Kanskje det viktigste du som sportsfisker gjør med hobbyen din er å inkludere andre. Ta med deg både dine egne og andres unger på fisketur, er min innstendige oppfordring.

Av: Ole-Håkon Heier

Det burde nesten være en menneskerett å ha prøvd å fiske. Gjennom arbeidet mitt som fylkessekretær i NJFF Østfold har jeg etter hvert fått mye erfaring med å ta med barn på fisketur, og ikke minst en oppfatning av hvordan det står til med sportsfiskekunnskapene hos barn og unge i dag. I tillegg har jeg egne barn som nå er syv og ti år gamle. Her får du noen tips om hvordan du gjør ditt for å så spiren til neste generasjon sportsfiskere.

En ikke ubetydelig andel av de vi tar med på tur i NJFF har faktisk aldri fisket i det hele tatt. Jeg tviler sterkt på om vi hadde opplevd det samme for 40-50 år siden. Da jeg vokste opp på 80-tallet kan jeg ikke huske annet enn at i alle fall alle gutta i klassen hadde fisket, og en del fisket også mye.

Foreldreansvar

Undersøkelser bekrefter at dette stemmer. Rekrutteringen til denne beste av hobbyer har krympet de siste tiårene. Nå skal det sies at det fortsatt er to millioner norske menn og kvinner som fisker minst en gang i året, men den negative trenden er tydelig.

Så hvordan bøte på det? Man kan skylde på at det er et mye større utvalg av alternative fritidsaktiviteter i dag, eller at data, spill og TV stjeler mye av de unges tid. Joda, det kan stemme. Men da peker jeg igjen på det faktum jeg selv har opplevd, nemlig at en stor andel barn og unge aldri en gang har forsøkt å fiske. Derfor: Ta med ungene ut på fisketur!

Når det er en stor andel av dagens unge som ikke en gang har forsøkt å fiske, er dette fordi foreldre eller andre familiemedlemmer ikke har tatt de med på tur. Joda, jeger- og fiskerforeninger og andre gjør en stor innsats for å få de unge ut med fiskestang, men til syvende og sist vet vi at familien er nøkkelen til å rekruttere kommende sportsfiskere.

På veien skal du få noen gode tips, men først: Er du selv usikker på hvordan du skal fange en fisk, spør noen du kjenner om hjelp. Du kjenner helt sikkert noen som du vet fisker en del. 10 prosent av oss fisker jo ti turer eller mer i året. De fleste sportsfiskere er ikke leie å be om du spør om å få bli med en tur.

Så til de konkrete tipsene:

* Få fisk! Dra et sted hvor barna faktisk får fisk. Størrelsen på fisken betyr ingenting til å begynne med. Det er action som er saken. Fisk etter arter som mort, abbor og småørret i ferskvann eller hvitting, kutlinger, makrell eller gylter fra kaien i sjøen. Det er enkelt og det gir fisk.

* Ikke tenk på å fiske selv. Alt fokus må være på ungene, og dine fiskebehov får du fylle senere. De må lære seg alt fra scratch, og jeg skal love deg at du har hendene fulle dersom du har med deg to nybegynnere. Det blir mye snørevaser som må ryddes opp i, for å si det slik.

* Gi ungene skikkelig fiskeutstyr. Ikke la de begynne sin karriere med en dårlig Snoopy-stang, men bruk en skikkelig stang. En toppknytt stang er som regel aldri feil under meitefiske. Bruk en åpen haspelsnelle fremfor en lukket, det lærer de seg like fort.

* Lag en skikkelig tur av fisketuren. Ta deg tid til å kikke på planter og dyr sammen med barna, gå på bruer, kast stein i vannet (helst på slutten av turen), ta med primus og lag mat i det fri, eller ta med akebrett eller finn på noe moro med snøen eller isen på vinteren.

* Akvarium er en sikker vinner. Putt fiskene oppi og se hvordan de oppfører seg i vannet. Å bruke en finmasket håv til å fange andre vanndyr er moro. Hva spiser fisken? For ungene er det helhetsopplevelsen som teller, ikke bare selve fisket. Er det ikke det for deg også?

* Start opplæring i riktig behandling av fisken fra tur nummer en. Får dere store fisker, så behandle de forsiktig, sett de ut igjen og forklar hvorfor. Hvorfor? Jo, fordi store fisker er sjeldne, de er mindre eller ikke egnet som mat, de er viktige for å spre godt arvemateriale videre og kanskje du eller en annen fisker får gleden av å fange samme storing en gang til, bare enda større!

* Får dere, som oftest er tilfelle, små fisker kan dere prøv å lage mat av de uansett hvilken art det er. Ta deg gjerne god tid under rensingen, og forklar om fiskens organer. Mageinnhold er alltid et høydepunkt.

* Dra hjem når ungene begynner å bli forsynt. Det er ingen grunn til å presse videre når ungene gir uttrykk for at de har fått nok. Det er jo bare å ta en ny tur senere. Dessverre er det slik at et dårlig minne fra en fisketur sitter bedre enn to bra. Sier ungene at de vil hjem eller ikke vil fiske mer, så gi dere.

En ung mortfisker

Til slutt en liten selvopplevd fiskehistorie fra den sommeren min sønn Jacob var seks år gammel. En fin høysommersettermiddag spurte jeg om vi skulle ta oss en fisketur, og han svarte ja. Jeg hadde på forhånd tenkt på en fin plass der det var mye mort. Det var bare en timinutters kjøretur hjemmefra, og en timinutters spasertur i tillegg. På vei til plassen fortalte jeg at jeg regnet med at det var bra med mort der, og Jacob ville ha en fiskekonkurranse. Vi ble enige om at den som fikk den største fisken skulle få en potegullpose i premie, som skulle spises neste helg.

Vel fremme rigget vi opp stenger sammen, blandet fôr sammen og Jacob fikk fôre etter litt anvisninger fra meg. Så fikk jeg fiske litt inntil de første nappene kom. Mens vi ventet på at fisken skulle kommer, gikk Jacob bare rundt og kikket litt på det som var å kikke på i nærområdet. Han fikk ta første fisken, og fortsatte å dra opp fisk inntil han syntes at det var min tur. Da hadde han allerede fått et par ganske bra fisker på rundt 200 gram. Jeg slet med å toppe disse, men han sa jeg måtte fiske videre. Han syntes nok litt synd på meg, siden han hadde fått de tre største. Men etter hvert ville han prøve litt igjen.

Det tok ikke lange tiden før han kroket en solid mort, og jeg måtte hjelpe han litt med anvisninger på kjøringen, mens jeg fikk hentet håven. Morten veide solide 440 gram. Det er på ingen måter noen dårlig mort, og det passet jeg på å understreke. Vi tok mange bilder av fisk og fisker. Det er herlig å se på bildet hvor stolt og fornøyd han er med denne fisken. Etter dette insisterte han på at jeg måtte fiske mer, da han nå syntes at han hadde gjort det skikkelig bra.

Etter halvannen time ga vi oss for dagen. Det var en stolt gutt (og pappa) som kunne fortelle mamma om storfisken da vi kom hjem, og viste frem bilder. Og helga etterpå ble det potetgull.

Da gjenstår bare å be dere innstendig om å legge ned en innsats for å skape neste generasjon sportsfiskere. Jeg ønsker skitt fiske!