Breiflabben kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 98 kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken.
Verdensrekorden er på 99,4 kg, tatt på garn av Kåre Haugland og John Arne Mostraum på Hjelmås i Hordaland i februar 2010.
Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. Det kan se ut som om den bare består av hode og hale. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker. Den fremste finnestrålen i første ryggfinne er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker. Brystfinnene er runde og meget store. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går omtrent i ett med bunnen.
Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk og lever fra fjæra og ned mot 2000m. Trivest best på bløtbunn, men det er ikke uvanlig å finne den på hardbunn.
Breiflabben ligger helt urørlig på bunnen og lokker til seg nysgjerrige byttedyr med «fiskeredskapen» sin. Når byttet er nære nok sluker den det. Andre fisker er den vanligste føden, men breiflabben kan også ta dykkende fugler.
Under gytingen på våren trekker breiflabben ned på store dyp. Når eggene er nyklekte henger de sammen i lange geleaktige bånd på opptil 10 m som flyter opp mot overflaten. Yngelen lever pelagisk frem til den er omtrent 6 cm, da søker den mot bunnen.
Les mer på www.wikipedia.no