Den siste uken har Vilhelm vært i området på jobb, og tirsdag kveld hadde han mulighet til å ta seg en fisketur. Stor lysing var ønsket, og stor lysing ble det.
Det ble mye båtkjøring denne kvelden og natten, for selv om storfiskeren fra Namsos var på våre kanter, måtte vi langt ut i Øygarden for å hente han, for så å kjøre innover i fjorden igjen. Dette var selvsagt ikke noe problem, men noe særlig mer enn to og en halv effektive fisketimer fikk vi ikke. Det var til gjengjeld mer enn nok.
Vilhelm er en av de norske sportsfiskerne med flest impoinerende fangster på samvittigheten innenfor våre egne landegrenser. Senest for et par uker siden slo han til med ny norgesrekord på canadarøye, en fisk som altså føyer seg inn i en lang rekke av superfangster. Men stor lysing, det har han av en eller annen grunn til gode å få. Persen på gode seks kilo er gammel, og selv om det har blitt mange eksemplarer av arten siden, har fellesnevneren vært at fiskene har vært av nokså beskjeden størrelse.
Dette skulle vi endre på denne kvelden. Vilhelm stilte med klær. Utover dette fikk han låne alt han trengte. Agnbeholdningen var så som så, da planen egentlig var å fiske noe fersk makrell på vei utover, men vi endte opp med å klare oss greit med to frosne kolmuler, tre hodeløse makreller, en vassild og en feit pale.
Vindretningen var ikke helt ideelt, da det er et lite område en skal treffe, så første drift endte med en pigghå hos meg og ikke noe annet å skrive hjem om. På drift nummer to fikk Torbjørn og jeg hver vår lysing på noen kilo, mens Vilhelm sitt agn forble urørt. På det tredje driftet var det omsider gjesten sin tur, og fisken han kroket var stor, også. Dessverre skjedde det som ikke skal skje. Braiden røk på uforklarlig vis, trolig som følge av en gammel skade.
Nytt takkel ble rigget, og en halv 700-grams kolmule gikk over bord. Dette driftet var helt perfekt, og akkurat på plassen kroket både Vilhelm og jeg fisk. Min var dessverre bare en brosme på et par kilo, men Vilhelm sin virket langt større. Fire ganger tok den snøre, og det er det bare den virkelig store lysingen som gjør. Til slutt var den likevel ferdig, og en nydelig fisk på 108 centimeter og 10,46 kilo kunne løftes om bord.
Soleklar pers, specimen og nok en art over tikilosmerket i en og samme fisk er ikke noe å klage over. Vilhelm klagde da heller ikke. I stedet surret han opp agnrestene på ny og gjorde seg klar til neste drift. Dette resulterte i nok en storlysing på trønderen. Denne gangen stoppet vekten på ni blank.
Nå var vinden i ferd med å legge seg helt, og erfaringsmessig betyr null drift veldig lite lysing. Den grove rovfisken liker nemlig at det er litt bevegelse i byttedyrene sine. I det vi drev rolig over plassen for siste gang, var det hos meg det hugg. Dette var en bra fisk, men igjen kjempe. Med sine 6,5 kilo avsluttet den likevel en effektiv og innholdsrik fiskekveld.
Det vil si, litt mer avslutning måtte også til. I løpet av fisketuren ble jeg nemlig utfordret til å føre videre Facebook-kampanjen #nakenfisking, så da ble det lysingbading i fiskestampen. Etterpå var det også høyst nødvendig med et bad i fjorden, og med en overflatetemperatur på 16 grader var ikke det gale i det hele tatt. Det er mye en skal være med på her i verden…