F*** BOLTEHELVETE! HVA SKJER HER A? Adrenalinnivået er skyhøyt og jeg puster hyppig men oppgitt. Har nettopp sett nok en rype løpe sikk sakk ut av skuddlinja. At min jomfrutur på rypejakt vinterstid skulle være SÅ spennende og frustrende var jeg ikke helt forberedt på.
Bernt er en ivrig turgjenger og fisker. Nå har han altså tatt jegerprøven og drevet med jakt ett års tid. I spalten «Bernt gjør ting han ikke kan» følger vi den ferske jegeren på hans opp- og nedturer, mens han utforsker denne vanedannende lidenskapen.
av: Bernt Nor
Jeg befinner meg i smellvakre Snåsa sammen med Kristian og Tron, på røye- og rypejakt helt på tampen av jaktsesongen og litt i tidligste laget for røyefiske i solveggen. Jeg ligger i snøen, sikrer våpenet og små ler, men gråter innvendig samtidig som jeg er så glad så glad. En merkelig følelse!
La meg spole tiden litt tilbake… ikke veldig mange uker.
Etter å ha gått til innkjøp av rifle var jeg klar for nye jakteventyr før sesongen var offisielt avsluttet. Jeg var sulten på mer, og følte at jeg ville oppleve mere jakt selv om slik vinterjakt kanskje ikke følger de tradisjonelle a4 sporende hovedfeltet i jakt i Norge har.
Jeg tok et par telefoner og sjekket jakttidene for å finne ut hva som var jaktbare arter vinterstid i Norge, som også passet tidsskjema og lommebok. Og en ting som ble tydelig var at det fortsatt var mulig å prøve rypejakt enkelte steder. Spennende!
Jeg kastet meg over det jeg fant av videoer på nett, og snublet over Ulf Linderoth på Vimeo som har lagd noen flotte filmer, en av disse har tittelen «Vinterjakt på ripa». Veien over til Paypal og streaming var ikke akkurat lang etter å ha sett trailern. Ulf viste seg å være en lugn og fin fyr foran kameraet og hadde både én og to ting å lære bort. Etter å ha sett filmen hans en håndfull ganger, i senga, på stua og sikkert en liten sekvens på toalettet også, så ble dommen klar; Vinterjakt på rype måtte bare prøves!
Jeg tok kontakt med Torbjørn i iNatur, som viser en service uten sidestykke og setter i gang å undersøke aktuelle steder. Vi trengte en hytte med en håndfull sengeplasser, rypeterreng med snø, gjerne et røyevann og kanskje til og med en kjentmann vi kan snakke med. Allerede dagen etter ble det klart; Ferden tar oss til Snåsa! Vår fantastiske kontaktperson i Snåsa Fjellstyre, Lisbeth tipser oss om Langvasshytta og området der. Kjentmann Thomas Rohde kunne også komme innom en tur for å dele stalltips.
Et par uker senere er altså ferden i gang med bil fra Oslo med et pitstopp i Stjørdal for å hilse på gutta i Best Fiske og han Jan Sakshaug. Været er upåklagelig og skal YR få rett så har vi minst et par tre dager med godt vær i vente.
-16 C står det på dashbordet når vi pakker pulkene i fullt månelys. Det knitrer godt i snøen når to voksne karer og en tynn vegeterianer setter stavtak i scootersporet. Løypa måler vi til optimistiske 8km, én grei skitur inn til Langvasshytta. Forholdene er magiske, formen tipp topp og euforien spruter mens vi opplever en skitur som mange drømmer om. Første del går som en lek! Men midtveis merker jeg at jeg atter en gang går i fella med å drikke for lite, og ikke ha lett tilgjengelige karbohydrater. Med en topplastet pulk full av kamerautstyr, isbor, jaktutstyr, voksendrikke og annet snadder så blir det fort 40-50 kilo å dra på. Og selv om det ikke akkurat er kupert terreng ala Jotunheimen så åpenbarer det seg et par monsterbakker innimellom lett kupert terreng.
Nærmere 5 timer senere, en heftig dose bannskap og et par karer med gnagesår så kommer vi endelig frem til målet. Basecamp de neste dagene for vår røye og rypejakt; Langvasshytta.
Det tar noen timer å få varme i hytta men vi er bare glade for å være i hus, og ser frem til en spennende opplevelse her i smellvakre Snåsa.
Neste dag kommer kjentmann Thomas innom mens vi prepper utstyr. Jeg synes det er halve kosen, sitte å fikle, smugtitte litt i boksen til nabo’n , utveksle erfaringer og kanskje juge litt. Thomas viser seg å være en usedvanlig trivelig fyr som har vokst opp og trasket mye i både Snåsa og Lierne, og det er tydelig at fellene hans har fått noen mil under skia. Historiene om svære røyer og enda større ørreter er farlig inspirerende! En kopp kakao går ned på høykant under litt briefing på kartet og vi klekker en giftig plan over de hissigste områdene. Så spenner vi på oss skia og jobber oss ned til målet. Grønningen, et bra røye- og ørretvann vi passerte på vei opp. Dessverre så ryker vi på en real smell første dagen, det viser seg at mitt medbragte isbor og tilhørende reservekrone er feilslipt. Det står bare å gynger og tar ikke tak i den beinharde stålisen. Det mystiske men dog velkjente knivsegg-trikset fungerer heller ikke og fadesen er et uungåelig faktum. Vi har to stk ubrukelige UR Rantanen borr, midt inne i Snåsafjellene.
Etter å ha gått tur- retur Grønningen har første dagen altså gått opp i røyk. Slikt er så ufattelig bittert – og enden på visa er at Thomas går en ekstra tur innom hytta si i enden av Grønningen, henter sitt trofaste Mora-borr og leverer dette til turfølget fra by’n. Det er service på høyde med det beste utenlandske! Trua kommer tilbake og vi håper på et vindu til med røyefiske litt senere på turen.
Tilbake på hytta disker Tron opp med det som må være verdens beste trøstemat; speket rype- og orrfuglbryst på flatbrød og rømme, med en klunk rødvin. Ganen eksploderer i naturlig rene og fantastiske smaker i en stemningsfull hytte med godt selskap. Vi har det ikke så værst allikevel.
Dag to er det rifle og kikkert som er komboen. Vi skal alle tre begi oss ut på et nytt eventyr og spenningen er stor. Så utrolig gøy det er å oppdage nye gleder og interesser her i livet!
Tron har jaktet i en 10 års tid, men rypejakt med rifle er nytt også for han. Men med Ulf Linderoths eminente film, Trons erfaring og en stor dose optimisme er vi sikre på at dette kommer til å bli knall. Om det blir 1 rype er vi vel fornøyde alle mann – i allefall utad. I hytteboka stod det et fint innlegg om fire mann som utelukkende skulle leve av det de høstet fra naturen. De gikk ned i snitt 5 kg på en uke… Personlig har jeg 5kg å avse, men det er verre med han 50kgs vegeterianeren som lyder navnet Kristian.
Vi våkner til et nydelig vær med knitrende snø, sol og lite vind. Rett og slett postkortvær i Snåsa altså! Etter tips i fra Thomas har vi peilet ut en rute som tar oss opp i beltet mellom snaufjell og bjørkeskog, og dagens fremdriftsmiddel er felle-ski. Denne type jakt blir betydelig lettere med optikk og vi har med et par kikkerter av god kvalitet. Avstandsmåler er også med og skal vise seg å bli et supert hjelpemiddel på denne jaktformen.
Sakte men sikkert beveger vi oss oppover fjellet, speider mens vi går og lytter. Snøen knitrer lett når felle-skiene sklir sine få centimeter mens vi hele tiden er omgitt av et fantastisk vakkert landskap. Når vi så kommer opp på snaufjellet har vi 360 graders utsikt under lunsjen – det kan ikke bli særlig vakrere og vi uttaler vel fort at om det ikke blir fangst har vi fått en flott tur! Veit ikke helt om vi mener det, eller bare legger lista lavt.
Kursen settes mot et lite tjern omkranset av dvergbjørk og en og annen furu. Det ser giftig ut og kjentmann Thomas fortalte oss at han har observert flere kull her tidligere i sesongen. Og jaggu skulle han få rett. Et liten kilometer før tjernet, i en solrik vest-vendt slak fjellside stopper Tron opp. «Den hvite dotten der borte kan fort være en rype», hvisker han mens han peker med stavtuppen. 80 meter foran oss, rett på kursen vi har satt. Kompaniet kommer til full stopp og vi tar frem kikkertene og peiler oss inn. Umiddelbart ser jeg et hvitt hode med svarte øyer med fjellrypas karakteristiske sorte øyenskygge. Samtidig får vi en liten overraskelse. Ikke synlig med det blotte øyne, men igjennom kikkerten oppdager jeg to ryper til som sitter i skjul bak en kveilende rot.
Pulsen stiger dramatisk mens jeg begynner å tenke på hva jeg skal gjøre. Min første jaktsituasjon på vinterrype er et faktum. Men tiden går fort og alt han Linderoth har vist i filmen sin blir borte som dugg for solen, det samme gjelder alle råd og info fra nett. Jeg kjenner adrenalinet pumper mens Tron prøver å få meg til å legge meg ned med sekken som anlegg. Vinkelen blir ikke helt optimal, jeg ligger litt for dypt. Retter meg til og får det litt bedre. Ikke helt 100% men godt nok. Jeg kjenner skytetreningen fra militæret hjelper meg, tror jeg. Klarer å beholde roen og får siktet meg inn på den hvite dotten, mens Tron sier han tar rypen helt til venstre. Teller ned fra mens jeg presser løst på avtrekkeren. Tre. To. Èn.
LÅST. Inget klikk, virker som sikringen fortsatt er på, men nei den er ikke det. Faen -hva skjedde? Tron holder skuddet sitt mens jeg banner og begynner å fikle med bolten. Tar nytt ladegrep. Må sikte meg inn på nytt og er livredd for at rypene er skremt opp eller har begynt å vagle bort ut av synsfeltet. Heldigvis kommer rypa til syne i kikkerten igjen. Puster, men har ikke helt godfølelsen. Må roe meg ned mens adrenalinet ruser samtidig som jeg forbanner meg selv for kløninga. Rypa kommer inn i siktet og hun sitter bom stille. Herlig! Så begynner jeg å små-le litt for meg selv og får ned pulsen. Sikter meg inn litt lavere og teller ned Tre, To, Èn.
BANG! Lyden av skuddet ekkoer løst i fjellet mens jeg titter opp forbi kikkerten og ned hvor løpet peker – tre ryper slipper seg ned fjellsiden og flyr fra oss. Det hadde vært et flott postkortmotiv! Litt skuffet, mitt første skudd på rypejakt med rifle ble bom og 100% fangstrekken fra sjøfugljakta og revejakta er brutt. Men det tar ikke mange nanosekundene før jeg omfavner gleden av min første rype-situasjon, pulsen stiger igjen og adrenalinet viser seg med høy pipestemme. Dette var utrolig artig! Tron holdt tilbake sitt skudd og gliser rått når han spør åssen jeg har det. En særdeles jovial og omtenksom fyr denne Tron altså – meget glad jeg har blitt kjent med han.
artikkelen fortsetter under bildegalleriet
Bildegalleri – Røye og rypejakt i Snåsa
Ikke mange minuttene senere går vi videre innover i beltet mellom snaufjellet og bjørkeskogen. Vi har noen timer til med godt lys og trua på å komme i kontakt med flere ryper er skyhøy. Rart med jakt og fiske egentlig, etter timesvis av trasking og venting – så glemmer man all dødtid så fort man får kontakt med dyret man jakter på. Vi er således ganske enkle sjeler.
Fortsettelse følger…
En ny del i artikkelserien Røye og rypejakt kommer ukentlig høsten 2017