Årets første fisketur ble unnagjort denne uken, og morsomt og artsrikt fiske er stikkordene. Når i tillegg både specimenfisk og perser havnet i stampen, er livet fint å leve.
Det herrens år 2016 var trist på mange måter, spesielt hva internasjonal politikk og kjendiser med skrantende helse angikk. Fiskemessig var det derimot en stor opptur, i alle fall for min del. Mye stor fisk av mange forskjellige arter ble landet, og for en tulling som setter pris på naturens mangfold og dens mange rare skapninger, kan det egentlig ikke bli særlig mye bedre enn det. Fiskeåret 2016 har jeg oppsummert her, så det er bare å ta en kikk dersom du er nysgjerrig.
For en allroundfisker med minst en skrue løs er det som kjent ingenting som heter sesong. Derfor ble det nye året bare fire dager gammelt før det var påan igjen.
Planen var å fiske inn det nye året på nokså dypt vann, og litt utpå formiddagen hadde Jan og jeg agn nede på 160 meters dyp. Her var det kolmule og vassild vi gikk etter, og det tok ikke mange sekundene før jeg hadde fleks i stangen for første gang i 2017. Opp fra dypet kom en fin vassild som ble veid inn til 980 gram. Absolutt en bra start på året.
Ikke lenge etter var det hos Jan det nappet, og opp kom en kolmule på rundt halvkiloen. Fiskene fikk snart selskap av ytterligere to muler, en på hver av oss, men ingen av dem var større enn seks hekto. Dette skulle endre seg litt senere på dagen, men ikke før vi hadde driftet litt rundt ute på flaten, og Jan hadde dradd opp en brosme i tre-fire-kilosklassen.
Da vi prøvde oss oppe i bakken igjen, fikk vi et bra dobbelthugg på 154 meters dyp. Først landet jeg en kolmule på hele 52 centimeter. Dessverre var den litt slank, så vekten stoppet på «bare» 820 gram. Dette er likevel over specimenkravet, og en mer enn godkjent fisk.
Fisken Jan løftet om bord et lite minutt senere var enda bedre. Riktignok var den en centimeter kortere, men kondisjonen var i en helt annen klasse. Både fjærvekten og den digitale stoppet på 900 gram, og det er virkelig en solid kolmule, som i tillegg bare er 32 små gram bak norgesrekorden.
Vi fortsatte fisket på denne plassen en stund til, men bestemte oss snart for å teste en grunnere flate et godt stykke unna. Kjøreturen var ikke forgjeves, for på i overkant av 60 meters dyp var det massevis av liv. I rask rekkefølge landet jeg både strømsild, øyepål og en taggmakrell-doublet, med en toppfisk på pene 720 gram. Øyepålen var mest moro, da dette er det første eksemplaret av arten jeg har fått på hjemmebane noen gang. Ny pers var den også, til tross for sine beskjedne 47 gram.
Fisket på denne plassen var for øvrig veldig bra. Jan dro fire-fem fine seier i to-tre-kilosklassen, mens jeg stort sett holdt meg til småfisk. Det ble noen brukbare strømsild, en god del sypiker, et knippe makrell og noen knurr. Vi fikk også hver vår lyr i tokilosklassen. Bra med matfisk altså, i tillegg til småfisken som skal brukes til agn for større fisk ved en senere anledning.
På slike steder, utstyrt med #14-hekler, er det helt uunngåelig at en del større fisk forsvinner. Predatorene i dypet bruker nemlig ikke mange sekundene på å plukke ut småfisken som sitter fast på en krok, og dermed viker fra sin normale oppførsel. Det ble derfor en del mistet fisk også, trolig sei og lyr, som glefset i seg sypiker som fløtekarameller.
Vi endte dagen på til sammen elleve arter, åtte på Jan og ni på meg, noe som slett ikke er verst på årets første fisketur. Spesielt ikke med tanke på at vi er i januar, og det bare er en plussgrad i overflaten. Det er godt å være i gang igjen, og allerede til helgen er planen å satse etter langt større fisk enn på debutturen i 2017. Vi krysser fingrene for et godt nytt fiskeår.