Som en sylfersk jeger opplever jeg at det gjelder det å komme over dørstokkmila og raskt finne jaktformer jeg lett kan komme i gang med. Etter en fantastisk start på jakthobbyen med en suksessrik sjøfugljakt var jeg sugen på mer. Og mer ble det – nærmere bestemt revejakt.
Av Bernt Nor
Denne gangen har jeg invitert meg selv med på revejakt sammen med en fiskebekjent som også er ivrig jeger, Vidar Nysæter.
Som noen kanskje husker var min forrige, og aller første jakt, sjøfugljakt i Sandefjordtraktene. En tur som ble suksess på mange måter og ga meg mersmak på å komme i gang med flere jaktaktiviteter denne høsten.
Gluggjakt etter rev
Etter en liten runde på telefon med Vidar og påfølgende chat, så er saken klar. Det blir gluggjakt etter rev en liten halvtimes kjøring unna Strømmen, der jeg bor.
Så en stjerneklar fredagskveld sent i oktober møtes vi for å kjøre ut til den lille bua med utsikt nedover vestre del av jordet til den bonden Vidar kjenner. Her har Vidar og kompanjongen satt opp en liten bu med litt isolering, en gassovn og to stykk glugger. På ytterveggen henger et lys som strekker seg drøye 130 meter nedover jordet.
For komfortens skyld er bua også innredet med et par stoler med pledd og regnsdyrsskinn som gjør bua levelig også i beinkalde vintermåneder. Så koselig er det faktisk at noen mus har sett sitt snitt til å flytte inn i veggene. Da har man iallefall noe å høre på når man sitter der og visker. Eller man kan se på telefon med et luggende 4G nett.
Jeg blir plassert i høyre glugge, får instruksjoner og veiledning. Det er visstnok jeg som skal skyte sier Vidar og setter opp anlegget. Jeg minner han på at det er noen år siden sist jeg skøyt med rifle og fint kan ta annenpilot nå denne første gangen. Men det kommer ikke på tale. Han har visstnok endel meldinger å sende og er kaffetørst så det er bare å gjøre seg klar sier han. Jeg tørrtrener litt med anlegg og kikkertsikte, noe jeg aldri før har skutt med annet enn i Counter Strike. Kjenner pulsen kommer, men jeg føler meg både trygg og klar. Jeg skyter uansett ikke om jeg ikke er 100% sikker.
På veien til bua har vi proviantert litt energidrikke for et tilskudd av koffein. Det kan bli seint på gluggjakt etter rev, og for én som ikke drikker kaffe til annet enn Galliano, kan øyelokka bli fryktelig tunge utover natta så et substitutt må være med. En termos med solbærtoddy er også parat, samt et par pakker nudler og en pose nøttemiks. Vidar lurer på om jeg har med litt sprøtt potetgull også, for å sikre lyden ut av bua. Skal huske det til neste gang!
Så sitter vi der i mørket, med kravlende mus i veggene og visker mens vi surfer på et halvdårlig inntak. For visking blir det under gluggjakt etter rev. Både Vidar og undertegnede er ikke kjent for å ha de laveste stemmene så dette kan bli spennende! I allfefall for min del blir det litt anstrengt visking før jeg finner et lydnivå som forhåpentligvis ikke bærer for langt og skremmer reven før den kommer på skuddhold. Jeg er ladet, klar og speider i tussmørket langs kanten av jordet etter rare skygger, et par lysende øyne eller andre ting som ikke hører hjemme.
Åtejakt på rev
For vår del er utstyret en blanding av litt varme klær, litt varmt å drikke og noe å lett å bite i. Nudlene jeg har med blir vel spist kun om det blir fryktelig seint, men jeg liker å vite at jeg har med litt næring om sulten begynner å irritere meg.
Våpenet er det Vidar som står for. Tikka T3 kal 22-250 med en Zeizz Victory HT 3-12-56.
Under åtejakt på rev så benyttes logisk nok et åte for å lokke til seg reven til en fast plass. Revene kommer da listende ut av skogbrynet og mot åteplassen for å forskyne seg. Jeg veit fint lite om hva som er det beste åte, men jeg registrerer at folk bruker alt fra roadkills, til blandinger med kjøtt og hemmelige ingredienser.
Så er det bare å vente, speide og holde øya oppe og fokusere på oppgaven. Viskinga går fint og etterhvert som jeg blir varm i trøya setter jeg på en lydbok i høyre øre, men jeg prøver å holde synet unna mobilen. Delvis for å bevare litt av nattsynet, men også for å ha øya på riktig plass i terrenget. Men som internettavhengig er det lettere sagt enn gjort. Timene går og gjespinga tiltar. Jeg er nok den som gaper verst og klokka har ikke rundet midnatt engang. Typisk! Men banna bein, jeg skal holde meg i skinnet.
Så etter drøye 4 timer i bua ber jeg Vidar ta kameraet for å ta et bilde av meg med glugga som motiv. Sånn for i det minste å ha noen bilder for arkivet.
Mens han står der å fikler med et par shots har jeg posituren fremover, øya speidende nedover jordet og pipa ut.
Vent nå litt, kom det ikke en skygge farende inn fra høyre litt nedi gropa der? Jeg myser og fokuserer mens jeg kjenner pulsen stiger. Hjertet hamrer mens jeg får øye på reven som lusker bortover jordet og jeg visker ivrig «Der er’n! Han kommer inn fra høyre!». Jeg legger opp rifla og får montert anlegget rimelig raskt og finner reven i kikkersiktet. Reven er medgjørlig og har faktisk stoppet litt opp i nærmest perfekt profil, men med ansiktet rettet 90 grader mot bua der vi sitter. Har jeg skremt den? Rekker jeg dette eller piler den av gårde i neste nanosekund? Med høy puls sikter jeg meg kjapt inn rett over fremste labb hvor de vitale delene er. Jeg føler jeg har kontroll og presser forsiktig inn avtrekkeren.
Skuddet går, røyken står og pulsen fyker i været.
«Den gikk rett ned!» konstaterer Vidar med et smil og klapp på skulder’n. Jeg føler en stor lettelse og samtidig sitter jeg med en følelse jeg ikke helt kan sette ord på. Faktum er at jeg har skutt min første rev. Og med det mitt første pattedyr. Jeg kjenner også stolthet men ikke minst ærbødighet.
Meterne ned fra bua til den felte reven blir en litt rar etappe med mye sitring i kroppen. Vidar er først fremme og jeg kommer etter mens han stryker pelsen og undersøker kjønn, alder og litt overflatisk helsetilstand.
Det er en hunnrev, passe stor. Betennelse under begge øyelokk og endel dårlige tenner viser Vidar.
Bildegalleri – Revejakt – Gluggjakt – Åtejakt
Min første revejakt er kronet med suksess. Det er faktum og jeg er heldig som får bli med en kunnskapsrik ledsager som legger alt til rette for at jeg skal få en flott start på min nye hobby. Det kjenner jeg en stor takknemlighet for og unner flere en slik mulighet. Om jeg en gang blir like erfaren skal også jeg gjøre mitt ytterste for å bistå de som ønsker.
Jeg har fått en minne for livet og er i starten av min jakthobby, dette blir utrolig spennende og jeg gleder meg til alle opp og nedturer som venter der ute.