Atle Knapp (57) og Einar Finstuen (55) har fisket etter storørreten på Mjøsa i til sammen 88 år. Nå avslører de triksene sine.
Av: Endre Hopland
De to trollingveteranene er begge ute med stengene flere ganger i uken i sesongen, og hvor mange ørreter de har fått i løpet av henholdsvis 45 og 43 år med fiske på Mjøsa, det har de ingen skikkelig oversikt over. Knapp tror likevel tallet ligger på mellom 4000 og 5000 for hans egen del, og toppfisken veide hele 8,42 kilo. Finstuen sin rekord er en liten kilo lettere, men 7,5 kilo er ikke akkurat hverdagskost, det heller.
Det er trollingentusiastene i Team Propell som har tatt en prat med Mjøsa-fiskerne, og Hooked har fått tillatelse til å gjengi de beste tipsene deres.
– Tidlig i sesongen, gjerne i mai måned, fisker jeg veldig landnært. Ofte så tett på land at det skulle vært hjul på planerboardet. Dette skyldes at krøklene gyter tidlig i mai, og samler seg i store mengder langs kanter og inn mot strandsonen, sier Knapp, som personlig alltid fisker seg gradvis lengre ut i fjorden når krøklene er ferdig med gutingen.
– I juni og juli kan du fiske fiske over hele fjorden. Riggfiske når det er lyst, og overflatefiske i mørket. August er en måned som er undervurdert, og som kan gi gode fangster av stor fisk. Da er det kanter og strømfårer man kjører på. Mye ørret skal opp i elvene, og disse følger kantene og strømmene, forteller han.
Finstuen flytter seg også rundt etter sesongen, og etter hvor han hører det blir tatt fisk. I mai fisker han ofte rundt Gjøvik, og av og til i Furnesfjorden. I perioden juni-august fisker han derimot sørover rundt Helgøya og nedover fra Stange til Tangen.
– Jeg fisker mye på grunt vann nesten hele året. Når det er best fiske midt i fjorden, har jeg lett for å bomme. Det er viktig å få med seg strømfårer når en fisker ute i fjorden. Inne ved land er det best ved odder og i kanten på grunner, sier han.
Når vannet er kaldt kjører Knapp i hovedsak i 1,9-2,2 knop, avhengig av hvilke wobblere som henger i enden av snørene. Når det blir varmere i vannet, liker han å variere opp til 2,5 knop. Finstuen gjør mye det samme, men prøver seg også enda saktere.
– Hastigheten er alltid tilpasset redskapen og temperaturen. Jeg fisker ofte rundt 1,5 knop med devon og agnfisk tidlig i mai. Wobbler fisker jeg med i rundt 2 knop. Kommer vi opp i vanlig junitemperatur går det i 2,5 knop med wobbler eller Tomic. Agnfisk kjører jeg med opp til 2,2 knop, sier han ifølge bloggen til Team Propell.
Tips om utstyr, årstid og hastighet på agnet er viktige saker, men det folk virkelig lurer på er selvsagt akkurat hvor de får fisk. Dette vet Mjøsa-veteranene.
– Felles for de fleste fiskeplassene er at det ofte er strømmer, og at det er grunner i området eller strømmer og store dyp inn mot strandsonen. Områder der krøklene gyter er også gode plasser i mai. Odder og viker er også gode plasser. Se etter ansamlinger av fisk på ekkoloddet og stimer av småfisk i overflaten, sier Knapp.
Kollega Finstuen er litt mer konkret, noe som nok kan være nyttig for noen og enhver som har tenkt å prøve seg på storørreten i Mjøsa.
– Det hotteste fiskeområdet året igjennom er strekningen Kongsrudskjæra-Kise, sier han.
Hele intervjuet med Knapp og Finstuen kan du lese hos Team Propell. Innen kort tid vil det også dukke opp et innlegg om veteranene sine sluk- og wobblerfavoritter samme sted, så det er bare å følge med videre.
PS: Hooked er stor tilhenger av fornuftig høsting og riktig praktisering av fang og slipp. Husk at det ikke er nødvendig å fylle båten med storørret dersom du skulle treffe grombettet. En middagsfisk og to må en selvsagt ta, men de største ørretene gjør seg alltid best i vannet.