Litt jobbing på Karmøy i forrige uke gav også rom for en kystmeiteøkt på en av de langgrunne og kritthvite strendene i området.
I fobindelse med at Sig Hansen var i Norge for å lansere sitt nye krabbeagn, tilbragte jeg tirsdagen i Skudnes på Karmøy. Lanseringen startet allerede klokken 10.00, så jeg kjørte sørover dagen i forveien, og campet hos min gamle skolekamerat Ronny på Åkra. Ronny er også ivrig med fiskestengene, og mandag ettermiddag kjørte vi ut etter en av de artene området er nasjonalt kjent for, nemlig piggvar.
Piggvaren er en art jeg ikke har hatt videre god uttelling på. Jeg fikk to eksemplarer under driftfiske i en sandrenne nær hytten vår i Rongevær for over 20 år siden, men etter det har jeg faktisk ikke vært i kontakt med de fantastisk kule fiskene. Her oppe hos oss er det nemlig ikke veldig mye av arten, selv om jeg har nattvadende kompiser som får ett og annet tefat nå og da.
De fleste piggvarfangstene fra vårt område er likevel tatt på garn eller skutt med harpun. Dykkerkompiser av meg forteller at de ser piggvar med jevne mellorom, men at fiskene ofte ligger på sandflekker i skjul av store tareblader. Å fiske målrettet etter slikt er nesten umulig.
På sandstrendene på Karmøy er situasjonen en ganske annen. Her er det mye piggvar, og selv om de jevnt over er små, kan de fint fiskes på kystmeite slik vi fisker sandflyndre og rødspette i nabofylket i nord. Jeg har prøvd kystmeite etter piggvar på Jærstrendene tidligere, men den gangen var uttellingen laber, og det var min bror Torbjørn som fikk den eneste piggvaren som ville være med på leken. Var det min tur denne mandagen?
Ronny og jeg var på plass ute på svabergene et godt stykke utpå ettermiddagen, og vi rigget opp to stenger hver. Ronny kjørte tokroks-paternoster med sild og reke på begge stengene, mens jeg gikk for en gliderigg og en enkrokspaternoster, begge egnet med sildestrimler. Bølgehøyden inne på stranden var bra, så agnet fikk plenty bevegelse ute på sandbunnen. Dette skulle vise seg effektivt.
Det tok nemlig ikke mange minuttene før Ronny hadde fast fisk på venstreflanken. Dette var riktig nok ikke en piggvar, men en helt lys skrubbe. Like etter landet kroket han likevel dagens første piggvar, også. Stor var den på ingen måte, men den beviste i alle fall at varene hadde seget opp på grunt vann. Dermed steg troen for resten av kvelden med mange hakk.
En liten halvtime senere nappet det hos meg også, og opp kom min første piggvar siden sommeren 1997. Heller ikke den var stor, men med sine 300 gram var den ikke helt baby, heller. Fisken ble også den første piggvaren jeg har bilde av, og det synes i alle fall jeg er moro.
Utover ettermiddagen og kvelden fortsatte bettet. Ronny gav seg ikke før han hadde fått seks piggvar og en skrubbe, mens jeg endte turen med fire piggvar landet. Toppfisken på varsiden ble 300-grammeren, men det gjorde ikke så veldig mye at fiskene var små. Det var egentlig bare moro å få teste dette området, og selvsagt å få piggvar etter så mange år. Samtlige fisker fikk for øvrig friheten tilbake.
Piggvaren er utvilsomt en av de kuleste artene vi har i våre kalde farvann, og drømmen min er å en gang få et skikkelig stort eksemplar, og da aller helst lokalt. Jeg har noen plasser der disse finnes, men fisket er som sagt vanskelig, så jeg regner med prosjektet vil ta tid.
Å fiske sammen med Ronny er alltid moro, og at hans relativt nye hjemmebane leverer fisk, selv tidlig på året, hersker det ingen som helst tvil om. Det var ellers stor luksus for meg å kunne overnatte et kvarters kjøring fra Skudnes. Skulle jeg kjørt hjemmefra i forkant av jobben, måtte jeg nemlig stått opp klokken 05.00.
På vei hjem fra Karmøy tirsdag ettermiddag hadde jeg meg for øvrig en pitstop på en av de kjente flytebryggene langs ruten. Under disse bor det mye merkelig, men det er først og fremst stor lomre og fløyfisk de er kjent for.
Jeg gjorde ting veldig enkelt, med en stang med slukslep, småkrok og blåskjell som agn. Det var rimelig tregt i sjøen, men to lomrer lot seg likevel lure. Den minste var sikkert bare 200-300 gram, mens toppfisken klokket til 710 gram.
Det er en fin fisk, men til denne plassen å være er den ikke voldsom. En morsom art er det likevel, og den gjorde utvilsomt resten av bilturen hjem kortere enn dersom jeg hadde blanket. Det er nemlig en hårfin grense mellom det å drive med flytebryggefiske og det å bare stå på en flytebrygge og gape som en annen idiot…