Et nytt forskningsprosjekt fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at hybridisering kan gjøre at villaksen forsvinner raskere enn tidligere antatt, særlig i vassdrag der laksebestanden allerede er på et lavmål på grunn av gyro-smitte.
– Andelen villaks i norske vassdrag har aldri vært lavere. Vi undersøker nå om kombinasjonen av en parasitt som medfører høy dødelighet og hybridisering mellom laks og ørret, kan bringe laksebestander inn i en utdøingsspiral. I verste fall kan hybridisering bety slutten for villaksen i elver hvor laksebestanden allerede er svekka, sier NINAs forskningssjef Kjetil Hindar tilForskning.no.
Svekker reproduksjonspotensialet
Han leder prosjektet «Hybridisation between Atlantic salmon and brown trout in Gyrodactylus-infected rivers: consequences for population viability». Gyrodactylus salaris har infisert norsk villaks sia 70-tallet. Sammen med rømt oppdrettslaks og lakselus har parasitten lenge blitt sett på som de største truslene mot villaksen. Men nå dukker hybridene opp som en ny konkurrent om plass og om matfatet i elvene.
– Villaksen klarer seg dårligere enn før i mange vassdrag. Verst er det i gyro-infiserte elver der vi nå ser ei økende hybridisering, altså krysningsavkom av laks og ørret. Mye tyder på at hybridene svekker laksebestandens reproduksjonspotensial. Særlig gjelder dette der hvor antallet lakseegg er under gytebestandsmålet, og der en andel av disse eggene «kastes bort» på å produsere artshybrider. Dette er dramatisk i elver hvor laksebestanden allerede er på et minimum, sier Hindar.
60 prosent ungfisk-hybrider i Vefsna
Villaksen er allerede utrydda i 11 land, og 45 av 446 laksebestander er utrydda i Norge. I prosjektet er det sett nærmere på elver som har vært infisert av gyro i flere tiår, og hvor ørreten i dag dominerer. En høy andel hybrider er funnet i Vefsna, Driva og Skibotnelva. For eksempel var andelen hybrider blant toåringer og eldre fiskunger i Vefsna hele 60 prosent i 2003.
Forskerne tror hybridene er et resultat av at laksen får færre artsfrender å pare seg med. Hunnlaks som ikke har en stor gyteklar hann i nærheten, holder tilbake eggene. Normalt jager voksne laksehunner vekk småhanner av laks og ørret, men før eller sia må de gyte.
Verst med hunnlaks
Den vanligste måten hybrider unnfanges på i norske vassdrag, er ved at hunnlaks krysser seg med hanner av ørret. I gyro-elver ser det imidlertid ut til at hybridiseringa kan gå i begge retninger.
– I store bestander tåler nok både laks og ørret at det produseres en del hybrider under gytinga. I svake bestander er konsekvensene størst for den arten som er hunn i krysninga, sia det produseres langt færre egg enn spermier. Dersom det totale antallet egg er under gytebestandsmålet for bestanden, medfører hybridisering at en svak bestand blir enda svakere, forklarer Hindar.
Lite kunnskap om voksne hybrider
Forskninga viser at hybridene har god overlevelse på ungfiskstadiet. Nesten en tredjedel av smolten i Driva i 2005 var hybrider. Men hva som skjer med hybridene etter at de har vandra ut til sjøen, er mer uklart.
– Det er sparsomme funn av tilbakevandrende voksne hybrider. Det kan tyde på at de har lav overlevelse i sjøen. Men hybridene er mer resistente mot gyro. Derfor er det økt tetthet av ungfisk i Vefsna, Driva og Skibotnelva. Dette øker samtidig faren for spredning av gyro, sia utvandrende hybrid-smolt kan ta med seg smitten til nabovassdrag særlig i brakkvannsområder, sier Hindar.
Hva som skjer med laksen i gyro-elvene når andelen hybrider øker, er noe som det nå forskes internasjonalt videre på. Her vil man se på hva som skjer når hybridene blir en ny vert i elvene, og på sammenhengene mellom tetthet og spredning av gyro-parasitten