Målsetningen var havål på over ti kilo, men fisken den Stryn-bosatte tromsøværingen May Liza Johansen (30) kjempet opp fra Storfjorden tidligere i uken, overgikk alle forventinger.
Av: Endre Hopland
– Jeg er ekstremt fornøyd for å si det veldig mildt. I begynnelsen trodde jeg ikke det var snakk om en så stor fisk, da den oppførte seg ganske rolig og fint. 15 meter fra land eksploderte det imidlertid, og den tok helt av. Fisken hadde på ingen måte lyst på en tur på land. Det ble en knallhard fight, og hele tiden hadde jeg den stygge bunnen som er på fiskeplassen i tankene. Hadde fisken nådd bunnen der inne, hadde den mest sannsynlig gått tapt. Men det gjorde den heldigvis ikke, sier en strålende fornøyd May Liza Johansen til Hooked.
Sammen med samboer Kato André Bøe og to andre fiskekamerater, var Johansen nylig på en ukes kveitefiske i Nord-Norge. Her ble det mye fisking og lite søvn, men den kvelden de returnerte var det så fine forhold at de bare måtte ut på nattfiske etter den mystiske og råsterke havålen. Dermed ble det bare en kjapp ompakking, før turen gikk nordover igjen, denne gangen til Storfjorden i Møre og Romsdal.
Les også: Knallstart på havålsesongen
På årets første havåltur ble det fullklaff, med fem åler på land. Tre av disse var over den magiske tikilosgrensen, men samtlige av disse var det samboer Bøe som fikk. Dermed måtte de ut igjen et par netter senere, for Johansen skulle ha ål over ti kilo.
– Tidligere turer har gitt meg en del havåler, men aldri noen over seks kilo. Jeg har mistet noen pene fisker, men aldri klart å lande noen store. De jeg fisker med kaller meg derfor bare for meitemarken. Også i år begynte jeg sesongen med to «meitemarker», men på den andre turen ble det andre boller, sier Johansen til Hooked.
Fisken som denne natten fant agnet hennes nede i den mørke og dype Storfjorden, som for øvrig er kjent for sin store havålbestand, kan nemlig ikke på noen måte karakteriseres som en meitemark. Anaconda er derimot en grei beskrivelse. Havålen hun kjempet opp fra den mørke fjorden var riktig nok «bare» 185 centimeter lang, men med et rundmål på hele 56,5 centimeter, veide den hele 22,3 kilo. Og her er det snakk om 22,3 kilo med muskler, altså. Det vet alle som noen gang har hatt en havål i andre enden av snøret.
– Med unntak av kveitene vi har fått i nord, er dette garantert den hardeste kampen jeg har hatt med en fisk. Nå kan jeg også endelig senke skuldrene når jeg er ute å fisker havål med gutta, gliser 30-åringen etter å ha landet sitt livs fisk.
Til sammen fikk Johansen og Bøe ni havåler i løpet av to nattøkter. Fem av disse var over ti kilo, og samtlige fisker ble satt tilbake igjen etter veiing og fotografering, som vanlig er blant de norske havålfiskerne. Johansen selv har ikke landet helt etter den store fiskeopplevelsen, men hun er likevel ikke verre på det enn at nye målsetninger allerede er satt.
– Nå er det spisskate og skolest det skal jaktes på. Disse har egentlig vært mål en stund nå, men så langt har vi ikke lykkes. Men vi gir selvsagt ikke opp. Plutselig smeller det, sier hun til Hooked.
Les også: På jakt etter Midgardsormen del 1, del 2 og del 3
For ordens skyld er havål (Conger conger) og vanlig ål (Anguilla anguilla) to forskjellige arter, Havålen lever bare i sjøen, mens den vanlige ålen finnes i både ferskvann og saltvann. Vanlig ål er totalfredet i Norge etter mange år med overfiske nedover på kontinentet, mens havålbestanden langs kysten vår er stor og fritt vilt. Det er likevel vanlig å sette havålen tilbake igjen dersom en får den på stang. Fiskene tåler nemlig fang og slipp godt, og det er ikke uvanlig at samme fisk tas flere ganger i løpet av en sesong.
Havålen blir langt større enn den vanlige ålen, men det finnes selvsagt små individer, også. Dersom du er i tvil om hva du har fått, kan det være greit å vite at havålen har markert overbitt og en ryggfinne som starter like bak brystfinnene, mens den vanlige ålen har et svakt underbitt og en ryggfinne som starter et godt stykke bak brystfinnene. Havålen har også et blålig skjær i finnene.