– De planlagte deponiene av gruveavfall i norske fjorder strider mot føre var-prinsippet i naturforvaltningen, og må stoppes, mener organisasjonen Norske Lakseelver.
Av: Endre Hopland
Elveeiere fra hele landet var denne uken samlet ved bredden av den nasjonale laksefjorden Førdefjorden, der både Jølstra og Nausta renner ut, i forbindelse med landsmøtet til Norske Lakseelver. Møtet kunne ikke vært lagt til et mer relevant sted, da Førdefjorden som kjent er en av fjordene som risikerer å fylles med gruveslam i mange tiår fremover dersom Nordic Mining får utvinne rutil fra Engebøfjellet slik de akkurat nå har tillatelse til.
Under årsmøtet ble det vedtatt tre resolusjoner om henholdsvis dumping av gruveavfall i fjorder, driften av kraftverk med utløp til elver og oppdrettsindustrien. Årsmøtet mener at den vedtatte planen om dumping av gruveavfall fra Engebøfjellet ikke er forsvarlig, og må stoppes. Holdningen er den samme angående planene om dumping av avfall fra kobbergruver i Repparfjorden.
– Norge er nå ett av bare fem land i verden som fortsatt tillater fjorddeponier. De andre er Indonesia, Tyrkia, Papua New Guinea og Chile. I tillegg er Norge det eneste landet i verden som slipper ut gruveavfall på grunnere vann enn 200 meter, heter det i en pressemelding fra organisasjonen.
Deponiet i Førdefjorden vil som kjent dekke et tre kvadratkilometer stort område på bunnen av fjorden, og dersom dumpingen blir en realitet, vil det 50 år frem i tid ligge et 150 meter tykt lag med gruveslam på fjordbunnen.
– Erfaringen fra Jøssingfjorden skremmer. Selv 30 år etter at fjorden sist ble brukt som deponi for gruvedrift, tyder ferske undersøkelser på at det fortsatt nesten ikke er liv på bunnen, sier styreleder i Norske Lakseelver, Ragnhild Brennslett..
Havforskningsinstituttet har som kjent frarådet sjødeponi i både Førdefjorden og Repparfjorden, som begge er viktige gyteområder for kysttorsk. De mener deponiene vil forstyrre gytingen og føre til tap av bunnlevende organismer og dypvannsfisk i området, samtidig som at partikler fra deponiet vil kunne spre seg utover i fjorden.
Ifølge Norske Lakseelver har forskning også dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til lakseunger på vei ut i havet, og tilbakevandringen til elven neste sommer.
Organisasjonen påpeker at selv om laksen benytter seg av de øvre vannlagene i sin vandring gjennom fjordene, vil bunnforholdene ha betydelig innvirkning på laksens overlevelse.
– Fjorden er nemlig et livsviktig beiteområde for villaksen, og villaksungene begynner næringssøket med det samme de forlater elvemunningen. De første timene og døgnene i sjøvann er svært avgjørende, heter det i pressemeldingen.
– Forskning har dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til lakseunger på vei ut i havet og tilbakevandringen til elva neste sommer. Intakte økosystem med biologisk produksjon i fjordene er avgjørende for overlevelsen til villaksen i sjøen, understreker Brennslett.
Les mer om de tre resolusjonene på Norske Lakseelver sine egne nettsider.