For et par uker siden ble Signaldalelva i Troms rotenonbehandlet. Dette har etter alt å dømme tatt knekken på steinsmett-bestanden i elven, og kan også være et brudd på Naturmangfoldlovens paragraf 5.
Av: Endre Hopland
Det er istorfjord som melder om det drastiske inngrepet med det dødelige utfallet i Signaldalelva, en av bare to elver i Nord-Norge som har en bestand av den vesle ulkefisken steinsmett. Ifølge en rapport fra NINA, publisert før den nylige rotenonbehandlingen, var det i Signaldalelva påvist høy tetthet av steinsmett under elfiske tilbake i 2002.
I utredningen som Veterinærinstituttet gjorde i forkant av rotenonbehandlingen av Signaldalelva, heter det at det per i dag ikke foreligger planlagte bevaringstiltak i regionen for andre fiskearter enn laks, sjøørret og sjørøye. Dette begrunnes slik:
«Andre tilstedeværende arter i vassdragene har sitt leveområde også på utsiden av behandlingsstrekningene, og vil kunne reetableres naturlig derfra.»
Når det gjelder de østlige artene harr, gjedde og hvitfinnet steinulke er instituttet likevel ikke like sikker i sin sak. I utredningen deres heter det følgende:
«Forekomsten av harr, gjedde og steinulke i vassdraget viser at det har vært, eller er, en åpen forbindelse for innvandring av enkelte østlige fiskearter fra øvre del av Torne-vassdraget.»
– Bestandene halvert
Fagleder i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes, mener opplysningene som kommer frem når det gjelder steinsmetten i elven er sjokkerende, og at det er gjort alt for lite for å kartlegge det biologiske mangfoldet før elven ble rotenonbehandlet.
– Man vet ikke hvor lenge steinsmetten har vært i elven, eller om den har tilpasset seg leveområdet over lang tid. Steinsmetten er ikke en rødlisteart, men i regional sammenheng er nå halvparten av bestandene utryddet. Man må se på den regionale utbredelsen, og når arten finnes på bare to steder nord for Dovre, burde det ringt noen bjeller, sieer Håpnes til istorfjord.
Han viser ellers til at det i dette tilfelle hadde vært svært enkelt å gjøre på samme måte med steinsmetten som en gjør med laks, sjøørret og sjørøye for å bevare arten.
– Man må ha en plan for bevaring av alle artene. Å basere seg på at de ulike artene kan komme tilbake for egen maskin er ikke bra nok i dag, slår han fast.
Naturmangfoldloven er tydelig når det gjelder å bevare artsmangfoldet, som Norge er forpliktet til internasjonalt. Håpnes mener at å utradere femti prosent av en bestand i Nord-Norge er i konflikt med flere av paragrafene i loven, og nevner spesielt paragrafene 5, 8 og 10.
Paragraf 5 handler om målet, som er at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Paragraf 8 handler om kunnskapsgrunnlaget, og i paragraf 10 heter det at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.
Veterinærinstitutte sin vurdering
Fagleder Knut Nergård hos Fylkesmannen i Troms viser ifølge istorfjord til Veterinærinstituttets vurdering når det kommer til den aktuelle rotenonbehandlingen. Denne handler altså om at steinsmetten vil reetablere seg fra den øvre delen av elven, som da ikke er behandlet.
– Fylkesmannen har ikke kompetanse eller mandat til å overprøve denne anbefalingen, sier han, og viser til at behandingen er et pålegg fra Miljødirektoratet og Mattilsynet.
Forsker Helge Bardal hos Veterinærinstituttet mener steinsmetten i nedre del av Signaldalselva både nå og tidligere har hatt mulighet for tilskudd av individer og gener fra den anadrome strekningen oppstrøms.
– Steinsmetten er ikke avhengig av spredning over den marginale forbindelsen ved vannskillet, fordi den fremdeles finnes på norsk side av vannskillet, det vil si i de øvre deler av Stordalselva, oppstrøms i Indre Markuselv, sier han.
Bardal understreker samtidig at det i prosessen frem til rotenonbehandling av et vassdrag, alltid blir gitt mulighet til å komme med innspill.
– Det er Mattilsynet som har utstedt vedtak om bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen, og det er Fylkesmannen i Troms som er tiltakshaver for prosjektet. Fylkesmannen søker Miljødirektoratet om tillatelse til å gjennomføre oppdraget. I denne prosessen er saken ute på høring, og faginstanser og privatpersoner kan her komme med innspill. Veterinærinstituttet er kompetansesenteret som gjennomfører bekjempelsen, og rapporterer til Fylkesmannen, sier han.