Du har kanskje sett dem på TV, eller lest om opplevelsene deres på den populære bloggen NKML.no? Har du vært på Gulkroken har du i alle fall lagt merke til dem. Det er faktisk ikke til å unngå. Men hvem er egentlig Nidaros kystmeitelag? Her er historien…
Av: Endre Hopland
Det er ikke uvanlig at det er i studietiden langvarige vennskap mellom mennesker blir knyttet, og naturlig nok er det ofte felles interesser som fører folk sammen. Slik var det også for Arve Lynghammar fra Røldal og Irvin Kilde fra Tønsberg. De to var studenter ved NTNU midt på 2000-tallet, og siden begge likte å fiske ble det raskt til at mye av fritiden gikk med langs svaberg og bredder i hverandres selskap. I dag beskriver Kilde disse turene som «halvhjertede ørret- og torskeøkter», men det er likevel ingen tvil om at disse var viktige som ballast da det som etter hvert skulle bli Midt-Norges eneste, frittstående sportsfiskeforening med hovedvekt på arts- og specimenfiske skulle dannes.
Midt på 2000-tallet var ikke folk på Facebook, men Fiskersiden og forumet her var i ferd med å bli virkelig stort. Lynghammar og Kilde var begge ivrige brukere, og det tok ikke lang tid før artsfisket de drev på med lenger sør i landet fattet deres interesse. Snart var det bare artsfiske det handlet om blant studentene også, og nattlige økter etter havmus på Børsa og hvitting på Trolla ble plutselig helt vanlige aktiviteter. Flere andre av Trondheims sportsfiskere kastet seg på den samme artsfiskebølgen, og ofte var det store delegasjoner som reiste på fisketur sammen.
Mest ivrig av dem alle var Christer Gjøvaag og Simon Wold Aune. Sistnevnte var også NTNU-student, mens førstnevnte fremdeles gikk på videregående. Sammen med Lynghammar og Kilde fisket de mye og målrettet etter nye arter i denne perioden, og etter hvert bestemte de seg for å danne en egen klubb. Sent i 2007 ble Nidaros kystmeitelag (NKML) stiftet, og det er her historien begynner.
Møtet med Løgnin
Enhver forening med respekt for seg selv har klare retningslinjer og statutter. NKML hverken er eller var noe unntak. Første volum av NKML-statuttene er datert 10.12.2007, og viser tydelig hva foreningen skal jobbe for. Se bare her.
Nidaros kystmeitelag har som mål og fremme følgende:
- 3.1. Mangfoldet innen sportsfiske, i særdeleshet kystmeite, ferskvannsmeite, havfiske og mikromeite.
- 3.2. Respekt for alle former for sportsfiske, herunder fluefiske.
- 3.3. ”Fang og Slipp”, der mulig.
- 3.4. Ny kunnskap om arters utbredelse.
– Som en ser hadde vi både ambisjoner og selvtillit i orden allerede den gang, og vi hadde da også flere fine år med mye fiske og stadig voksende artslister, erindrer Kilde i dag.
Parallelt dro de fire karene også med seg en annen NTNU-student, nemlig Sverre Magnus Selbach.
– Han hadde Arve og jeg kjent igjen i gangene på Gløshaugen, etter å ha lest alle rapportene han hadde lagt ut på Fiskersiden. Sammen med Hugo Kystvåg var han en av pionerene innen meitefiske i Trondheim, og han var aktiv allerede fra 2005. Han fikk blant annet heltestatus på Fiskersiden for svarthåklaff fra land, og ikke minst var han først ute med mortfisket i Bymarka, forteller Kilde.
På denne tiden gikk det mye i kystmeite, både i Trondheimsområdet og nordover mot Namsos. Her ble NKML-karene også kjent med nordfylkets artsfiskere, med Vilhelm Skilhagen, Jim Frode Rygh og Trond Reitan i spissen.
– For sikkerhets skyld fikk jeg spisskate på min første tur til Løgnin, og om jeg ikke var hektet på sære arter før, så ble jeg det definitivt da, sier Kilde, og forteller videre om mange minneverdige turer med blant annet tokiloshvitting, kveite, piggskate og havmus.
– Vi gikk også mer og mer over til båtfiske, både fra Sverres gummibåt og ellevefoteren de leide ut på bensinstasjonen i kanalen. Blåkjeftkoden ble raskt knekt, og vi fikk også mye lange, brosme, kolmule og annet som var moro den gangen. I sommermånedene lærte SMS oss mortfiske, og vi høstet stor suksess med det. Fellesferiene i disse årene gikk stort sett med til artsturneer til Østlandet og Vestlandet, og i 2008 fikk vi også muligheten til å bli med på håkjerringfiske med Frederic Kullin. Og for en tur det ble. Dette var virkelig good times, sier han.
Nytt blod
Tiden gikk, og etter hvert begynte ting å skli litt ut. Gjøvaag flyttet til Ålesund for å studere, mens artsfiskeinteressen til Wold Aune dabbet av.
– Vi tre gjenværende fisket fremdeles mye, men NKML var litt i bakgrunnen. Så, i 2009, kom en ny figur inn i artsmiljøet, nemlig Carl Oscar Raphaug. Ikke lenge etter kom Bjørn Florø-Larsen på banen. Han hadde også vanket i gangene på Gløshaugen, og hadde litt av den samme ærefrykten for Arve og meg som vi hadde for Sverre tidligere. Men det var det jo ingen grunn til, og snart både fisket vi sammen og tilhørte den samme sportsfiskeforeningen, forteller Kilde.
Med nytt blod i rekkene var også iveren rundt NKML større enn noen gang, men i 2011 flyttet Lynghammar til Tromsø for å ta doktorgrad, og dermed gikk fokuset hans mer over på forskning enn fisking. Samtidig var artsfiske på vei opp og frem i Trondheim.
– Vi som var igjen måtte klare oss uten Arve, men artsmiljøet vokste likevel videre, og det var mye liv og røre i byen. Vi bestemte oss også for å prøve å samle de ivrigste, og fra 2011 til 2013 tok vi inn flere lovende personer i foreningen. Dette har resultert i de 13 medlemmene vi er i dag, og det er ingen tvil om at nesen er vendt fremover, sier Kilde, som nå selv har flyttet fra Trondheim til Stavanger, men som fremdeles er svært aktiv i NKML.
Utenom Kilde selv består Nidaros kystmeitelag i dag av Thomas Tofte, Adam Andrén, Vegar Seljestokken, Sigve Arntzen, Sindre Bøe, Frank Sande, John Olav Florø-Larsen, Sven Jørund Kolstø, Adrian Kilde, Bjørn Florø-Larsen, Sverre Magnus Selbach og Carl Oscar Raphaug. Foreningen har fremdeles base i Trondheim, men de 13 medlemmene har en geografisk utbredelse som inkluderer mye av den norsk kyststripe. En drammenser, to tønsbergensere, tre rogalendinger, to sunnmøringer, fire trøndere og faktisk også en svenske utgjør i dag medlemsmassen.
NRK-suksesser
Sammen med Kilde er det siddisen Bjørn Florø-Larsen som er mest aktiv i foreningsarbeidet. Selv om han ikke var med fra oppstarten av, har han lagt liv og sjel i NKML siden sitt inntog tilbake i 2010 og han har aldri lagt skjul på at han er stolt av å bære logoen med de fire bokstavene. Florø-Larsen er også helt klar på at NKML nå har fått et så stort navn i det norske sportsfisket at medlemmene må se på seg selv som ambassadører for artsfisket i kongeriket.
– Først og fremst er vi en kameratgjeng som liker å fiske, men det vi som forening ønsker å gjøre fremover er å fremme kunnskap om artsmangfoldet vårt, og fortsette å være ambassadører for artsfisket. Det blir formidling gjennom vår vanlige aktivitet på bloggen, nå med mer fokus på film, og ellers gjennom foredrag og forskjellige eventer. Vi skal også gripe muligheter som dukker opp gjennom større medier, slik at vi kan få artsfisket ut til så mange som mulig, sier en alltid like engasjert Florø-Larsen.
Både han selv og flere andre fra NKML har allerede medvirket i flere NRK-programmer, blant annet «Newton» og «Ut i naturen». Enkelte av medlemmer av foreningen, spesielt Florø-Larsen senior, er også til stadighet å finne i saker på landets mange nettaviser, og da oftest med en helt spesiell fangst å rapportere om.
I artsfiskemiljøet blir det praktisert møysommelig listeføring, og de aller fleste av artslistene til fiskerne er samlet på forumet til Fiskersiden. Nå kan en selvsagt aldri være sikker på at alle som driver med artsfiske fører opp sin liste her, men oversikten gir i alle fall en meget god pekepinn på hvilke arter som faktisk er tatt på stang i Norge. I de Fiskersiden-registrerte listene er det i skrivende stund notert hele 150 arter, og 13 av listene inneholder mer enn 100 forskjellige fiskeslag. Medlemmer av NKML innehar de fire øverste plassene i sammendraget, med Irvin Kilde sine 118 arter på topp. At det ligger utrolig mange fiske- og planleggingstimer bak slike lister er unødvendig å skrive for mye om.
Alle arter er verdifulle
Florø-Larsen mener mye har skjedd i NKML siden oppstarten for snart åtte år siden, og han har stor tro på at utviklingen bare vil fortsette i riktig retning.
– I 2007 var Nidaros kystmeitelag en kompisgjeng som ønsket å ha et felles flagg å fiske under. Selv om verdiene for så vidt er de samme i dag, har vi også blitt noe mer. I takt med inntoget til sosiale medier og bedre teknologi, har vi også blitt langt bedre på formidling. Etter at vi ble en registrert forening og medlemstallet økte, er det vel også fair å si at vi ble en ganske rar gjeng med mye utskudd av personligheter, men jeg føler vi har gått fra å være en ren kompisklubb til å bli en formidlingskanal innen vårt felt, sier han.
I NKML er alle arter verdifulle og aktuelle targetfisk, selv om den gjengse oppfatning av at ørret, laks og torsk er guds gave til sportsfiskeren ikke får stående ovasjoner i foreningslokalet.
– Jevnt over er fiske-Norge for ensformig, men jeg synes jeg ser en klar endring. Jeg jobber i forvaltningen til vanlig, og denne er stort sett er rettet mot laks og ørret. Likevel ser jeg en klar interesseøking og bevissthet rundt andre arter blant kollegaer rundt om i landet innen mitt fagfelt. Det er også flere og flere som ønsker at vi skal stille opp og holde foredrag om det vi driver med, nå sist under Oslofjordkonferansen, der tilbakemeldingene fra publikum var fantastiske. Dette handler jo selvsagt om opplysning og hva folk faktisk vet. Straks en kan noe om noe, blir det mye mer interessant. Det er klart en ikke reiser ut for å fiske berggylte om en ikke vet hvordan, og har lært at det eneste som gelder er ørret, sier Florø-Larsen, og legger til at det fremdeles er mye å gå på.
– Jeg tipper det er en stund til målrettet tangbrosmefiske tar helt av på nasjonalt nivå, men at interessen for arter uten fettfinner øker, det er helt klart positivt for det norske sportsfisket. Løgnin-NM har allerede blitt en slager, og jeg får også mange spørsmål rundt både vindusfiske og dypvannsfiske. Det viser at folk er nysgjerrige. Stor fisk og visuelt fiske er noe alle fiskere kan like, uavhengig av art, sier han.
Humorfundament
Florø-Larsen er, som så mange andre av sine klubbkamerater, en kar som snakker rett fra leveren, og selv om han er dønn seriøs i hobbyen sin, er det også mye humor og sprø påfunn med i deigblandingen. NKML tar unektelig mye plass, spesielt når de ferdes i flokk, og det er ingen statshemmelighet at ikke hele fiske-Norge er blodfans av gjengen med de gule genserne.
Listen over tilhengere er likevel mye lengre enn motpolen, og de aller fleste som har hatt kontakt med de 13 vil kunne skrive under på at foreningen består av veldig trivelige folk som er i besittelse av enormt mye kunnskap de villig deler vekk. I jantelovstyrte Norge er det ofte farlig å mene eller kunne for mye om noe, men heldigvis er det også mange som mener at både Jante og loven hans kan ta seg en bolle. Der det ikke er rom for tøys og påfunn, der blir det ne,lig fort kjedelig.
I Nidaros kystmeitelag går seriøsitet og kødd hånd i hånd. Den interne lingoen, som gjerne går på en blanding av trøndersk og svensk ispedd skarre r-er og bløte g-er, er ikke enkel for en utenforstående å forstå, og i festlig lag får stort sett de aller fleste passet sitt påskrevet. Ikke alle tåler dette like godt, men det gamle NKML-slagordet «etterligning er cred» forteller egentlig det meste om seriøsiteten i det hele. Humor er nemlig en viktig del av fundamentet til foreningen, for fiske skal først og fremt være moro. Og en får som kjent ikke mer moro enn en lager selv.
Morten i bymarka
Dette blir behørig eksemplifisert av Sverre Magnus Selbach, populært kalt SMS. Selbach ble altså NKML-medlem nummer fem, og er sånn sett en av veteranene i foreningen. Han er krystallklar på hva et medlemskap i NKML har gitt ham.
– Mye champagne, sprut gale fiskekamerater og mange bra turer med gode tips, sier han, og poengterer samtidig at den varme følelsen av fellesskap han får av å få lov til å være en del av den nye vinen i det norske sportsfisket er noe han setter pris på.
– Jeg hadde jo prøvd meg på alt fra kutlinger til håkjerring før NKML kom inn i bildet, men fisket har blitt mer sært med foreningen, spesielt hva mikrofiske og satsing på dypt vann angår, sier han.
NKML har mange med et godt hode i rekkene, men Selbach er selve hjernen over hjernene. Han er av typen som ler av vitsene til Sheldon Cooper lenge før Leonard har forklart dem for Penny, og han jobber til dagen med ting folk flest ikke hadde forstått om de så hadde brukt hele livet på det. Også i fisket sitt er han ekstremt systematisk og beregnende, og avhandlingen hans om mortfisket i Bymarka i Trondheim er nesten skremmende lesing. Det er likevel vanskelig å være i nærheten av doktoren, som han også kalles, særlig lenge uten å begynne å le. Humoren er tørr som en pakke gamle Mariekjeks, men ler gjør du like fullt. Se bare for deg det som ifølge ham selv var scenariet der han ble tatt opp som ridder av Nidaros kystmeitelag:
– Ja, det var litt av en dag, du. Vi hadde en lukket seremoni der jeg drakk rekespray fra en torskeskalle og lovet evig troskap til Abbu. Det var hardt, men det måtte gjøres, og jeg er glad for at jeg stod distansen, forteller han.
Ponnier i en blomstereng
Som en av NKML-erne med lengst fartstid, har Selbach opplevd foreningen som både liten og stor. På spørsmål om han mener det var et riktig valg å utvide til 13 mann, er han ikke i tvil.
– Utvilsomt en bra avgjørelse. Flere folk betyr flere ideer, mer erfaring og et viktig skritt på veien mot verdensherredømme. Vi har jo fått med både møringer, juniorer, lillebrødre og storebrødre siden jeg ble medlem, og vi representerer nesten et demografisk gjennomsnitt. Det er ikke verst, sier han.
Sin egen rolle i foreningen mener han er veldig definert. Selbach omtaler seg selv som champagneekspert, gamling, feriefisker, fjerdefender og mortguide. NKML som forening har han langt høyere tanker om og forventninger til.
– Først og fremst mener jeg NKML skal bidra med mye jazz i fiske-Norge, men i sjeldne, gylne øyeblikk har vi jo tidligere vist at vi også kan knekke koder på nye arter. Særlig Bjørn og Irvin har jo også stått på med formidling av artskunnskap gjennom TV og foredrag, og bidrar dermed til å spre kunnskap om variert sportsfiske og hvor mange forskjellige muligheter som ligger i hobbyen vår i Norge. De gjør en viktig jobb, påpeker han.
Selbach har i dag 116 forskjellige arter i norske farvann. Antagelig har han hatt den lengste artslisten i landet over lengre perioder, og selv om han nå er forbigått med en art og to av noen av klubbkameratene, er han klar på at det ikke er snakk om noen rivalisering innad i foreningen.
– Om noe så er det heller et samarbeid, gjensidig guiding og utveksling av erfaringer som gjelder. Det er klart Irvin og jeg har knivet litt om flest arter opp gjennom årene, og Florø-Larsen-brødrene gjør jo det samme, men det er 99 prosent samarbeid. Etter at Irvin ble småbarnspappa og en myk mann har rivaliseringen innad i NKML også blitt like bløt som den er blant ponnier i en blomstereng, bedyrer Selbach, som ellers stort sett fisker i sommerferien og for øvrig lever etter mantraet «Kopier Karleif og gjør som JOFL sier».
Poeten fra Sunnmøre
Blant den ferskere garde NKML-ere finner vi Sindre Bøe. Som mange av sine klubbkamerater har også han vært aktiv på Fiskersiden i mange år, og de rasende festlige rapportene hans, ofte om fangster av svært laber kvalitet, har vært et av kjennemerkene hans hele veien. Da han flyttet til Trondheim for å studere for et par sesonger siden, kjente han som norske artsfiskere flest allerede til NKML.
At han skulle bli medlem i foreningen hadde han derimot ikke sett for seg. Det første møtet med resten av gjengen var for sikkerhets skyld på det årlige NKML-julebordet, og da han ikke tok skrekken av denne kvelden, ble det umiddelbart klart at nokså unge Bøe kunne være en god tilvekst til foreningen. På spørsmål om hvordan hans eget fiske har forandret seg etter innmarsjen i Nidaros kystmeitelag, er Bøe klar på at før og nå er to forskjellige verdener.
– Fisket har definitivt blitt mer allsidig. Jeg har blant annet rotet meg ut i ferskvann ved mer enn en anledning, noe som ikke er vanlig der jeg kommer fra. Det er kanskje ikke så rart, da Sunnmøre er ikke kjent for sitt store utvalg av ferskvannsfisk. Ellers har jeg, ironisk nok i et meitelag, oppdaget shad. Delvis under tvang. Jeg har også lært utrolig mye, og kanskje mest av alt sett verdien av å reise en hel gjeng på fisketur sammen, og gjerne på litt lengre turer. Jo flere, jo triveligere, og ikke minst blir det større sjanse for det Bjørn kaller jazzfisk, forteller han.
Alle som følger bloggen til Nidaros kystmeitelag vet at her dukker det opp mye nerdestoff. Uansett hvordan en vrir og vender på det er nemlig dyptgående avhandlinger om artsbestemmelse av fløyfisk kontra liten fløyfisk, uer kontra lusuer og sandkutling kontra leirkutling for de spesielt interesserte. Dette er ifølge Bøe en bevisst strategi.
– Vi har lenge diskutert at vi skal ha en mer opplysende vinkling på bloggen vår, og der har vi tatt grep. Det kommer også til å bli mer «how to» og biologi inn i fangstrapportene i tiden som kommer, selv om vi allerede har blitt bedre på det. Det jeg likevel mener vi er absolutt best på, er å formidle galskapen og iveren i den fiskedisiplinen vi utøver. Jeg tror det er mange i Norge som har fått øynene opp for artsfiske, og når en ser at det går an å bli hysterisk glad over en panserulke, fly på langs av landet på en dags varsel for å fiske mulle eller drive midtfjords i timevis i gummibåt etter skolest på 300 meters dyp, kan nok dette inspirere noen og enhver, sier Bøe, som i foreningshegemoniet ellers plasserer seg selv et sted mellom skald og «han som henger litt etter på artslistefronten».
Haifiskeren fra Karmøy
Også Sven Jørund Kolstø tilhører det som fremdeles kan kalles nytt blod i NKML-sammenheng. Han har riktignok vært hangaround i NKML-kretser ganske lenge, men det er først de siste årene han har vært medlem. Kolstø er opprinnelig fra Karmøy, og sammen med Florø-Larsen junior og senior, tilhører han da altså Vestlandsalibiet til Nidaros kystmeitelag. At vestlendinger flest har fantastisk humor er noe alle vet, og det er en Kolstø i storform som velvillig forteller om sin tid i NKML og sine bragder på fiskefronten.
– Den største forskjellen på Sven før og etter NKML er nok at jeg tidligere kunne nyte en tur på måfå etter hva som enn måtte befinne seg i fjorden. Nå er jeg avhengig av å i det minste ha en plan om hva som skal fanges. Jeg vil likevel påstå at alt har blitt endret til det bedre, og det er sikkert feil, så da er jeg vel på rett vei, sier Kolstø.
Selv mener han at NKML sin viktigste oppgave i sportsfiske-Norge er å beskytte konge og fedreland mot bjørnen i øst.
– Det betyr i klartekst at Bjørn altså ikke må flytte østover, for jeg er helt sikker på at det vil gå ille utover både kongen og hovedstaden. Og NKML, da. Vi trenger Bjørn i Trondheim, bedyrer han.
Sven har alltid likt å fiske, men etter at han ble en del av NKML har han også begynt å sette seg konkrete, fiskerelaterte målsetninger.
– I fjor var målet å få færre svarthå. Det tror jeg faktisk jeg innfridde, men bare ved å få tilsvarende mange flere hågjel. Mitt første mål for året er dermed å få færre hågjel. Dette har allerede gitt effekt i inneværende år, i form av flere svarthå. Kall det gjerne en ond sirkel. Ellers håper jeg på stor kveite en gang i livet, og siden alle herbergene er fulle skal jeg prøve meg på den i Saltstraumen snart, forteller han.
Som den observante leser sikkert har fått med seg varierer innvielsesritualene i Nidaros kystmeitelag nokså voldsomt. Kolstø sitt var derimot, i alle fall ifølge ham selv, nokså normalt.
– Jeg ble medlem på det jeg ble fortalt var den vanlige måten. Jeg tilbrakte henholdsvis en måned som au pair for Irvin og Mari (Kildes bedre halvdel), en måned som fiskesloansvarlig for Bjørn og en måned som undervisningsassistent for Sverre. Etter disse tre månedene kom den virkelige prøven, nemlig julebordet. Å oppleve dette unner jeg ikke min verste fiende. Overlever man julebordet tror jeg man automatisk medlem, forteller han.
På et litt mer seriøst plan kan Kolstø ellers opplyse om at han er takknemlig for å være i en fiskeforening som sitter på så mye dyktighet og kunnskap. Selv mener han at han bidrar med balanse.
– For å si det slik så er nok Bjørn en hvassere fisker enn meg, men på den andre siden vinner jeg i Settlers. Slik oppnås balanse, yin og yang og alt det der. Slikt er viktig i alle grupper, sier han.
Jesus og disiplene
De aller fleste NKML-medlemmene er mellom 25 og 35 år gamle, men ytterpunktene er mye eldre og nokså mye yngre. Vegar Seljestokken utgjør sammen med Sigve Arntzen junioravdelingen i foreningen, men det er bare i antall vintre. Fiskemessig står de nemlig ikke tilbake for noen, og spesielt Vegar er såpass dedikert at han allerede nå «tar fri» fra skolen for å overnatte under åpen himmel, i 30 centimeter overvann på rotten sjøis, på jakt etter fisk folk flest ikke vet finnes. Selv synes han medlemskapet i Nidaros kystmeitelag er stor stas.
– Da jeg jeg ble medlem av NKML havnet jeg i en gjeng spekket med kunnskap, erfaring og guts, og slikt gjør noe med en. Horisonten utvidet seg plutselig, og selv om jeg definerte meg selv som artsfisker før jeg ble med i NKML, var det jo dette mye på grunn av påvirkning fra miljøet her i byen, i tillegg til gjengen på Fiskersiden. At jeg nå i litt større grad enn før fisker med konkrete mål for øye, med både arter, perser og NM i sportsfiske i tankene, har nok mye å gjøre med miljøet jeg har havnet i. Det viktigste er likevel at jeg fisker sammen med en knallkjekk gjeng med mye kompetanse og vilje til gutsing, og disse kan jeg takke for mange gode fiskeopplevelser de siste årene, forteller han.
Hverken Seljestokken eller Arntzen var myndige da de ble medlemmer i NKML, og de ble da også spart for rituelle julebord med mye champagne og gullflak.
– Som ung og ikke minst velig nysgjerrig sportsfisker i Trondheim hadde jeg litt kontakt med karene i årene før jeg ble med. Det var Carl Oscar som tok meg med på min første kystmeitetur på Storsand en gang i tiden, og ettersom Sigve og jeg ble eldre og nok bittelitt dyktigere, fikk vi også bedre kontakt med NKML-gjengen. En morgen i desember 2012 poppet det inn en SMS fra Irvin der det stod: «Vanker NKML-medlemskap om du er interessert». Det var jeg selvsagt, forteller han.
Et medlemstall på 13 mann passer Nidaros-karene bra. Jesus og hans disipler var nemlig også 13 mann, og selv om interessene til de to entouragene er nokså langt fra hverandre, er dedikasjon et viktig stikkord i begge leirer. Og dedikasjonen til Nidaros kystmeitelag er det ingen som kan si noe på. Ei heller resultatene. Det er garantert ikke siste gang du leser om denne gjengen…