Mens horder av fluefiskende nordmenn valfarter til New Zealand for å fiske utsatt ørret i jungel, er det ingen som drar til nabolandet, Australia. Men hvorfor ta til takke med slappe laksefisker på to kilo, som egentlig ikke skulle vært der i det hele tatt, når man kan fiske muskelbunter på fem, ti og tjue i krystallklart vann på tropiske flats?
Under dekke av at ungene skal «oppleve en annen kultur», og at vi trenger «et år vekk fra alt», har jeg tatt med meg familien og bosatt meg i Noosa i subtropiske Queensland på vestkysten av Australia, bare et par timer i bil sør for verdensberømte Fraser Island. Jeg har ikke sagt det til noen før nå, men verdens største sandøy er den egentlige grunnen til at det ble Australia.
Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle dere: på innsiden av Fraser Island svømmer visstnok verden kuleste fisk – golden trevally – rundt på de knehasedype flatsene og suger i seg kreps, krabber og reker mens de vifter forførende med halen i luften.
Foto: Lars Lenth
Den nye bestevennen min Bruce med golden trevally. Viktig å beskytte seg mot sola.
Golden trevally er én av mange fisker i den populære trevally-familien, men den eneste som er utstyrt med munn som en støvsuger, og den eneste som søker opp på supergrunt vann for å leter etter mat når den er sulten. Andre trevallyarter er mer pelagiske av natur og spiser for det meste byttefisk. Golden trevally har mange likhetstrekk med den myteomspunne permiten, men den er mye vakrere, enda sterkere, og snittstørrelsen er større – visstnok mellom seks og åtte kilo på Fraser-flatsene.
For å varme opp til golden trevally-eventyret har jeg fisket litt i Noosa River og havområdene utenfor i min nyinnkjøpte enmannskajakk. Jeg har fått mye rart: silver trevally, giant trevally, tailor, queenfish, flathead, yellowfin bream, en horngjelliknende fisk med skarpe tenner som beit meg til blods – i tillegg til flere andre mystiske skapninger jeg ikke aner hva heter.
Foto: Lars Lenth
Queenfish. En av deltakerne i “Gjengen på taket”.
Det er fullt av fiskere overalt, sportsfiske er digert i Australia, men så å si ingen fisker med flue. Forbausende mange av disse sluk- og meitefiskerne er veldig opptatt av flathead – en ulkeliknende fisk med hode som en pannekake. De sitter i båten sin oppe i elva med en øl i hånden og meiter etter flathead på halvkiloen mens havet rett utenfor koker av råsterke tunfisk og kingfish. Forstå det den som kan.
Foto: Lars Lenth
Flathead. Kry australier med feiende flott fangst.
Fisket etter de spennende rovfiskene er fuglebasert, det vil si at man finner de jagende rovfiskene gjennom å finne stupende fugler som spiser de samme byttefiskene.
Problemet er at disse stimene med byttefisk og rovfisk flytter fryktelig fort på seg, og det er ingen enkel sak å holde følge i vinglete kajakk i litt for store bølger.
Jeg gruer meg til å kroke en longtail tuna på femten kilo, fem hundre meter fra land. For det kommer til å skje. Kanskje, i hvert fall. Jeg får bite machostoltheten i meg og kjøpe kompass og svømmevest. Sykkelhjelm blir det neste.
Rapport fra Fraser Island følger.
Put some shrimp on the barbie, mate!
Lars L