Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) sitt overvåkingsorgan, ESA, konkluderer med at Norge har opptrådt i samsvar med reglene i vanndirektivet, og gir grønt lys for at gruveavfall kan dumpes i Førdefjorden.
Av: Endre Hopland
Regjeringen har som kjent gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, samt deponere store deler av gruveavfallet i den nydelige og fiskerike Førdefjorden. De som sitter med makten her til lands snakker varmt om verdiskapig, arbeidsplasser og lys i husene, og mener inntil fire millioner årlige tonn gruveavfall på sjøbunnen ikke kommer til å gjøre særlig stor skade i fjorden.
Næringsminister Monica Mæland (H) omtalte tidlig regjeringen sin godkjenning av gruveprosjektet i Engebøfjellet som «veldig gode nyheter for Norge og Sogn og Fjordane», men har hele tiden utelukkende vist til den økonomiske gevinsten i prosjektet.
Engasjementet etter at tillatelsen ble gitt i april 2015 har vært enormt. Det har blitt protestert høylytt fra veldig mange hold, og godkjenningen er også påklaget ved flere anledninger og til forskjellige instanser. 19. februar 2016 avviste regjeringen klagen knyttet til dumping av gruveavfall i Førdefjorden, og dermed fikk Nordic Mining starte prøveboringen i Engebøfjellet, med tilhørende fjorddeponering.
Dette førte til store demonstrasjoner lokalt, og mange la seg i lenker rundt anleggsmaskinene oppe på Engebøfjellet. Disse ble etter tur bøtelagt med forelegg på 10 000 kroner per snute. En del nektet å vedta foreleggene. Disse endte i retten, og ble sittende igjen med regningen for saksomkostningene, også.
I løpet av 2015 mottok ESA, som da altså er EFTA sitt overvåkingsorgan, tre klager på myndighetenes beslutning om å gi Nordic Mining tillatelse til fjorddeponering av gruveavfall fra Engebøfjellet. Klagerne mente at regjeringens beslutning er i strid med EU sitt vanndirektiv, og at gruveavfallet vil være sterkt forurensende i lang tid fremover.
Nå har altså ESA konkludert med at Norge har opptrådt i samsvar med reglene i vanndirektivet, og dermed har Nordic Mining fått to tomler i været for å fylle Førdefjorden med gruveslam.
I norske fjorder og kyststrøk finnes det i dag mer enn 20 sjødeponi som er under planlegging, i drift eller avsluttet. Dumping i Førdefjorden, Bøkfjorden og Repparfjorden, som alle er betegnet som nasjonale laksefjorder, er stridens hardeste kjerne.
Gruveselskapene og norske myndigheter mener at deponeringen ikke fører til miljøskadelige utslipp, men miljøvernerne – og strengt tatt de fleste tenkende mennesker – stiller seg mer enn skeptisk til dette. I september 2016 var Norge og Tyrkia de to eneste landene som stemte mot da Verdens naturvernunion fattet vedtak om å stoppe all dumping av gruveavfall i sjøen. Det sier vel egentlig det meste.
Vi som bruker og er glad i den norske naturen har et opplagt ansvar når situasjoner som denne oppstår. Dette er grunnen til at initiativet Fisk For Førdefjorden ble dradd i gang høsten 2015. Fisk For Førdefjorden er et samarbeid mellom Nidaros kystmeitelag og Hooked, og fokuset vårt er det fantastiske fiskelivet i Førdefjorden og hvorfor dette må bevares. Gjennom filmer, artikler, bilder og en rekke medieoppslag, har vi prøvd å sette fokus på fjordens fiskeliv, og at dens potensial for sports- og fritidsfiske er langt større enn som dumpingplass.
Dumpes det gruveavfall i Førdefjorden, forsvinner alt liv fra det aktuelle dumpingområdet. Det er de fleste enige om. Hvor store konsekvenser en omfattende dumping vil få for livet i resten av fjorden, strides derimot de lærde om. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI), som er de to faginstansene på området, har nemlig ulik oppfatning av spredningen av gruveavfallet.
I sin konsekvensutredning slår NIVA fast at ødeleggelsene bare vil skje inne i selve deponiområdet. Havforskningsinstututtet peker derimot på dårlig modellering av strømningsforholdene i fjorden i NIVA sin utredning, og frykter at deponiet vil utslette alt liv også i områdene rundt deponiet. Havforskningsinstituttet mener deponiet vil legge fjorden død i mange tiår framover, og at avfallspartiklene vil spres i hele fjordsystemet.
I november 2014 valgte Miljødirektoratet å etterfølge en innsigelse på prosjektet sendt inn av Fiskeridirektoratet region vest. Her frarådet de dumping av gruveavfall i Førdefjorden, blandt annet på grunn av frykten for negative konsekvenser for arter som torsk og ål. Kysttorsken gyter i fjorden, mens den totalfredede ålen har den som oppvekstområdet.
I mars 2015 snudde derimot direktoratet, og Klima- og miljødepartementet ble anbefalt å godkjenne gruveplanene. Direktoratet sin oppfatning utad er nemlig at det er liten sjanse for at et deponi vil få langvarig, negativ påvirkning på fjorden. På denne sørgelige datoen 18. januar 2017 er altså alt av klager avvist, også. Heia Norge og dra til helvete!
***
Under kan du se de fire filmene vi lagde da vi besøkte Førdefjorden høsten 2015: