Karussen ligner sin nære slektning karpen, men er høyere i kroppsformen. Ryggfinnen er litt kortere enn karpens, og buet utover. Hodet er mer butt, og den mangler skjeggtråder. Den kan heller ikke skyte frem munnen. Vanligvis er karussen bronsefarget, men av og til forekommer nyanser i gull, grønnoliven eller mørk brun. En sjelden gang dukker det også opp oransje/svarte mutasjoner.
Karussen er en nokså liten fisk. Sjelden over 10-15 cm (3-5år), maks 45cm og 3-4 kg. Individene i de aller fleste norske karussbestander blir sjelden større enn 100 gram. Disse fiskene kalles damkaruss, og har som regel lav kroppsform. Der tilgangen til næring er god kan karussen vokse til en høyrygget variant med en maksimalvekt rundt 3 kilo og lengde på 50-55 cm, om enn sjeldent.
Karussen kan leve i ekstremt oksygenfattige kulper, og er det eneste kjente fiskeslag som kan skifte gjellestruktur etter behovet for oksygen. Den kan bli opp til 40 år gammel. Karussen forekommer ofte som eneste fiskeslag i et vann. Fisken er en dårlig konkurrent med andre arter.
I vann der det også finnes gjedde, vil karussen vokse i høyden, slik at det blir vanskeligere for gjedda å spise den. Spesielt for karussen er at den kan leve omtrent uten oksygen i en slags dvaletilstand om vinteren. Kravet er bare at temperaturen er lav. Dette er også grunnen til at karuss ofte er eneste fiskeslag i et vann, spesielt om vannet er grunt. Når vannet fryser til om vinteren, kan karussen ligge stille på bunnen. Uten oksygen vil karussen, i stedet for å produsere melkesyre, produsere alkohol, som den skiller ut via gjellene. Alkohol fryser ikke til is, og karussen vil leve til neste vår.
Karuss har med tiden blitt en en ettertraktet sportsfisk og kan by på en krevende utfordring for sportsfiskere.