Hvis du tror at du ikke driver med fang-og-slipp på fisketuren, bør du lese dette. Skal du følge loven, må du før eller senere sette ut igjen fangsten din.
Når jeg skriver om min fang-og-slipp-forskning (etter engelsk: catch-and-release) tenker nok mange: Dette er ikke noe jeg driver med! Ofte utvikler det seg til en het diskusjon om dyreplageri og fiskeetikk i kommentarfeltet. Jeg synes det er veldig bra og viktig at folk blir engasjert; men hva betyr egentlig fang-og-slipp? Internasjonalt blir fang-og-slipp definert som en prosess der man fanger en fisk med krok og håndredskap, og så slipper den levende ut igjen på samme sted i forventning om at fisken overlever uskadet.
Men er det så enkelt? Hvorfor blir så mange provosert når de leser at fang-og-slipp blant turistfiskere i Norge ligger på europatoppen? Kan ikke dette også tolkes som et godt tegn? Fang-og-slipp trenger i utgangspunktet ikke å være noe negativt. At det blir sluppet ut en høy andel av fisk gjenspeiler kanskje at de fleste bryr seg både om regelverket og fiskebestanden. Grunnen til at mange reagerer negativt er nok forskjellig syn på hvilken motivasjon som ligger bak hos de som praktiserer fang-og-slipp.
Les også: På lag med naturen
Fang-og-slipp blir ofte forstått som et “alt-skal-ut-igjen”-prinsipp. Men dette er bare den mest ekstreme formen. Generelt er det to forskjellige former av fang-og-slipp. På den ene siden står reguleringsstyrt fang-og-slipp, der fisken skal gjenutsettes fordi den er under minstemål eller fredet. Så er det frivillig fang-og-slipp, der for eksempel andre småfisk eller de artene du egentlig ikke liker så godt, blir sluppet ut igjen. Utslippsgraden varierer mye, og spenner fra fiskere som utelukkende slipper ut fredet fisk til de som slipper ut hele fangsten; uavhengig av art eller størrelse.
Studiene våre viser likevel at det fleste holder seg noenlunde midt imellom disse to ytterpunktene. Hovedgrunnen til gjenutsetting er at fiskene er for små. Dette gjelder for både utenlandske fisketurister og norske fritidsfiskere. Selv om noen nevner minstemålet som en grunn til utslippet, ser de fleste bare på størrelsen av fisken. Ofte havner torsk under 50 cm i Nordland og Finnmark tilbake i sjøen, selv om minstemålet er på 44 cm nord for 62°.
Denne praksisen er akseptert, og havner i kategorien frivillig fang-og-slipp. Men kan man si at en fisker som slipper ut torsk under 50 cm – fordi den skal vokse – leker med maten? Noen slipper ut storkveite og stortorsk fordi den ikke er egnet som matfisk, men er ekstremt verdifull for gytebestanden. Skal vi jobbe imot dette eller er det en regel vi bør støtte; forutsatt at fisken overlever og ikke lider overstadig?
Les også: Tåler torsken å bli sluppet ut igjen
Noen arter er uønsket bifangst. Her gjelder det enten å tilpasse utstyret eller å bytte fiskeplass hvis andelen er veldig høy. Likevel er det umulig å unngå all uønsket bifangst. For eksempel vil en sjøørretfisker på kysten alltid få andre pelagiske arter som lyr og sei som bifangst. Men bør denne fisken avlives selv om fiskeren ikke vil ha den? Rent biologisk sett er det greit å slippe ut denne fisken så lenge det er sikkert at den overlever og ikke viser noen adferdsendringer. En fisk som har tydelige krokskader, blør eller er veldig utmattet bør allikevel avlives fortest mulig og tas vare på som mat.
Disse eksemplene viser at vi alle er fang-og-slipp-fiskere før eller senere; ikke minst hvis vi skal følge regelverket. Det er derfor viktig å studere både negative og positive effekter av fang-og-slipp på de mest relevante artene som inkluderer torsk, sei, hyse og kveite. Dessuten er det viktig å informere om hvordan fisken skal behandles hvis den skal slippes ut igjen. Ingenting er verre enn at at fisken dør eller lider unødvendig bare på grunn av manglende kunnskap.
– Keno Ferter, Havforskningsinstituttet