Spontanturer fra Skien til Trondheim for å fiske svartskate i stiv kuling er i de aller fleste tilfeller en elendig plan. Men det finnes unntak.
Av: Endre Hopland
Det sendte sjokkbølger gjennom det norske artsfiskemiljøet da Sverre Magnus Selbach dro opp en svartskate på 182 centimeter og 38 kilo fra Bjørn Florø-Larsens Black Pearl 2.0 for to uker siden. Den fantastiske fisken, som altså var den syvende stangfangede svartskaten noen gang og den aller første fra indre del av Trondheimsfjorden, gikk sin seiersgang i både norske og utenlandske medier. Slike fisker er det nemlig veldig langt mellom, uansett hvor i verden en befinner seg.
Fangsten traff Irvin Kilde ekstra hardt. Ikke fordi han ikke unnet sin klubbkompis fra Nidaros kystmeitelag (NKML) den utrolige fangsten, men fordi folkloren og mytene knyttet til svartskaten, som bærer det rimelig utbredelsesavslørende vitenskapelige navnet Dipturus nidarosiensis, tilbake på midten av 2000-tallet dannet selve verdigrunnlaget for at Arve Lynghammar, Christer W. Gjøvaag, Simon W. Aune og Kilde selv startet Nidaros kystmeitelag.
– Den gangen jobbet jeg på Vitenskapsmuseet, og der finnes det mange gamle skrifter. Disse leste jeg fra perm til perm, og Vilhelm Storm sine nedtegnelser om en to meter lang rokke fra dypet utenfor Munkholmen var selve høydepunktet. Det som skjedde for 2017 år siden er ikke så viktig for meg. Min tidsregning begynner i oktober 1881, med det første sikre funnet av svartskate, sier Irvin Kilde til Hooked.
Da Selbach søndag for to uker siden landet sin 38 kilo tunge svartskate i mer eller mindre det samme området som den legendariske fisken Vilhelm Storm beskrev, måtte Kilde ha seg en timeout for seg selv på terrassen. Dette var nesten for godt til å være sant.
Kilde har siden midten av 2000-tallet vært en av de fremste og ivrigste artsjegerne i landet, men de siste par årene har familielivet fått prioriteten, og fiskestengene har stort sett stått i boden og støvet ned. Han har også flyttet sørover igjen, og tungt havfiske er ikke lenger noe han holder på med på ukentlig basis. Svartskatefangsten til kompisen vekket likevel til live gamle instinkter, og da var det ikke lange veien fra tanke til handling.
– Sverre sin fisk var helt fantastisk. Det var ekstremt gøy at han fikk den, og det var også en stor seier for hele gruppen vår. Jeg hadde absolutt ingen tro på at jeg skulle få en jeg også, men det skjedde noe inni meg etter fangsten hans. Jeg måtte bare oppover og prøve. Bare ha agn på bunnen på plassen der fisken ble tatt. Bare få det ut av systemet, sier Kilde til Hooked.
Denne uroen ble også tydelig i hverdagen, og det tok ikke mange dagene før Kilde fikk beskjed hjemme om å komme seg av sted og gi det hele et forsøk. Fredag morgen satte han seg i bilen, og tok fatt på den åtte timer lange bilturen fra Skien til Trondheim. Her ventet kompis Bjørn Florø-Larsen og nevnte Black Pearl 2.0, og i tussmørket fredag kveld tøffet de to karene utover Trondheimsfjorden med kurs for plassen som før denne turen hadde vært testet en gang, og hadde levert svartskate.
Været var alt annet enn bra denne kvelden, med mye vind og bølger. Dette gjør ikke så mye dersom en ankrer opp, men siden planen var å ligge rolig ved hjelp av en batteridrevet, frontmontert el-motor, tok det ikke lang tid før problemene meldte seg.
– Motorguiden holder vanligvis i mange timer, men med mye strøm i sjøen og krappe bølger fra flere kanter, brukte motoren masse kraft på holde oss på spotten. Det tok bare et par timer før batteriet var flatt, sier skipper Florø-Larsen til Hooked.
Løsningen ble å gå til land igjen for å lade batteriet og få i seg litt mat. Planen var å gå ut igjen i løpet av natten, men vinden tok seg kraftig opp, og da valgte de to fiskerne å vente på dagslyset.
– Alle værprognoser tilsa at det kom til å bli vanskelig å fiske effektivt, men vi kjørte likevel ut igjen da det lysnet, og truet på til batteriet var flatt for andre gang. Da dette skjedde hadde vi agn på bunnen, og vi bestemte oss for å fiske litt til mens jeg lå på bakk. Dette skulle vise seg å bli en god vurdering, sier Florø-Larsen til Hooked.
Plutselig smalt det nemlig til i stangen til Kilde. Runnet var helt likt som det Selbach opplevde på samme plass for et par helger siden, og Kilde satte et kontant tilslag. I motsatt ende møtte han massiv tyngde. For mye tyngde. Han hadde satt seg fast i bunnen. Trodde han.
– Jeg fortsatte å bakke, og Irvin fikk inn litt og litt snøre. Han mente det var slakken han sveivet på, men etter en stund hadde han fått inn så mye snøre at dette ikke kunne være tilfellet. Da var vi over på breiflabb eller korall eller noe annet livløst. Det var ikke før fisken snudde og tok fem meter snøre 150 meter over bunn at Irvin fikk skate-trynet sitt, som jeg har sett så mange ganger tidligere når han har fisket spisskate, sier en lettere oppspilt Florø-Larsen til Hooked.
De to kompisene fisket på 400 meters dyp da hugget kom, og med 250 meter igjen til overflaten, og skate-tryne på Kilde, ble det en salig stemning på dekket til Black Pearl 2.0. Da fisken omsider kunne skimtes nede i det mørke fjordvannet, så den nesten hvit ut. Kunne det være en slapp kveite? Neida, det hvite var bare luftbobler, og da fisken brøt overflaten var den svart som natten. Svartskate! Enda en svartskate!
Florø-Larsen, som faktisk med rette kan titulere seg som en av de mest erfarne svartskatelanderne i Norge, fikk kjapt sikringskroken i kjeften på det massive flaket av en fisk. Sekunder senere ble svartbak og sildemåker vitne til den høyst improviserte svartskatedansen, som bare har blitt danset en gang tidligere. På samme sted, for 13 dager siden.
– Stemningen var auforisk. Her kuliminerte ti år med artsgalskap i ett eneste øyeblikk. Denne fisken er så sjelden og myteomspunnet at ingen andre arter kommer i nærheten av den. Dette er den hellige gral, og med et utseende som tatt rett ut av Juratiden kan det ikke bli bedre, sier en rimelig utladet Kilde til Hooked etter å ha landet sitt livs fisk.
Vel oppe i båten ble svartskaten målt til 162 centimeter fra snute til haletipp. Med en bredde på 112 centimeter, utgjorde dette en vekt på 23,5 kilo. Karene var kjappe med å få fisken tilbake i vannet, da skatene er bruskfisker som ikke lar seg påvirke av trykkforskjell, og derfor tåler fang og slipp godt dersom ting gjøres riktig.
Kilde selv hoppet også i sjøen iført ursuit, slik at fisken kunne bli avbildet i sitt rette element.
Før kjempefisken fikk svømme tilbake til dypet igjen, måtte den likevel bidra med en liten genprøve. Denne skal sendes til den nevnte NKML-grunnleggeren Arve Lynghammar, som er blant de fremste skateekspertene i landet. Svartskatemateriale har han ikke akkurat overflod av, så kanskje denne fangsten kan gjøre noe godt for vitenskapen, også.
For Kilde, Florø-Larsen og resten av NKML-karene som måtte befinne seg i Trondheim i kveld, venter nå en feiring småbarnsforeldre sjelden koster på seg. Så er det også nokså sjelden småbarnsforeldre får svartskate på driftfiske på spontanturer til Trondheim i stiv kuling…