Juli er måneden jeg normalt sett gjør andre ting enn å fiske, og slik har det stort sett vært i år, også. Snekring, muring, beising og familieliv har hatt hovedprioriteten de siste ukene, men noen kjappe fisketurer har det også blitt tid til. Og setter en innsatsen opp mot resultatet, har jeg egentlig ingenting å klage over uttellingsmessig.
Juli begynte med en kjapp tur til Langesund for å filme litt. Dette var strengt tatt før jeg begynte på ferie, men vi skrev likevel juli måned. Roger og jeg fartet rundt i Langesund-skjærgården en hel dag, og en del fisking ble det også. Det var utenfor Jomfruland hovedinnsatsen ble lagt ned, og vi endte opp med et solid knippe fjesing og to rødknurr, i tillegg til de obligatoriske småtorskene og sandflyndrene.
Selv perset jeg på fjesing flere ganger, og endte til slutt opp med en toppfisk på pene 460 gram. Roger slo på sin side til med begge de nevnte rødknurrene, og begge to var også langt over gamlepersen hans. Den siste fikk pene 640 gram ut av vekten, og dermed var alle om bord godt fornøyde.
Vel hjemme igjen gikk det nesten to uker før det ble mer fisking, noe som er ganske mye for mitt vedkommende. Denne gangen var det årets første nattøkt med surfstengene som stod for tur, og selv om havålen ikke var interessert i å leke denne natten, ble det likevel noen fisker. En vanlig torsk, en paddetorsk og noen lyrer på opptil 3,4 kilo syntes alle agnene mine var litt for fristende.
Nokså nøyaktig en uke senere hadde Torbjørn og jeg oss en kveldstur etter lysingen. Fisken står konsentrert nå under gytingen, men vi fant de likevel nokså kjapt. Syv lysinger med en flott fisk på 9,8 kilo på topp ble beholdningen, i tillegg til et knippe pigghå, en hågjel og en liten lyr.
Noen dager senere var vi på hytten i Rongevær en tur, og selv om fisking ikke hadde prioriteten, tok vi oss likevel en kjapp økt utpå for å lære slektning og hyttenabo Øyvind hvordan agnfiske fungerer. Med null drift hadde jeg ikke akkurat ståltroen, men for min del ble faktisk uttellingen oppsiktsvekkende bra.
I løpet av kort tid kroket jeg nemlig to store glassvarer på henholdsvis 1320 gram/57 centimeter og 1380 gram/56 centimeter. Bare en gang tidligere har jeg fått større glassvar enn dette, så alle tomler i været. Øyvind fikk for øvrig ingenting på agn denne økten, men den nye lærdommen resulterte i både hågjel, svarthå og stor torsk bare noen dager senere.
Da juli gikk mot slutten hadde jeg meg nok en kjapp tur etter lysingen. Denne gangen var jeg alene, og det var bare Lightjiggeren som var i aksjon. Fisket var bra, og i løpet av nokså kort tid hadde jeg landet fem lysinger med toppfisker på åttetallet. På lett utstyr er dette mer enn moro.
På julis aller siste dag meldte både Yr og Storm om rolige vindforhold, overskyet og oppholdsvær i havet, så Torbjørn, Ojan og jeg la i vei utover i øyene på jakt etter havål. Den første timen var nesten uutholdelig på grunn av all knotten, men så blåste det opp og blodsugerne forsvant.
Vinden førte også med seg svarte skyer fulle av regn, og i kjølvannet av disse herjet lyn og torden over hodene på oss. Det er sjelden veldig smart å sitte under fem meter lange karbonstenger når det lyner og tordner, men erfaringsmessig er skikkelig drittvær ofte bra når en fisker etter havål.
Så veldig bra var det riktig nok ikke denne natten, og lenge trodde vi at den skarve lyren jeg fikk nesten med det samme skulle bli turens eneste fisk. Men det ble den ikke. I 02.00-tiden runnet det nemlig riktig hos Torbjørn, og ikke lenge etter lå årets første havål i håven.
Med sine snaue fem kilo var dent ikke akkurat noen kjempe, men det er likevel alltid viktig å få åpnet kontoen for året. Hva havålen gjelder ligger også den beste tiden foran oss, og jeg har troen på en spennende høst.