I motsetning til de aller fleste mennesker må hver enkelt av havets innbyggere selv oppsøke, fange og drepe den maten de trenger for å overleve.
Av: Rudolf Svendsen, uwphoto.no
Et unntak er oppdrettsfisken, som spiser «sivilisert» mat i form av pellest. Dette fôret stammer riktig nok også fra døde dyr, men faller likevel innunder den samme kategorien som altfor mange mennesker i dag ser på som akseptabel mat. Dyrene maten er laget av er drept av andre og behandlet til det ugjenkjennelige, ikke helt ulikt våre populære farseprodukter. Gjennom slik mat fjerner vi både oss selv og oppdrettsfisken fra naturen, og glemmer hvordan samspillet egentlig fungerer. I havet gjelder heldigvis de gamle naturlovene. Her er det spis eller å bli spist det handler om. På mine mange dykk har jeg ofte vært vitne til små undervannsdrama der noen har måttet bøte med livet for at andre skal kunne fylle magen. Dette har igjen gitt krefter til å føre slektene videre. For de aller fleste av havets skapninger er livet fullt av farer, og den som er jeger i det ene øyeblikket kan fort være bytte i det neste. I døden er de likevel like, og alle en naturlig del av livets kretsløp.
