Det første halvåret med egen båt i Osterfjorden er unnagjort, og selv om dette er et vanskelig stykke sjø å bli klok på, må jeg si meg nokså fornøyd med det samlede resultatet når nå sommeren forhåpentligvis snart banker på døren. Her er en liten oppsummering:
Jeg har bodd like ved Osterfjorden hele livet, og har fisket her nesten like lenge. Det aller, aller meste av dette fisket har foregått fra land, men opp gjennom årene har det selvsagt blitt noen båtøkter, også. Med båt på plass i fjorden har disse naturlig nok blitt langt hyppigere, og dermed har det også blitt mer tid til å utforske nye områder en ikke når fra land. Det har resultert i en del kule fangster.
Årets første tur var både kald og treg, men det ble et par fisker helt på tampen. Min første fisk i 2015 ble en liten glassvar, mens broderen slo til med en middagslysing. Både glassvar og lysing er arter som alltid er velkomne hos oss som brenner for mangfoldig fiske, og i løpet av årets første måneder har jeg funnet disse flere steder i Osterfjorden.
Årets andre tur på fjorden bød også på glassvar og lysing, to i tallet av hver art. Glassvarene var det jeg som stod for, mens både Kristian og jeg noterte oss for hver vår lysing. Denne flotte februardagen ble det også en bra kolmule på meg, en annen art det alltid er moro å stifte bekjentskap med.
I februar fikk vi flere brukbare dager, og i slutten av måneden dukket årets første blålange opp i en dyp renne langt inne i fjorden. Stor pigghå ble det også, signert broderen. Pigghåen er fredet, noe som gjør at vi ikke fisker målrettet etter den, men når den først dukker opp som bifangst er det likevel artig at den er over syv kilo. Svømmer videre gjør den også, selvfølgelig.
Tidlig i mars gikk turen på ny ut til blålangerennen, og de kule og velsmakende dypvannsfiskene var med på leken denne gangen, også. Jeg endte dagen med to eksemplarer i båten, og kjente unektelig på følelsen av å ha funnet et område som leverte.
I slutten av måneden var det endelig vær til å gå til havs, men fisket var så som så. Vel inne i fjorden igjen var det derimot litt aktivitet, og på ny var det en glassvar som falt for agnet jeg serverte. Glassvaren er ikke mye brukende som mat, men de er grådige og ser utrolig tøffe ut. Dessuten tåler de trykkforskjellen fra dypet godt, så fang og slipp er ikke noe problem.
Et godt stykke ut i april prøvde jeg meg på blålangene igjen. Det ble tyngre tak på dypet denne gange, men langen var dessverre ikke blå. Fisk på over ti kilo klager en likevel ikke på. Årets første makrell dukket for øvrig opp på samme tur, uten at dette er en art noen tar på vei over.
Mai måned var værmessig tragisk her hos oss, og fjordturer ble det få av. En kjapp økt ut for å teste en ny snelle ble det likevel tid til, og nok en gang dukket det opp en glassvar. De er tydeligvis tallrike i området, men de har også litt å gå på hva størrelse gjelder.
Så langt i juni har det også blitt noen turer utpå. En etterlengtet godværsdag ble tilbragt i båten, med PC-en i fanget, tau i en av pontongene til Nordhordlandsbrua og agn hengende 20 meter over bunn på 470 meters dyp. Hverken skolest eller blålange ville leke, men flere brosmer valgte å svømme opp i vannlagene for å forsyne seg.
Denne uken har det faktisk blitt to turer utpå. Først hadde min far og jeg oss en kveldstur etter blankfisk. Denne resulterte i både villfisk og fjøsfisk, som det dessverre fremdeles er store mengder av i fjorden etter rømningen i forbindelse med stormen Nina i januar.
I slutten av uken hadde jeg motoren på service, og siden jeg først var inne i en del av Osterfjorden jeg ikke fisker så ofte, ble det også tid til et par drift etter at verkstedet hadde gort sitt. Disse resulterte i to fine middagslanger på 4,5 og 7 kilo. Slikt er alltid artig på nye jaktmarker.
Osterfjorden er nesten 650 meter dyp på sitt dypeste, og utenom artene jeg allerede har fått i år, er det blant annet mye vassild og skolest der nede i dypet. Sistnevnte har jeg prøvd en del etter uten suksess, men jeg har ikke tenkt å gi meg. Før eller siden sitter den. In Osterfjorden I trust…