Hva nå? tenkte jeg. Tidligere i vinter ble jeg ferdig med jegerprøven og hele sommeren har jeg sett frem til høsten med stor spenning. Om det skulle bli rypejakt, sjøfugljakt, skogsfugljakt eller noe annet var enda uvisst.
Av Bernt Nor
Den varme delen av året har gått unna i rekordfart med masse spennende fiske og fjellturer, men så var det dette å komme i gang med jakt da. Hvordan skulle jeg få til dette?
Nå er det jo heldigvis slik at mange fiskere også jakter, og fiskere kjenner jeg jo endel av kan man si. Så selv om jeg ikke er født med jegere i nærboende familie ei heller omgåes dedikerte fangstfolk så burde det la seg gjøre å komme inn i et eller flere miljøer.
Dette er nok bøygen for de fleste nye jegere som ikke har et etablert jeger-nettverk rundt seg, og her tror jeg mange rett og slett ikke kommer over dørstokken. Men det får jeg skrive mer om en annen gang.
Under Camp Villmark på Lillestrøm i April så traff jeg på Tron Vanvik. Bror til en fiskekamerat som også viser seg å være en ivrig jeger når det er sesong for slikt. Frekk som jeg er inviterte jeg meg selv til en-eller-jakt-til-høsten og lovte å minne han på det når sesongen nærmet seg.
Som sagt som gjort. Litt over sommerferien begynte jeg prosessen med innkjøp av hagle og jeg startet også med skytetrening for å ikke gjøre meg til fullstendig latter når jeg først skulle få bli med ut på sjøfugljakt.
I september følte jeg at fundamentet var sånn såpass på plass, fikk pipestemme og basunerte til Tron «JEG ER KLAR!»
Nå er det starten av sjøfugljakta og jeg befinner meg i en båt på vei til en liten holme i skjærgården utenfor Sandfjord. Jeg skal endelig få være med på min første sjøfulgjakt. Spenningen stiger! Tron og Jørn har vært der åpningsnatta sammen med et par andre kompiser, som nå bytter plass med undertegnede. Fangst har det og blitt på dem alle sammen og trua var stor også for påfølgende dag. «Vi skal flytte oss ut på en annen holme nå, har steintrua» sier Tron. Så begynte prosessen med å flytte en båt full av lokkefugl, matkasser, 1 jolle, 1 kajakk, feltsenger og andre bekvemmeligheter. Det er visst ikke småtterier som skal være med på tur når Tron drar i spakene!
Men vi får rigget oss til ytterst på holmen, med retning mot havet slik at vi får med oss morgen- og kveldstrekket. Og selvsagt eventuelle slengere som virrer rundt inne i skjærgården.
Lokkefuglene dupper i vannet og så er det å sette seg ned å vente.
Kvelden viser seg å være treg rent trekkmessig. Men Trond og Jørn lykkes likevel å få ned hver sin ærfugl før mørket siger på. Andre smell i skjærgården vitner om flere jegere som er ute åpningshelgen og setter pris på holmene som Telemark, Vestfold og Aust-Agder har frigitt til jakt.
Et genialt tiltak må jeg si, som gir forutsigbarhet, trygghet og mulighet for alle å kunne jakte sjøfugl i harmoni med andre brukere i skjærgården.
Så var det fangsten da. Jeg har aldri spist sjøfugl før og er spent på hvordan dette smaker. Har hørt rykter om varianter av «verdens beste mat» til «kan smake tran». Sånn himmel og helvete dette altså? Men for en aroma som stiger opp når Trond rapper krydderboksen og freser hvitløk i smøret og bruner ærfuglbryst på propanbrenner’n. Det lukter himmelsk og ser enda bedre ut!
Det kan da vitterlig ikke være noe som er bedre enn selvfanget mat fortært utendørs, enten det er fisk eller fugl?! Tid for finne ut hvor landet ligger… Det smaker altså helt vanvittig godt! Selv uten tilbehør, kun et rent bryst med herlig omtanke for krydder, gir meg en smaksopplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Og med disse smakene, rundt et knitrende bål og hyggelig stemning gjør vi oss klare for en natts søvn under en stjerneklar himmel.
Morgenfugl
Vi er oppe før fugla fiser når Tron forteller at fuglene trekker inn fra havet om morgningen og da må vi være på plass. Pliktoppfyllende som jeg er drar jeg på meg kamooverdelen og tar stilling bak veggen og venter, Jørn tar opp telefonen og tar den vanlige runden på nettet.
Men ting skal gå betydelig kjappere enn i går kveld. Innen den neste halvtimen lander en enslig ærfugl hunn rett venstre blant lokkefuglene, Tron ber meg om å skyte og jeg lystrer etter beste evne. Hadde en hagle-instruktør sett meg under denne forestillingen hadde jeg vel fått stryk for både anlegg, peking og sikting (!). Fakta er at jeg er skjelven og redd for å miste sjansen. Jeg har så lyst til å lykkes og ting baller seg litt til. Heldigvis var fuglen av det medgjørlige slaget og har ikke oppdaget den nervøse jyplingen fra Strømmen hvis puls nå er i hundre. Det smeller til og vannspruten vitner om at skuddet er bittelitt under, men fortsatt treff. Jeg sender raskt avgårde skudd nummer to og fuglen er død. Mitt livs første jakt og mitt livs første jaktfangst. Er det mulig?!
Bildegalleri – Sjøfugljakt
Hekta på jakt
Glem alder, kotyme og maske. Mestringsfølelsen brer om seg og jeg blir varm, yr og meget glad. Ser ut som 6-åringen hjemme som har knekt en kode på skolen. Jeg er takknemmelig for fangsten, og muligheten for å kunne høste av naturen gjør meg ærbødig. Samtidig setter jeg også så ufattelig pris på muligheten til å få være med erfarne folk som ønsker å dele av sin kunnskap. En livsshendelse rett og slett.
Men helt over er det jo ikke. Senere blir det bom på en skarv, jeg antar bak, mens Jørn får seg en laksand. Utover det er det ikke mange skuddsjanser vi får og fra lyden i skjærgården å høre er det ikke mange andre jegere som får skutt mye heller. Vi starter arbeidet med å pakke sammen og komme oss hjem, en opplevelse rikere.
Dette er en slik tur, med sterke øyeblikk som jeg vet jeg aldri kommer til å glemme. Tusen takk!