Hvordan bør man fiske etter torsk i vinterhalvåret? Hvilket utstyr trenger man og hvordan går man frem?
Asgeir Alvestad deler her sine fisketips! Les flere av hans artikler og se bildergallerier på bloggen hans.
[divider]
Akkurat nå i disse dager synker sjøtemperaturen drastisk. Kalde frostnetter og en svak sol gjør at temperaturen i havet raskt nærmer seg de 4-7 gradene på grunna. Dette er perfekt temperatur for torsken, det gjør at den endelige trekker helt inn på grunt vann for og jakte på reker, krabber, og småfisk. Ja, veldig ofte går den så grunt at du kan se ryggen eller halen over vann, når den stikker snuten ned i bunnen for å finne mat.
I tillegg til at mye av torsken nå befinner seg på 0-5 meters vann, er det nå også begynt å bli skikkelig klart vann i sjøen, du kan derfor «spotte» torskene med polaroid briller selv om de ikke bryter vannflaten. De at du ser torsken med det blotte øye før du fisker på den gjør dette tidlig vinterfiske spesielt morsomt. Jeg bruker å vandre langs grunne bukter og viker på denne tiden med briller på og fiskestang i hånda, på «jakt» etter synlig fisk. Er det sol og vindstille er det helt perfekte forhold, i alle fall før det fryser til helt for vinteren. Det kan ofte være et problem at frosten legger is på de beste plassene først, så nå gjelder det og være på «hugget» før dette skjer!
Har du fortsatt tilgang til båt, eller kan bevege deg langs land på grunne plasser lengst ytterst mot havet vil du kunne holde på med dette spennende torskefiske lengre utover vinteren. Ved små holmer og skvulpeskjær yttaskjærs trekker torsken på samme måte også der, helt opp mot fjæresteinene på jakt etter mat nå. Når vi kommer ut i de aller kaldeste månedene (januar og februar) blir vannet så kald (under 4 grader) så grunt (0-5 meter) at torsken oftest trekker dypere igjen for og finne trivselstemperaturen sin igjen. I denne perioden vil torsken ofte befinne seg på 30-60 meter dyp, gjerne i fordypninger eller renner.
Når det kommer til selve fiske er det utrolig viktig å tenke på forutsetningene du har for at dette skal fungere best mulig. Torsken står altså på grunt vann (0-5m) og gjerne helt opp under land. Torsken er også en forholdsvis treg fisk og bruker mest øye, lukt, og sidelinje til å registrere byttedyr. Selv om den står grunt og nærme land er den ikke særlig lett skremt, men ha uansett rolige bevegelser og «smyg» deg innpå fisken for at den ikke skal oppdage deg. Husk også at ser du, eller fanger du en fisk, så er det ganske sikkert flere rett i nærheten. Torsken pleier nemlig og gå sammen i små grupper av 2-6 fisk på denne årstiden.
Siden torsken står så grunt og tett på er det viktig å bruke et lokkemiddel som ikke synker raskt til bunnen. En såkalt skjesluk med en påsatt jigghale er en svært god løsning. Det lette «bladet» på skjesluken gjør at den kan sveives rolig inn og gir en «flagrende» og lokkende bevegelse. Setter du på en jigghale med enda mer farge og bevegelse gir dette enda mer fisk. Må du kaste langt for på et langgrunt område, eller for og nå et skvulpeskjær, kan du godt bruke den klassiske sildesluken som er mer kompakt, og som derfor synker raskere. En påsatt jig hale på en slik sildesluk vil hjelpe betraktelig på dette fiske, den vil da synke seinere og få mer lokkende bevegelse.
Jeg setter alltid på en større enkeltkrok istedenfor treblekrok når jeg fisker slik. Dette for at jeg lettere skal kunne få løs en krok som setter seg fast. En enkeltkrok «river» seg nemlig mye enklere løs fra vegetasjon. Dessuten fungerer den bedre med jig halen på. Den enkle kroken sitter alltid bra i fiskekjeften, den enkle kroken er også lettere og få løs hvis du skal sette fisken tilbake.
En klassisk jig eller gummi shad fisker også bra på denne årstiden. Du må bare passe på og bruke et mye lettere jighode en du vanligvis pleier å bruke, slik at den ikke synker for raskt. Den største fordelen med en vanlig jig med klassisk jighode (blyhode støpt på kroken) er at kroken vender oppover. Det gjør at den ikke så lett setter seg fast, du kan derfor fiske den «dunkende» på bunnen på vei inn. Lyden fra dunkingen gjør at fisken letter oppdager lokkemiddelet ditt.
Noe du også skal ta deg tid til å prøve, og som jeg har hatt god suksess med det siste året er større spinnere, sivsluker, og noen nye og spennende Sebile løsninger (ondusspon/magicswimmer). Alle disse lokkemidlene gir usedvanlig mye lyd og bevegelser selv med rolig fart, altså perfekte løsninger for større fisk som trenger litt tid på grunt og kaldt vann.
Når det kommer til selve fisketeknikken er det viktig og kaste noen meter forbi der du ser, eller der du tror torsken kan være. Sveiv deretter så rolig du kan like over og gjerne på bunnen. Dunk lokkemiddelet på bunnen med gjentatte spinnstopp. Ser du fisken følge så la den få tid til og ta, ofte vil du faktisk se at den «slurper» den opp i fra bunnen. Bruker du jighaler med lukt og smak vil du øke sjansene for fangst betraktelig. Berkley Gulp eller Powerbait fungerer best. Det finnes også flasker med spray som gjør at du kan få lukt på alle lokkemidler du bruker. Det er selvfølgelig også mulig og fiske med vanlig naturlig agn (makrell, reke eller blåskjell) men min erfaring er at det ikke er fult så bra som et lokkemiddel i bevegelse når du fisker etter torsk som går så grunt. Du fisker rett og slett ikke effektivt nok.
Det heter også at torsken kan gå i sildestimer hvis de er områder hvor det er mye sild som trekker grunt nå. Da vil en wobbler som kastes fra land også være perfekt, den imiterer jo en liten sildefisk perfekt. Er du fluefisker er det nå også en perfekt tid til og sette pers med fluestang. Større fluer som trekkes rolig inn er «døds» effektive på torsken nå. Det er altså ingen grunn til å pakke ned fluestangen selv om de aller fleste sjøørretene nå er oppe og gyter i ferskvann. Saltvannsfluefiske kan gjøres hele året. Det hadde vel vært på tide at Norgesrekorden min på torsk med flue på 15kg hadde blitt slått nå synes jeg.
Når jeg nå fisker torsk fra land bruker jeg vanligvis en 9 fots stang med slukvekt rundt 10-40gram, og en haspelsnelle rundt størrelse 40 med 0,20mm FireLine eller Nanofil. En meter med 0.40 mm fluorocarbon gjør at det hele blir helt usynlig og mer slitasjesterkt den siste biten mot lokkemiddelet som du har i enden. Dette er den perfekte løsningen synes jeg.
Kled deg godt og kom deg ut til kysten nå! Da er det bare å finne frem gryta, så blir det nytrekt torsk til middag, den saken skulle være sikker?
Asgeir