Erik Walmann lot gjeddene være i fred noen dager i sommer, og reiste på en todagers etter ørret og røye i stedet. Her er del 1 av turrapporten.
Det er ikke ofte jeg har vært på en todagers fisketur der man har «brukt opp» en åre, men jeg vil nesten påstå at det skjedde på denne turen. Normalt kan man bruke motor inn og ut fra sætra, men i år var ikke ting helt på plass enda.
Jeg hadde nok heller ikke spurt Bjørnar om lov til å dra opp hvis det ikke var for at Lars Ivar elsket å ro. Han kunne ro hele helgen. Jaja, gutten er jo voksen og vet nok best selv. Jeg skal ikke prate han ut av det. Yr.no var jeg sikker på at han hadde vært innom, så å fortelle om 4-6 sekundmeter fra sør trengte jeg ikke.
Klokken 03.00 fredag satte vi oss i bilen og kjørte nordover. Ca. tre timer med kjøring lå foran oss, så 20 minutters gange og så en times roing. Vi hadde jo medvind.
Det var en utrolig flott morgen. Yr snakket om null grader, men da vi kom opp på fjellet var det faktisk fem. En flott temperatur å gå i.
Etter ca. 20 minutter var vi på plass ved båten. Vi var de første i år, så båten lå godt plassert opp-ned, langt inne på land. For to forventningsfulle fiskere var det null problem, og det tok ikke mange minuttene før jeg og Lars Ivar kunne ro oss nordover og opp til vårt fiskeområde.
Ettersom fiskerettighetene i vannet er delt opp, var det en halvtimes roing før vi kunne sleppe ut våre wobblere. For det var klart vi skulle dorge oss oppover. Og det tok ikke alt for lang tid før første fisk satt, en flott røye på nesten 500 gram.
Vi hadde to hugg til oppover til nordre del der sætra ligger, så vi var vel ikke mindre optimister etter den lille dorgeturen.
Det var ikke mange minuttene vi brukte på sætra før vi var på vei ned igjen for å fiske, og igjen var det røya som skulle ta.
Litt uvant med så mye røye på wobbler. Vannet har mye røye, så arten i seg selv er ingen overraskelse, men det er først og fremst på flua vi har fått den før, og de siste årene har ørretene tatt litt over.
Ikke lenge etter Lars Ivar hadde fått røya, gikk det på en liten ørret. Denne slapp vi ut igjen. Samme wobbleren som leverte.
Det var slitsom på vannet på grunn av den såpass sterke vinden, så vi valgte å finne noen litt mer lune områder slik at vi kunne få spinnfisket litt. Det skulle vise seg å være et smart valg. Wobbleren ble snart slukt at en flott ørret på 1660 gram og 50 cm , noe som indikerer en k-faktor på mellom 1,30-1,35. Det kan man kalle en vakker fjellørret.
Rett før Lars Ivar tok denne flotte ørreten hadde vi flere kontakter. Disse fiskene har nok ikke helt kommet til seg selv enda, for maken til liv det går an å lage i en litt ustødig robåt… Når 1x 85 kg og 1×89 kg hopper opp og ned, forsvinner det meste som er i nærheten nokså kjapt. Gleden var ubeskrivelig, slike ting må bare oppleves. Med rekord på 350 gram fra før, som ble tatt på oter som da naturlig nok for meg ikke teller, så kliner gubben til med 1660 gram på spinn. Lars Ivar Ridderhølen: Jeg tar av meg … Eller jeg bare gratulerer, uten å ta av meg noe…
