Mange guttegjenger farter Norge rundt på jakt etter ørret, klekkinger og det gode liv. Man tar seg fri fra jobb, kjerring og unger eller-hva-nå-enn-det-måtte-være for den «hellige uka». Vi fikk en melding fra en gjeng som vi kjenner som dyktige konkurransefiskere, Team Piscatoius, som vitterlig også liker å slappe av langs elvebredden. Her er deres opplevelse av Hemsila i sommer. Mye flott fisk må vite!
Som konkurranse-fluefiskere blir det mye fiske på plasser man liker og ikke liker, med utstyr man liker, eller liker mindre. Mye av fisket vårt handler derfor om å løse situasjonen enten det klekker eller ikke. Da gjelder det å ha et åpent sinn. Derfor benytter vi alle tenkelige teknikker innenfor fluefiske. Fiske er alt for oss, og det er alltid en indre drive om å bli enda litt bedre for hver tur, uansett forhold.
Det blir derfor ekstra godt å komme til vakre Hemsil denne ene uken i året. Vi er gode venner, i verdens beste selskap. Forventningsfulle brunørreter står og venter på at vi skal servere årets rare imitasjoner av døgnfluer eller mygg. Det er denne uken i året vi virkelig slapper av. Det er ikke er så farlig om man mister en fisk eller to, her har vi faktisk tid. Vi kan stoppe opp og nyte hverandres fangster fullt ut. Alt er egentlig bare veldig enkelt og behagelig. Vi fisker med tørt, og serverer den mest aktive fisken det den spiser. Det er en veldig enkel form for fiske der man slipper å skrape hjernebarken for å finne ut hva som egentlig foregår der ute i elven. Vi nyter helt klart det fisket vi bedriver hele året, men akkurat denne uken er det deilig å ha det enkelt, tankeløst og utrolig moro i hverandres selskap.
Det skal sies at den uken vi var der, var klekkingen noe ustabil og det var knapt over 10 grader. De aller fleste fiskene ble tatt på tørrflue, men det var et par som måtte lures på oppstrøms-nymfe også. Resultatet ble uansett bra, masse fisk og mange fantastiske minner.
Mvh deler av Team Piscatoius: Cato René Monsen, Terje Haugen Lie og Erlend Vivelid Nilssen