Da er vi kommet til fisken lyr i Asgeirs fiskeskole. Lyren er en av de sprekeste og mest bitevillige fiskene vi har i Norske farvann. Allikevel er det en lang rekke tips og triks du kan ta med for og lykkes enda bedre med dette særdeles artige sportsfiske. Det er spesielt vår, sommer og høst lyren finnes nærme land, mens den ofte trekker litt lengre ut og på dypere vann i den aller kaldeste årstiden. For uten at lyren er en herlig fighter er den også god mat. Den er mild i smaken og egner seg godt i fiskekaker og farse, eller som stekt i panne.
FØRST LITT FAKTA OM LYREN:
Utbredelse
Lyr (Pollachius pollachius) er en fisk i torskefamilien. Lyren er utbredt nordøst i Atlanterhavet, fra Marokko til Finnmark og Island. Den er mest tallrik rundt de britiske øyene. Lyren er også registrert sør i Østersjøen. I Norge finnes den langs hele kysten, men er vanligst i Sør-Norge.
Kjennetegn
Hos lyren er underkjeven noe lengre enn overkjeven, og arten mangler skjeggtråd. Øyet er stort, og lyren har en mørk sidelinje som går i en bue over brystfinnen.
Biologi
Lyren er ikke nødvendigvis en stimfisk, men opptrer i stimer i gytetiden og på spesielt gode fiskeplasser med mye mat. Gytingen foregår om våren og tidlig på sommeren på om lag 100 meters dyp. Lyren liker seg i varmere vann og er mest tallrik i våre farvann på sommerstid. Den kan da gå helt inn mot land. Vinterstid er den på dypere vann og i de frie vannmassene (pelagisk), dels ved bunnen ned til 200 meters dyp.
Føde
Hovedføden er fisk, særlig sil og arter i silde- og torskefamiliene. Den tar også større krepsdyr som krabber og reker.
Størrelse
Maksimal størrelse på lyr er 130 cm, og den kan bli over 10 kg.
- Norsk rekord (fra Villmarksliv): Lyr 13,8, Karl-Heinz Schlorke, Halsafjorden, 31.05.2013
- Flue: Lyr 9,20 Jan Holm, Lørenskog Hjørundfjorden 22.04.2000
Utstyrsvalg
Fra båt
Lyren er sterk, men gir seg forholdsvis raskt, slik at et allroundutstyr på 15–40 pund (150– 400g i slukvekt) fungerer fint. Dette vil igjen avhenge av hvor dypt du fisker, og hvor stor pilk du trenger for å komme ned. Vanligvis står lyren ganske grunt, og den blir sjelden veldig stor, slik at du bør velge en stang med litt lengde, 7–8 fot. Pilk med opphengere fungerer fint. Gummijigg og gummimark er bra på lyr. Den liker ting med farge og bevegelse. Grønn, svart, rød og brun fungerer greit.
Fra land
Fra land vil du ikke trenge særlig kraftig utstyr, for lyren står ofte midt i vannlaget nær
land. En 9 fots stang med slukvekt opp til 40 gram fungerer fint. Bruk fargerike sildesluker eller jigger og gjerne en opphenger i fargene som er nevnt ovenfor.
Lyrens livssyklus
Lyren trives altså best når vannet er litt varmt. Ofte vil du derfor få mye lyr i den varme årstiden. Om vinteren trekker den ut på dypere vann. Arten lever pelagisk, dels ved bunnen ned til 200 meters dyp, og den er utbredt fra Marokko i sør til Island i nord. Langs norskekysten er den vanlig opp til Trøndelag, men kan fanges sporadisk helt til kysten av Finnmark. I Sør-Norge kan lyren i sommerhalvåret være svært tallrik, og den er ofte svært bitevillig. Det er da, på våren/sommeren – i gytetiden – at den oppleves som tallrik. Lyren er nemlig ikke egentlig en stimfisk, men opptrer i stimer i gytetiden. Lyren gyter om våren og tidlig sommer på om lag 100 meters dyp i vann som ligger rundt 8–10 grader.
Sportsfisk – bruk og historikk
Lyren er en av de aller mest populære sportsfiskene rundt de britiske øyene. Den er rask og svært sterk, men ikke særlig utholdende. Nappet er som regel kraftig og momentant med påfølgende utras, altså en flott sportsfisk fra land og båt. Lyren kan likevel være stimfisk i gyteperioden, da de fleste har kontakt med fisken (vår/sommer). Får du én, kan det ofte være flere individer i det samme området.
Kallenavn på lyren er betegnende: lyrsei og lyrtorsk. Mange steder langs kysten har den nærmest en egen ikke-identitet. Den blir knyttet til de mer betydningsfulle søsknene sine, sei og torsk, og kanskje kan den karakteriseres nettopp som en slags blanding av disse to. Lyren har et forholdsvis magert og tørt kjøtt, men smaken er utmerket. Stekt i panne eller som basis i fiskekaker er det topp mat.
Fangsten av lyr i Norge og internasjonalt er forsvinnende liten. Men lyren er tallrik og er mer eller mindre forbeholdt fritidsfiskerne.
De beste fiskeplassene
Kaster du ut en sildesluk, er lyr en av de mest sannsynlige fiskene å få på kroken. Slik sett er lyr en utbredt fisk for sportsfiskere. Lyren befinner seg ofte i de frie vannmassene (pelagisk) mellom bunnen og overflaten, men kan også til tider være bunnær. Dette avhenger av temperatur og næringstilgang. Her jakter den på annen fisk, særlig sil, sild og andre mindre fiskearter. Den kan også spise kreps, krabbe og reker. Lyren står ofte helt inne langs stupbratte svaberg eller ved topper og skjær. Ellers kan den finnes på grunner lenger ut til havs. En odde ut mot åpent vann kan være en sikker fiskeplass. Sommerstid er lyren bitevillig, og den jakter gjerne inne i fjordene og kan befinne seg i nærmest alle vannlagene. Aktiv dorging kan være mest effektivt dersom man har båt.
Vinterstid er det grunner lenger ut til havs som gjelder, og pilkefiske med opphengere og agn er et godt alternativ.
Slik fisker du lyr
Lyren har store øyne og en kraftig sidelinje som begge brukes aktivt i jakten på mat. Det å stimulere øye og sidelinje vil derfor være det viktigste for å få lyren til å hogge på ditt lokkemiddel.
Bruk fargekartet!
Lyren liker godt kraftige farger eller farger som gir god kontrast til omgivelsene, slik at de er lett synlige. De beste fargene på dypt vann er svart, mørkgrønn og brun. Disse gir god silhuett mot en lysere overflate når de presenteres et stykke over bunnen og fisken ser den nedenfra. På grunnere vann er lysegrønn, fluorrød og blå de beste fargene. De skiller seg godt ut, og lyset forsterker disse kraftige fargene slik at de skiller seg ut fra lyrens naturlige byttedyr som ofte er kamuflert.
Effektive opphengere
Gummimarker, opphengerfluer, gummijigger og lette pilker med god bevegelse er effektive fra drivende båt. Agn er ikke nødvendig når lyren er på bittet, men kan godt brukes hvis fisket er tregt.
Siden lyren kan befinne seg i nesten alle vannlag, vil det ofte være en god idé å ha så lang avstand mellom opphengerne som mulig. Da vil du fiske i et større område og lettere dekke flere vannlag.
Skulle du finne ut hvor lyren står, kan det jo lønne seg og samle opphengerne mer og konsentrere fisket om det aktuelle dypet. En snelle med telleverk kan da være til god hjelp.
Slik fisker du lyr fra land
Å fiske lyr fra land er synonymt med sommerhalvåret. Vinterstid bør man ha båt, for da er lyren å finne på dypere vann lenger ute til havs. Sommerstid er den imidlertid tallrik innaskjærs og langt inne i fjordene. Den er i denne perioden, fra mai til oktober, den mest sannsynlige fisken å få på stang fra land i Sør-Norge. Lyren er en utpreget rovfisk som helst tar mindre fisk, men også mye annet som den treffer på. Du finner den både langs bunnen og ute i de frie vannmassene.
Perfekt til slukfiske
Fra land kan en lett sildesluk fungere godt, stingsilda for eksempel, eller også en skjesluk. Enda bedre kan en jigg med jigghode som simulerer en småfisk, fungere. Sørg for å fiske i alle vannlag og fisk helt inn til land, for ofte dukker lyren opp fra dypet rett foran nesen på deg og tar sluken.
Oppheng også til slukfiske
Bruk gjerne opphengere av gummimark eller flue når du fisker, men vær oppmerksom på at den sterke lyren ofte vil gjøre utras helt ned til bunnen. Da kan den løse kroken som fisken ikke henger på, lett feste seg i vegetasjon.
Fluefiske etter lyr
Lyren har blitt mange fluefiskeres favorittfisk når de blanke ikke vil bite. Det kraftige hogget og spreke utraset gjør at den er en morsom sportsfisk på lett fluefiskeutstyr. I tillegg er den ganske lett å fange, ettersom den ofte kommer helt inn mot land både morgen og kveld. I tidevannsstrømmer og langs fjellskrenter og odder er det ofte lett å kaste langt nok med fluestanga. Et synkesnøre er på sin plass for å komme fort nok ned der hvor lyren står. Bruk fiskeimitasjoner i grønt, blått og hvitt og gjerne med innslag av perlemorflash.
Slik fisker du lyr fra båt
Lyr kan fiskes med stort hell dersom man har båt. Vinterstid finner man til dels store eksemplarer på grunner ute i havet. Da vil den stå ned mot 200 meters dyp. Sommerstid jager den – mer tallrik – gjennom fjordene og innaskjærs også.
Årstiden avgjør
Det mest åpenbare skillet i fiskemetode avhenger av årstiden. Vinterstid er pilk og opphengere det beste alternativet, mens det sommerstid er dorging med sluk eller wobbler som gjelder.
For sjøørretfiskeren som dorger innaskjærs og i fjordene sent på våren og sommerstid, kan lyren tidvis være en plage, ettersom man aldri får kontakt med sjøørreten fordi det bare biter på lyr.
Pilk på dypet
Vanlig pilkefiske med pilk og et par gummimark som opphengere er bankers for lyren. Varier størrelsen på pilk og opphengere etter hvor stor lyren er, og hvor mye avdrift det er i vannet.
Står den dypt og det er mye strøm, må du utstyre deg ganske kraftig, med pilk opp til 400 gram og 8–10/0 gummimark. Står lyren grunnere eller nær land, vil en vesentlig lettere pilk og mindre gummimark være å anbefale. De vil ha bedre bevegelse, og lyren trigges av mye liv.
Opphengerflue
Bruk gjerne opphengerfluer og kombiner med litt agn hvis fisken virker treg. Du vil ofte finne flere lyr på samme sted. Merk deg derfor hvilket dyp du fikk fisken på. Er fisken mer spredt, kan du godt bruke lang avstand mellom opphengerne for å fiske av et større område på samme tid.
Wobbler er best
Dorging med fargerike wobblere langs land eller over små grunner er svært effektivt på lyren. Bruk wobblere fra 9 til 14 cm som dykker ned 4–8 meter ca. 25–40 meter bak båten. Du kan godt ha litt god fart, for lyren takler det meste og kan nesten være en plage hvis du for eksempel dorger etter sjøørret og laks i sommerhalvåret. I gamle dager var det tradisjon å «kylpe» (dorge) etter lyr på Sørlandet. Da brukte man håndsnøre av kobbertråd for å komme ned noen meter og gummimark i enden. Det var en effektiv metode som ga godt matauk i trange tider.
En liten historie om å fiske lyr på vrak:
Finner du et vrak ute til havs, er det garantert mye fisk der. Vraket blir nærmest et hjem for mange fisk, spesielt i områder hvor det ellers er få steder å jakte og å gjemme seg. Også stor fisk vil oppsøke slike vrak.
Det å finne og lokalisere slike vrak er ikke lett, noen vrak finnes på kart, og andre er velkjente fra historiebøkene. Likevel er veldig mange nesten glemt, og noen få holdes svært hemmelig.
Tanangerfestivalen utenfor Stavanger
En junidag for noen år siden fikk jeg gleden av å bli med en gammel ringrev av en fisker som het Malvin. Jeg hadde deltatt i den årlige Tanangerfestivalen utenfor Stavanger flere år og som regel gjort det svært bra på grunn av min kunnskap om hvordan man skal fange artene som gir mye poeng. Malvin, som nå dessverre er gått bort, stilte som vanlig med sin lille, åpne sjekte for å bringe festivaldeltagere ut på fiskefeltene. Han ristet på hodet av alt fiskeutstyret vi lastet om bord. Malvin var en mann av få ord, men vi skjønte at vi skulle ut på en av hans «hemmelige » fiskeplasser, da han tøffet rolig avgårde i en litt annen retning enn de andre 15–20 båtene som var med.
Malvins hemmelige fiskeplass
Vi skulle fiske på et vrak, og han var veldig oppmerksom på at ingen fulgte etter oss. Han krysspeilet mot land, og selv om vi nå nesten hadde kjørt en time fra land, hadde han ingen problemer med å finne fram. Vi fiskere skimtet bare konturene av land da han kikket ned under tofta hvor det enkle skriver ekkoloddet tegnet en tydelig vinkel på den ellers slette bunnformasjonen. Hvordan han kjørte rett på dette vraket uten GPS, er helt utrolig, men det er her ute han har drevet på hele livet, og han kjenner hver formasjon som du kjenner nabolaget ditt.
Pilk og gummimark – ikke agn
Malvin gav klar beskjed: Pilk og gummimark «og ikke noe mat». Med det mente han agn. Vi var tre stykker om bord, og ingen av oss nådde bunnen før snørene stoppet i fisk. Over vraket sto det tett med lyr, som var godt betalt i konkurransen, og som ellers var vanskelig å oppdrive i mengder. På hvert nedslipp var det fisk og gjerne to til tre fisk på samtidig.
15 lyr på 15 minutter
I løpet av 15–20 minutter hadde vi alle fylt kvoten med 15 lyr hver, og Marvin mente at nå fikk det holde, og tøffet bort fra vraket. Selv om vi gjerne ville fiske mer og prøve på andre arter på vraket, var det ikke tid for å spørre om det. Vi skjønte at her hadde vi vært svært heldige som hadde fått være med innerst i «spiskammerset» hans.
Skitt lyrfiske!
/Asgeir