosset til is, stangringer frosset igjen og isøser knekt i kulda. Noen ganger har jeg vært så kald etter noen timer i stolen uten napp, at det har virket motbydelig slitsomt å reise seg opp og pakke sammen. Og visste du at tett snøvær medfører at snøen kladder seg i elva og lager falske napp?
Men andre ganger igjen har kveldene vært milde, selskapet hyggelig (det er det stort sett alltid, skal sies, både når jeg fisker med andre eller alene), natten vakker, og kanskje til og med en temmelig stor lake har latt seg lure.
Denne vinteren (nuvel) har imidlertid vært pussig her på Østlandet (og andre steder også, har jeg fått med meg). Egentlig var mine planer å drømmer å stå på isen og fiske lake på Glomma i nattemørket i januar, men den gang ei. Man skulle være mer enn tynn om dette skulle realiseres i vinter, i alle fall der jeg hadde tenkt meg.
Men da jeg så januar flyte vekk med novembervær, øynet jeg håp for utgytt, bitevillig lake i mars i stedet. Joda, da veier de store hunnene mye mindre, men fremdeles kan det være håp for temmelig fin fisk, og laken er på sitt mest sultne i det minste. Men her jeg sitter inne og skriver i regnvær og stormkast, ser jeg at det ikke vil skje i 2014.
Bra da at jeg innså det allerede i begynnelsen av februar, og la ut en status på facebook der jeg proklamerte isfiskesesongen min for avsluttet, og meitesesongen for startet. For siden da har jeg fått nesten 50 laker på tre turer, i tillegg til gleden av å håve en flott fisk på 4230 gram.
Og selv om min beste lake så langt bare har veid 1970 gram, må jeg med hånden på hjertet si at det er mye morsommere å håve en stor lake for en fiskekompis enn at vi begge kun får småfisk. For en lake i håven er bedre enn ti på bunnen, uansett hvem av oss som har fått den.
Nå er det bare å kjøre på, for selv om det ikke blir isfiske etter sulten lake i mars, skal det søren meg bli bunnmeite etter sulten lake i mars. Og det er jo slettes ikke så verst det heller…
