I år har Jonathan (5 år) og jeg et mål om å ha 10 overnattinger i naturen sammen. Formålet er ganske klart; å ha et sunt, spennende og rikere friluftsliv med familien.
Av: Bernt Nor
Artikkelen er publisert først i 2015
Dette etter inspirasjon av både Utejenter og Fjellbarna, to ulike familier som er veldig flinke til å skape gode naturopplevelser i nærmiljøet eller ved fjerne destinasjoner i inn og utland.
Rammene er enkle: Vi skal skape eller delta på en aktivitet som engasjerer minstemann med tilhørende overnatting i telt, tarp, gaphuk eller under åpen himmel. Dette gir ”1 utedøgn” på kjøleskapsdøra, skryterettigheter og et stort smil!
Overnatting i koie gir ½ døgn, mens all innkvartering i mer luksuriøse omgivelser ikke teller.
Vi har kommet godt i gang med dette ekstreme prosjektet og har gjort mange nye og spennende ting sammen. Det beste av alt er kanskje å få en unnskyldning til å måtte finne på noe med naturen som plattform. Dette er et godt pusterom i en ellers travel hverdag hvor det ofte er lett å la tidsklemma ta styringa om man selv ikke prioriterer annerledes. På mange måter har dette lille prosjektet knyttet oss nærmere hverandre, gitt rom til å være tilstede og tidvis få kjenne på familielivet fra en annen vinkel. Ikke minst har det skapt herlige og uforglemmelige øyeblikk. Vi har helt klart fått mersmak!
Tidligere i sommer satte vi oss ned å lagde en liste over ting som burde oppleves. Sånn circa midt på arket stod det ”Fiske kreps”. Det syntes Jonathan hørtes veldig spennende ut! Lage åte-pinner, liste seg stille langs vannkanten med hodelykter, snike seg i posisjon og ikke minst lirke håven raskt over krepsen! Planleggingen av krepsingen var i gang, og det viste seg å være mye som måtte undersøkes da far i huset ikke var heeelt på nett om det å fiske kreps i 2015.
Tjuvfiskern fra Groruddalen
Mine egne minner og snevre erfaring med krepsing stammer i fra litt tjuvfiske i Lillomarka når jeg var 10-12 år. Det var et meget forlokkende reserve-drikkevann med gjerde rundt som nærmest tryglet om å bli fisket i. For en bygutt fra Groruddalen var vel dette ikke helt ytterste kant av rampestrekskalaen, men spennende nok. Det kunne jo komme oppsyn – hvor løp vi da? Tok vi med oss utstyret eller skulle vi bare beine alt vi orka? Skulle vi bare juge? Ta straffa? Vi hadde vel ingen fullgod exit-strategi og satset på at oppsynet ikke gadd å komme akkurat på dette vannet denne kvelden. At oppsynet sannsynligvis var litt småkorpulente voksne mannfolk som hadde sett sin beste fysiske alder tenkte vi ikke særlig på. Men dem kunne jo ha våpen! Hvordan var reglene der?
Den store kvelden nærmet seg, men var fortsatt litt unna. ”Vi må vente litt” sa Steinar, eldstemann og krepsesjefen i gruppa. ”Vi må vente til krepsen kommer inn på grunna.” Selv kunne jeg absolutt ingenting om krepsing. Hang meg på de større gutta og tok alt for god fisk. Nødvendig utstyr: Koffeintabletter, lykt og en bøtte. I akkurat den rekkefølgen. Koffeintablettene var kjøpt i Sverige når vi var på en idrettsleier. Om det var fotball- eller svømmeleier husker jeg ikke i farta, men metalltuben med koffeintabletter var en stor snakkis i vennekretsen. Ohhh glede.
Vi fisket ungdommelig etter kreps uten håv – så jeg lærte jo at krepsen kunne klype. Neppe dødelig, det er ikke et vepsestikk heller, men jeg kjenner ingen som ønsker å bli stukket eller klypt for det!
Det ble med noen kreps i fra tjuvfiskekarrieren og så gikk det fort 25 år før jeg altså selv skulle være krepsesjef. Kompetansen måtte heves så den potensielle mestringsfølelsen til både store og små var innen rekkevidde.
Google er vår venn
Startet ferden i Google, der var det litt sporadisk info. «Fiske kreps» «Krepsing» ble tastet inn. Så tok jeg et par telefoner til folk jeg hadde sett fått fangster med påfølgende skrytebilder i sosiale medier. Til sist fant jeg en artikkel i et gammelt magasin. Voila! Sofakrepseren som kan alt, i alle fall nok til å debattere i sosiale medier må vite.
Resultatet ble å sikte seg inn på en helgetur til Gjerdingen i Nordmarka. Der er det ulike grunneiere som har rettigheter i vannet (heia Norge), så valget falt på å kjøpe kort i fra Jevnaker Almenning og fiske kreps i sonene deres.
Trua var der – og krepserne klare
Så kom dagen da Jonathan og jeg tok Subaru Foresteren (Aka Hooked-bilen) opp til Jevnaker og kjørte inn mot Gjerdingen. Vanligvis er jeg skeptisk til å kjøre skogsbilveier, spesielt med min vanlige stasjonsvogn. Den setter seg som regel fast eller skraper og bumper illevarslende i bunnpanna. Men med denne råtassen av en 4-hjuling var ferden den mest behagelige noen sinne.
Etter å ha studert sonekartet om hvor i Gjerdingen krepsekortet var gyldig, gjaldt det å finne en god teltplass. Flyfoto fra Gulesider er ofte det beste valget i så måte og jeg røyk på noen timer med å studere potensielle steder. Å komme til skogen og satse på å finne en god plass sånn på sparket er en dårlig ide med en utålmodig 5 åring man ønsker å skape gode opplevelser for. Så jeg bestemte meg for å ha en 2-3 plasser å velge i mellom før avreise. At det gikk etter planen er vel å fare med løgn.
Populære teltplasser
Subaruen tok oss trygt og sikkert innover skogsbilveien. Tidvis viste det seg som en grasiøs grusvei selv rullatorer trillet bra på, men litt uti der så endret topografien seg.
Vi ankom første teltplass, men jaggu var det ikke folk der! Og på en fredags ettermiddag da. Jaja, godt far i huset hadde gjort forarbeid – for nå gikk kursen mot neste teltplass.
Opptatt.
Makan! Dette var jo en jeg virkelig hadde trua på. Men der var det en hel familie med telt, som heller ville bade(!) enn å fiske kreps. Greit at krepsen etter sigende liker bedervet kjøtt, men solkremrester da? Nei, best å komme seg til neste og siste spot.
Badebasseng.
Flyfotoet viste ikke at dette var et fuktig myrhøl ved vannkanten og lite egnet til telt, bål og lekeplass.
Plan B måtte iverksettes; Kart og kompass.
Først havna vi innom et privat område på en halvøy. Her var det en ivrig vennegjeng som bøy på pølse i lompe og rapporter om gode krepsefangster. Men når de begynte med leirdueskyting skjønte vel både Jonathan og jeg at denne halvøya neppe var stedet å bli.
Så igjen bar det av gårde med sekk på ryggen og sekk på magen og etter en liten halvtime trekvarter fant vi endelig et fornuftig sted som dekket våre behov. Ohhh glede!
Tid for lek
Transportetappen til teltplassen har da tatt nesten to timer mer en planlagt. Det er tid som kunne vært brukt til lek og moro. Selv om Jonathan og jeg gikk og lekte litt innimellom – så fikk vi jo aldri fullt fokus og det var tydelig at han nå var litt lei.
Ingen god start. Så nå måtte vi få litt lek og godteri i ekspressfart!
Barn har en så enestående fantasi og Jonathan leverte varene for å si det sånn. Hele skogen ble en tumleplass. Monstersopp, butikk, sjørøverskuter og gudveitikkehva vi lekte.
Etablering av leir
Så var det tid for å lage leir og klargjøre til krepsingen. Åtepinner skulle lages, ved sankes og Tarpen skulle få sin dåp. Det gikk lettere enn jeg hadde trodd! Dette er første gang Jonathan skulle sove uten telt, og jeg har vel strengt tatt ikke gjort det selv siden min tid i førstegangstjenesten i Finnmark. Vi gledet oss begge to til å fiske kreps, bålkos og utedøgn.
Åtepinner
Åtepinnene er vel i praksis det samme som pølsepinner. Ikke rart krepsen liker de! I enden av en slik åtepinne fester man en hyssingstump på 15 cm og knyter på åte så krepsen ikke stikker av med hele bruket. Festmåltidet vi brukte var dypfryst mort som vi skar opp i passe store biter.
Når åtepinnene var klare, var det bare å begynne å finne plasser for å fiske kreps. Internett og våre krepsebekjentskaper fortalte at krepsen trekker inn til kanten og grunnere områder når mørket kommer. Så vi fant en 7-8 plasser vi mente var passe grunne, hadde litt flatere områder med nærliggende steiner og nedfelte trær og kvister som skjul for krepsen.
Så ventet vi på skumring og mørket.
Mørk glede!
Krepsen viste seg å komme i form av små mørke skygger og de ble bare flere og flere rundt åtene jo mørkere det ble. Det å liste seg langs vannkanten å speide etter mørke skygger i lyset fra hodelyktene var rett og slett kjempespennende! Så kom steget å få de inn i håven. Å fiske kreps viste seg ikke å være like lett 😉
Mange kreps skøyt seg bakover når vi kom med håven og reiv og røska rundt åte. En del fløy også unna hvis det ble litt for konsentrert lys rett på dem. I etterpåklokskapens navn burde vi ha ryddet litt bedre rundt pinnene da vi ofte satte oss fast i kvist og kvast.
En annen ting var minstemål. 9,5 cm fra haletupp til panne. Da kreps ikke blir kjønnsmoden før den er 7 år og ca 8 cm, er det avgjørende å la de yngste få gyte minst en gang før de kan fanges. Vi fanget mange kreps under minstemål og de ble satt rett ut igjen.
Minstemann ble sliten etter en lang og spennende dag, han ba nærmest om å bli lagt i posen. Det er ikke ofte. Han sov som en stein mens jeg løp ned for å erfare mer om krepsefiske og avsluttet kvelden rundt det mest avgjørende elementet for en vellykket tur: bålet.
Morgenstund
Neste morgen våknet vi til solstråler som varmet tarpen og fugler som lystig minte oss på at morgenstunden allerede var godt i gang. Vi våknet, smilte og lekte mens jeg opplevde en liten rus og lykke som vanskelig lar seg forklare ytterligere. Jonathan snakket om kveldens krepsefangst som det aller første han gjorde. «Husker du den store krepsen vi fikk pappa?! (..) Det var bra vi satte de små tilbake, for ellers blir det ingen kreps igjen (…). Nå er jeg sulten, er det mat snart?».
Selv om fangsten ikke ble mektig stor, ga dette skikkelig mersmak og blir nok en aktivitet vi gjør endel av i årene som kommer.
(Fortsetter under bildegalleriet)
Krepsing på Gjerdingen – Fiske kreps med barn
Fiskestanga var også med, men det var ingen ørret som brydde seg nevneverdig om marken denne turen. Ikke at det gjorde noe som helst vi var kjempefornøyde med krepsingen og hadde masse spennende å fortelle mamma om når vi kom hjem. 1 utedøgn til på kjøleskapsdøra, gode minner og en mestringsfølelse rikere rettet vi snuta mot Strømmen.
Vi måtte bare stoppe å leke litt til først!
– Jonathan og Bernt
***
Utstyr til å fiske kreps:
Åte (Fiskebiter, kylling, kjøtt eller lignende)- Pinner ca 1m
- Hyssingstump
- Håv
- Hodelykt
- Bøtte/kar/nett
Om krepsing
- Krepsing i Gjerdingen foregår fra 6.8. til 31.8
- Det er kun tillatt plukkfangst fra land, eventuelt med bruk av åtepinner og hov.
- Kreps som er kortere enn 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen, skal settes ut igjen.
- Pris kr 500,00
- Mer på https://www.inatur.no/fiske/559cfb7ee4b0bc3916c0f8a0