Svein Gabrielsen har vært ute på fisketur igjen. Denne gangen er det harren som har fått kjørt seg. Enjoy, og god helg fra oss i Hooked:
Harr er min barndoms fisk. Akkurat som østlendingene har et spesielt forhold til abboren, sørlendingene til makrellen og vestlendingene til småseien (pale) er det harren som vekker nostalgien i meg.
I min oppvekst i Finnmark fikk jeg boltre meg i fiskerike elver som Altaelva og Tanaelva og her var harren kun noe barna fisket etter. Jeg var nok litt barnslig av meg for jeg var langt oppe i tenårene uten at jeg sluttet å synes at det var moro å fiske harr. Men da vi flyttet til vestlige deler av Østlandet var det slutt og det gikk et par tiår før jeg igjen skulle fiske målrettet etter harr. Men så fikk jeg plutselig en akutt 40-års krise – noe forsinket riktignok. Men i stedet for å slite seg gjennom Birken, løpe etter unge blondiner eller kjøpe motorsykkel gikk jeg heller i barndommen og dro for å fiske harr! Målrettet harrfiske for første gang på flere tiår!
Men før jeg skal fortelle om denne turen, som fant sted sist søndag, skal jeg fortelle litt om mine tanker om fiske etter litt større harr på sentrale Østlandet. For selv om jeg ikke har hatt turer dedikert til kun harren har jeg slumpet borti ganske mange harr de siste årene.
Det siste tiåret har jeg fisket en del i elver som Glomma og Vorma og jeg har merket meg at det ikke er uvanlig å få harr som bifangt når man fisker med sildesluk. Tvert imot får jeg temmelig ofte fine harr på sluker beregnet på ørret. Så ofte at jeg begynte å lure på om sildesluk faktisk kan være rette medisinen om man er ute etter litt større harr. Flere ganger har jeg fått harr som har gulpet opp opptil flere småfisk, så det er ingen tvil om at harren kan være en skikkelig rovfisk til tider. Meite og fluefiske under de rette forholdene gir nok flere fisk. Men kanskje – og jeg sier bare kanskje – så er slukfiske det beste for de største harrene i elver hvor den ofte er på fiskediett. (Sånn allround og året sett under ett.)
Hvis man skal fiske målrettet etter harr i store elver som Glomma og Vorma med slukstang på denne tiden av året vil jeg si at det er to metoder som peker seg ut. Meite (fiske med agn) og slukfiske.
Meite er det absolutt vanligste og det fungerer – det er det ingen tvil om. Får du en krok med mark på til å følge bunnen nedover elva (ved hjelp av et søkke) er sjansen god for at en harr, eller en annen fisk får marken foran seg, og da er sjansen absolutt til stede for at den lar seg friste. Det samme om du velger å la marken (ved hjelp av søkke selvsagt) ligge på bunnen i en spennende strømkant eller i en bakevje og satser på at fisken snuser den opp. Riktig søkkevekt tilpasset strømstyrke og dybde er viktig. Passe krokstørrelse er 8-10 og agnet kan gjerne være små livlige meitemark eller en klase med maggot. Om meite med agnfisk kan fungere bra etter harr har jeg ikke testet nok til å kunne si noe om.
Når det gjelder fiske med sluk er både spinnere, små wobblere og skjesluker fangstgivende til tider. Og gjerne fisket i kombinasjon med et søkke eller synkende bombarda-dupp for å komme lenger ut og ned. Men det er spesielt fiske med sildesluk som fungerer bra på harr over halvkiloet. Og da fisker jeg på akkurat samme måte som jeg gjør etter ørreten.
Vel – over til turen min på forrige søndag.
Jeg hadde som nevnt fått det for meg at det nå var på tide å prøve en rendyrket tur etter harr. Det utvalgte stedet var en lokalitet i en av elevene jeg nevnte over hvor jeg har slumpet borti noen fine harr på tidligere turer med ungene. Jeg hadde lenge tenkt på hvordan det ville gå om jeg dro dit en gang uten barn – og satset kun på harren. Og nå skulle jeg altså gjøre det. Selskapeligheter kvelden før gjorde at det ble en ettermiddagstur og ikke dagstur som opprinnelig planlagt, men men.
Man skulle tro at det i bo i Oslo ikke er det optimale for en allsidig sportsfisker, men det er det faktisk. I en times radius har man utrolig mye bra fiske etter mange forskjellige arter, spesielt i ferskvann. Man må selvsagt passe på å være på de rette plassene til de rette tidene, noe man lærer seg etter hvert.
Vel, denne plassen tok det meg en time å komme til og jeg ble både glad og overrasket da jeg oppdaget at det ikke var andre fiskere der. Er man først på en god fiskeplass har man en unik mulighet. Det stå stor fisk inne ved land – og klarer du å få fisket på den uten å skremme den kan turen få en knallstart. Jeg satset på storeslem og fisket over området med en stor wobbler i håp om at det skulle stå en diger fiskespiser der som skulle la seg friste. Det skjedde ikke nå, og jeg gikk over til det fisket jeg egentlig skulle bedrive – målrettet fiske etter harr. Jeg hadde bestemt meg for å både fiske med mark og med sluk – og bruke en del tid på hver av metodene.
For enkelthets skyld startet jeg med sluk – og da satte jeg på en Jensen Pirken i farge grønn/sølv 25 gram. Med 0.12 fireline (med fortom av monofilament) kunne jeg kaste sluken så langt jeg ville. Og nå ville jeg fiske av de dype områdene i elva hvor strømmen gikk tungt over. Metoden går kort beskrevet ut på å kaste såpass oppstrøms at sluken treffer bunn når den er ca. rett utfor deg. For så å la den danse nedover over bunnen nedover elva mens du gir liv i sluken med å pilke med stanga og innimellom slipper ut litt snøre for å få den til å holde seg i området over bunnen. Er strømmen svak kan man enten bruke en lettere sildesluk eller sveive sluken inn mens man rykker i stanga for å få sluken til bevege seg fristende. Når sluken nærmer seg land slik at du ser den, kan du se hvordan du bør rykke for å få den til å gå fristende. Og er du skikkelig heldig får du se når sluken plutselig forsvinner inn et fiskegap.
Uansett – poenget er å få sluken til å oppføre seg fristende – og samtidig gjøre det i området litt over bunnen. Det kan være en utfordring i store strømfylte elver. Og det er vel også derfor det er mange som sliter med å få fisk på slike steder før de omsider får dreisen på det. Denne gangen gikk det overraskende lett – allerede på andre kastet var det fast fisk!
Og ikke lenge etter kunne jeg håve en fin halvkilos harr – bra start!
Etter å ha sluppet fisken pent ut igjen fortsatte jeg fisket og bare noen kast senere satt det en litt større harr som viste seg å veie 770 gram.
I dag var tydeligvis dagen for sildesluk, og jeg bestemte meg for å fiske litt til med det før jeg gikk over til mark for å se om det fungerte like bra akkurat i dag.
Artig nok smalt det på en ny fisk få kast senere, denne på pene 930 gram.
Målet var jo ikke å få flest mulig fisk, men å teste litt metoder. Så etter litt fotografering av den fine harren gikk jeg over til å fiske med mark. Til tross for at jeg fisket effektivt over de samme områdene over en lengre periode skjedde det ingenting. Det kunne selvsagt bety at bittet var over. Og en måte å sjekke det på var jo å gå over til sluk igjen. Denne gangen valgte jeg en annen sluk som har fungert veldig godt etter ørret og harr i disse elvene, nemlig en gulrød sildesluk på 28 gram av typen som pleier å ligge i slike kurver til 15 kroner. Bytt ut splittringer og kroker på dem så blir de gode fiskefangere.
Og joda – harren var fortsatt på hugget.
Nå hadde jeg fått selskap av andre fiskere – dette er en populær fiskeplass så jeg kunne jo ikke regne med å få være alene her så lenge. Men det er alltid hyggelig å prate litt med andre likesinnede, dele litt erfaringer og høre litt om hva slags opplevelser andre har hatt på de aktuelle fiskeplassene.
Jeg var egentlig godt fornøyd med fisketuren min og bestemte meg for å overlate godplassen til en av de andre, men måtte bare ta noen få sleng til – og da satt det jammen en harr til. Det viste seg å være dagens største på 960 gram.
Og med det takket jeg for meg. Jeg hadde både fått gleden av å få flere pene eksemplarer av min barndoms fisk. Og jeg hadde nok en gang bekreftet at sildesluk duger til harrfiske. Og jeg smilte for meg selv hele veien hjem igjen. Ingen tvil om at harren også kan gi flotte sportsfiskeopplevelser.